Instituttleder Frode Thorsen håper et nytt fakultet med Kunst- og designhøgskolen og Griegakademiet kan gi bedre rammevilkår. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand
Instituttleder Frode Thorsen håper et nytt fakultet med Kunst- og designhøgskolen og Griegakademiet kan gi bedre rammevilkår. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand

Griegs etterfølgere

Publisert

Dekan Margareth Hagen avslutter sin redegjørelse om HFs økonomiske situasjon med å si at “Grieg kommer til å være en viktig del av UiB også i årene som kommer”. Det kan vel forstås som et positivt svar på leserinnlegget fra 40 lokale og nasjonale komponister, organisasjons- og institusjonsledere der de gir uttrykk for at HF-styret med sitt vedtak trekker ut kontakten på den kreative generatoren som komposisjonsutdannelsen på Griegakademiet er.

Så må jeg minne om at den utlyste førsteamanuensisstillingen i komposisjon, som vi fikk 17 søkere til, dessverre er den andre stillingen som trekkes inn ved Griegakademiet. Den første, en pianostilling som blir ledig utpå våren, forsvant i sluket tidligere i år. Disse to stillingene er knyttet til utøvende studietilbud basert på individuell veiledning. Piano og komposisjon er kjerneområder som har vært, og er, robuste mht. rekruttering, studiepoengproduksjon og studentgjennomstrømming. Å bevare disse stillingene ville derfor vært utgift til inntekts erverv for UiB. Å trekke dem inn vil på sikt svekke HFs økonomi ytterligere.

Komposisjon er en sentral kunstnerisk disiplin ved Griegakademiet som henger tett sammen med de andre utøvende miljøene. Fordi komposisjon tilbys som en retning i det utøvende studieprogrammet har det vært mulig å gi et godt tilbud til studentene med kun én fast vitenskapelig ansatt. 

Komposisjon er tett påkoblet byens kunst- og kulturliv. Vi har mottatt brev fra Bergen kommune v/byråd Julie Andersland. Hun viser til kommunens rullerte Kunstplan 2008–2017, uttrykker bekymring og påpeker at en svekkelse av komponistutdanningen ved GA i neste omgang “vil svekke rekrutteringen av skapende tonekunstnere regionalt og nasjonalt”. I Norge er det kun Norges musikkhøgskole og Griegakademiet som tilbyr BA- og MA-utdanning i komposisjon. I en pågående SAK-prosess (med støtte fra KD) i regi av Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM), har en internasjonal ekspertgruppe uttalt at komposisjonsstudiet ved Griegakademiet, selv om det er lite, “bør eksistere som et viktig alternativ med kompletterende funksjon for det større studiet ved NMH.” (UHR-rapport “Innspill til samspill” 2015). Et Griegakademi uten komposisjon ligger utenfor min forståelseshorisont.

Margareth Hagens redegjørelse avdekker at de økonomiske rammevilkårene UH-sektoren gir for et  humanistisk fakultet – og dermed den fagstrategiske tenkningen og kulturen som utvikler seg som følge av dem, ikke er optimalt for kunstnerisk utviklingsarbeid og musikkstudier av den typen Griegakademiet tilbyr. Dette har undertegnede påpekt på vegne av Griegakademiet i mange år. Vi fikk støtte for dette synet i eksternevalueringen (bestilt av UiB) av Griegakademiet i 2010: Komiteen anbefalte at Griegakademiet bør få direkte finansiering fra Universitetsstyret, slik tanken var da Griegakademiet ble opprettet. Anbefalingen ble ikke fulgt opp, men vi ser på mulighetene for et nytt fakultet ved UiB, basert på en sammenslåing av KHiB og Griegakademiet, som en enda bedre måte å følge opp saken på. Jeg håper et slikt fakultet kan gi oss gode og fremtidsrettede rammevilkår. I et slikt fakultet vil komposisjon være både sentralt og nødvendig.

Den styrkingen av kunstfag som det nye fakultetet representerer kan bli en berikelse også for de estetiske fagene ved UiB og jeg håper derfor på HFs drahjelp i de kommende måneder.