Studentene ved HiB i Bergen oppfordrer kollegaer i Sogn og Fjordane til å se fremover mot positive effekter av en fusjon.
Studentene ved HiB i Bergen oppfordrer kollegaer i Sogn og Fjordane til å se fremover mot positive effekter av en fusjon.

På tide å se fremover

Publisert

Redaktør i studentavisen Røynda, Kristoffer Skarstein, tar i et innlegg publisert av På Høyden den 24. mai et prinsipielt standpunkt mot fusjon. Dette bidrar til å skape et feilaktig bilde av både fusjonsplattformen og av prosessen som helhet.

Skremselsbildet Skarstein tegner i sitt innlegg er i stor grad besvart av fusjonsplattformen, noe som sannsynligvis er grunnen til at de tre høgskolestyrene var positive til det som ble lagt frem. Gjennom en åpen, løsningsorientert og dialogbasert prosess er studentenes interesser ivaretatt – noe Skarstein ser bort ifra i sitt innlegg.

Ingen kan se i krystallkulen hva fremtiden vil bringe, men det er liten tvil om at fusjonsplattformen tar høyde for Skarsteins bekymringer og studentenes viktige saker. Da er det på tide å argumentere saklig, fremfor prinsipielt.

Skarstein trekker blant annet frem at styret ved HiSF tidligere har stilt seg negativ til fusjon, og at det er KD’s oppnevning av eksterne representanter i det nye styret som er årsaken til at pipen nå har fått en annen lyd. Det er et billig argument å insinuere at det er oppnevning av nye styremedlemmer som er årsaken til at HiSF nå er en del av fusjonsprosessen. De internvalgte representantene på HiSF er nå, som før, i flertall. En fusjonsavtale kan dermed aldri bli vedtatt dersom de interne stiller seg imot. Så vidt oss bekjent har det dessuten vært et mindretall mot fusjonsforhandlinger i HiSF-styret, også blant de interne.

I interimsstyret legger fusjonsplattformen opp til at HiB skal ha seks representanter, hvorav to er eksterne. HSH og HiSF skal ha tre hver, hvorav én er ekstern. Det siste medlemmet blir som følge av ny styringsmodell, ekstern styreleder. Avhengig av hvordan du måler studenttallet, har HiB bortimot seksti prosent av volumet i en ny høgskole. Allikevel har det hele veien vært full enighet om at representasjonen i styret skal fordeles slik at HiB har like mye å si som HSH og HiSF.

Hvordan dette kan vinkles til at HiB forhandler med en «vi er størst, vi tar ikke hensyn»-mentalitet blir derfor vanskelig for oss å forstå.

Dette vitner heller om en gjensidig velvilje fra de involverte partene til å finne gode løsninger hvor alle blir hørt.

Hva angår innholdet i fusjonsplattformen kjenner vi oss ikke igjen i at den ikke er godt nok definert. Det er viktig at interimsstyret får muligheten og friheten til å finne gode løsninger etter hvert som en ny høgskole tar form. Det er noen ting som absolutt må drøftes i forkant av en fusjonsavtale, og det noen ting som best avgjøres i den videre prosessen. Fusjonsplattformen, slik den foreligger, definerer godt en grovskisse av hvordan en ny institusjon vil se ut, uten at den hindrer interimsstyret i å finne nye og gode tilpassede løsninger.

Det er viktig at interimsstyret får muligheten og friheten til å finne gode løsninger etter hvert som en ny høgskole tar form

Videre trekker Skarstein frem at HiSF scorer høyt på studenttilfredshet og gjennomføring. Det er utelukkende positivt, men man må også betrakte andre faktorer dersom dette skal brukes som et argument mot å fusjonere. For det første må det nevnes at HiB har en noe annen utdanningsportefølje en HiSF, hvor det største fakultetet er ingeniørfag. Tradisjonelt sett har disse fagene høyere frafall en gjennomsnittsstudiene, men her er HiB blant landets beste. Gjennomføring og frafall er allikevel en styrke HiSF tar med seg inn i en eventuell fusjon, og som potensielt kan gjøre HiB og HSH enda bedre i en nyfusjonert høgskole.

