transfer oil and gas to main pipe line
transfer oil and gas to main pipe line

Fakta om forskning for økt oljeutvinning

Publisert

Fakta om forskning i Reservoarfysikk
Forskningsgruppen for petroleums- og prosessteknologi (PPT) ved Institutt for fysikk og teknologi har flere forskningsaktiviteter innen petroleumsforskning. Hovedandelen av forskning for økt oljeutvinning i PPT foregår innen forskningsaktiviteten i Reservoarfysikk, hvor 34 av våre 37 PhD og master studenter har forskningsoppgaver innen følgende 2 forskningsområder:

1. CO2 injeksjon i hydratreservoarer. Energipotensialet i hydratreservoarer representerer i størrelsesorden dobbelt så mye energi som alle kjente forekomster av olje, gass og kull tilsammen i hele verden. Hydrat består av vann og hovedsaklig metangass komprimert til et fast is-lignende stoff. Eksperimentell forskning utført i vår forskningsgruppe viser at ved å eksponere hydrat mot CO2, vil metangass spontant frigjøres uten tilførsel av energi, samtidig som CO2 lagres termodynamisk mer stabilt enn det opprinnelige metanhydratet. Dette utgjør en vinn-vinn situasjon hvor lagring av CO2 som hydrat, uten smelting av metanhydratet, sikrer geomekanisk stabilitet i formasjonen og en unngår uønsket vannproduksjon. Denne utvekslingen er karbon-nøytral, hvert karbonmolekyl i metan (CH4) produsert erstattes av et karbonmolekyl i CO2. Dersom prosessen benyttes til energiproduksjon i gasskraftverk, vil en ved å benytte CO2 fangning i kraftverket med påfølgende re-injeksjon av CO2, etablere mer bærekraftig energiproduksjon.

Vi har eksperimentelt påvist at teknologien fungerer, både i laboratoriet og i 2012 også i en felt-test utført av ConocoPhillips i Prudhoe Bay i Alaska. Konseptet for metanproduksjon med samtidig CO2 lagring er derfor blitt utviklet fra de banebrytende teoretiske termodynamiske vurderingene foretatt av Prof. Bjørn Kvamme i PPT, via eksperimentell verifikasjon og så testing i stor skala i løpet av 15 år. Resultater fra denne forskningen gir muligheter for energiproduksjon i lang tid; Japan som ikke har egne energiressurser vil f.eks. kunne være energiuavhengig av resten av verden i 200 år basert på sine hydratforekomster. Flere andre land som ikke har konvensjonelle energiressurser vil også kunne få dekket sine energibehov i lang tid. Basert på denne forskningen er Norge nå ledende i verden på denne teknologien og norsk industri har gode muligheter for internasjonal satsning på eksport av norsk mer klimavennlig gassteknologi.

2. CO2 injeksjon i oljereservoarer. CO2 er et meget effektivt kjemikalie for økt oljeproduksjon fordi det vanligvis er blandbart med olje. Vår eksperimentelle forskning har bekreftet at dersom CO2 injiseres med mobilitetskontroll ved å danne skum, kan oljeutvinningen økes betydelig. Denne produksjonsmetoden vil samtidig lagre store mengder CO2 i et sikkert reservoar som i millioner av år har holdt fanget olje og gass. Vår forskning viser at verdien av hver volumenhet CO2 økes betraktelig ettersom hvert tonn CO2 kan utvinne mye mer olje enn andre utvinningsmetoder. Dette medfører at industrien, som globalt sjelden ser finansielle fordeler av å lagre CO2 i dype saltvannsformasjoner (mest aktuelle alternative CO2 lagringsmetode), vil kunne ønske å betale mer for CO2 til økt oljeutvinning. Denne oljeutvinningsmetoden, med integrert CO2 lagring, er mer bærekraftig enn konvensjonell oljeproduksjon og kan gi mer klimavennlig energiproduksjon, dersom den benytter antropogenisk CO2 fanget i industrianlegg.

Forskning i Reservoarfysikk innen økt oljeutvinning vil kunne bidra betydelig til reduserte klimautslipp og bidra til mer bærekraftig fossil energiproduksjon. Norsk kompetanse innen dette fagfeltet, kombinert med teknologikompetanse innen CO2 innfangning, vil sammen kunne redusere store klimautslipp i andre deler av verden hvor behovet for dette er størst. Forskningen utføres i et tett samarbeid med 11 universiteter i Frankrike, Nederland, UK og USA; studentutveksling er sentralt i denne forskningen. Begge disse forskningsområdene er støttet av NFR og flere oljeselskaper, inklusivt Akademiavtalen med Statoil.

Mine personlige kommentarer
Studieprogrammet i Petroleums- og prosessteknologi er det mest attraktive studieprogrammet ved mat-nat-fakultetet ved UiB. Over 260 studenter søkte på 60 plasser sist semester. Det er en grov undervurdering av våre studenter, som på grunn av den sterke konkurransen er blant fakultetets faglig beste studenter, å tro at disse velger å studere og forske innen et uetisk fagfelt. Tvert imot tror jeg at disse studentene ser en stor mulighet til selv å kunne bidra til å gjøre oljeindustrien mer bærekraftig og mer klimavennlig. Det er beklagelig å konstatere at enkelte forskere velger å stille spørsmål om forskningen vi driver er etisk, via en etikkdebatt i På Høyden. Forskning innen økt oljeutvinning kan både redusere klimautslipp, gjøre fossilt brensel mer bærekraftig og samtidig bidra til nødvendig energiproduksjon. Hvordan disse målene kan nåes er det uenighet om, men det er ikke rettferdig å karakterisere forskning utført av forskere med disse målene som uetisk. Mange vil f.eks. mene at i et realistisk energilandskap vil endringer i hvordan en produserer energi fra fossilt brensel vesentlig kunne bidra til å redusere klimautslippene. En lang rekke energiformer, optimalisert med hensyn til bærekraft, er nødvendige for å møte verdens energiutfordringer. Kritikken av oljeforskningen har bidratt til å så kunstig splid i et forskningsmiljø hvor alle ønsker mer bærekraftig energiproduksjon. En bør basere seg på fakta, også når det gjelder hvilke forskning som faktisk utføres ved UiB.

Faglige strategier for hvilke forskningsområder Universitetet i Bergen skal satse på skal avgjøres i faglige diskusjoner på institutt og fakultetsnivå, ikke i polemikk i På Høyden.