For det andre er den kommende utvidelsen av lærerutdanningen et viktig moment i fusjonsplattformen, og et svært godt eksempel på hvorfor 1+1+1=4. Vår oppfatning er at de tre fusjonspartene vil trekke ulike styrker inn i en fusjonsavtale. HSH er gode på tilpasset studieløp, HiSF best i landet på trivsel og gjennomføring, og HiB er selvakkrediterende innen lærerutdanning. Mye ligger til rette for at Vestlandet kan skryte på seg å ha Norges beste lærerutdanning dersom vi klarer å gjennomføre en vellykket fusjon.

Det momentet vi håper vil veie tyngre i en fusjonsprosess er de faglige gevinstene. Større fagmiljø gjør det enklere for de faglig ansatte å samarbeide, utvikle seg og lære av hverandre. Det gjør også at dersom du som student skulle komme til å benytte deg av den «åpne døren» for å stille et spørsmål som er så bra at din foreleser ikke kan svare på det, så er det plutselig mye større sannsynlighet for at han eller hun har en kollega som kan noe om akkurat det emnet og vil hjelpe deg. HiB har de siste årene hatt en klar universitetsambisjon som følger en stigning innen andel førstekompetente. I dag ligger denne andelen på omlag 50 prosent. Andelen førstekompetente har mye å si for utviklingen av fagmiljøene, som igjen kan resultere i økt kvalitet på utdanning og undervisning. Samtidig legger plattformen opp til en profesjonsrettet profil, hvor et bredt spekter av kompetanse i organisasjonen blir nødvendig for å drive utdanningene.

Vi deler heller ikke Skarsteins bekymring for at fusjonsprosessen skal ende med utstrakt bruk av fjernundervisning. Fusjonsplattformen legger opp til at alle ansatte er garantert å beholde jobbene og arbeidsstedet sitt. For studentene blir dette en garanti for nærhet til foreleser. En av de største utfordringene HiB står ovenfor er arealsituasjonen; Kapasiteten er sprengt både når det kommer til kontorplasser, studentarbeidsplasser, grupperom og undervisningslokaler. Derfor blir det logisk at en ny høgskole må se til Sogndal, Førde, Stord og Haugesund når den skal vokse. Dersom HiB skal fortsette den eventyrlige faglige veksten vi har vært vitne til de siste årene, må det i hovedsak foregå andre steder enn campus Kronstad og Møllendalsveien.

Streaming trenger heller ikke å bli noe annet enn et supplement til de emnene som allerede tilbys. HiB har erfaring med fjernundervisning fra campus i Florø og Kristiansund. Disse campusene eksisterer fordi det lokale næringslivet har etterspurt utdanninger som kan knyttes til næringsklynger. Dette er etter vår mening et utmerket samarbeid hvor det tilbys utdanning der det er behov for det, på lokalsamfunnet sine premisser. På disse campusene benytter de seg av en blanding av streaming og lokal undervisning for å sikre kvaliteten på det som blir undervist. Fokuset har likefullt alltid vært å skape nærhet til vitenskapelig ansatte, og undersøkelser viser at studentene er fornøyd med kvaliteten på emnene der fjernundervisning har vært tatt i bruk.

Samfunnsoppdraget er å levere gode kandidater og forskning til samfunnet – det er her den virkelig store gevinsten i en fusjon ligger

Avslutningsvis vil vi nevne at det også er viktig å se på gevinstene for den største interessenten vår, nemlig samfunnet. Høgskolene skal samarbeide tett med samfunns-, nærings- og kulturliv. Samfunnsoppdraget er å levere gode kandidater og forskning til samfunnet – det er her den virkelig store gevinsten i en fusjon ligger. Gjennom fusjon kan vi levere bedre kandidater, få en tettere relasjon mellom forskningskompetansen og det varierte næringslivet på Vestlandet, og ikke minst tilby en bedre utdanning der folk er. En ny, sterk Høgskole på Vestlandet kan være med å bygge opp og styrke regionen i årene som kommer.