Å få odontologi med i fakultetsnavnet skulle sukre sammenslåingen med medisin, men nå står dette i fare for å bli tatt bort, skriver artikkelforfatteren.
Å få odontologi med i fakultetsnavnet skulle sukre sammenslåingen med medisin, men nå står dette i fare for å bli tatt bort, skriver artikkelforfatteren.

Navnebytte på Det medisinsk-odontologiske fakultet

Publisert

Det er nylig gjort et vedtak av styret for Det Medisinsk-Odontologiske fakultet om en navneforandring til Fakultet for Medisin og Helsefag. Ifølge På Høyden sier dekana Langeland at «Det har ikkje vore nokon sterke reaksjonar på at odontologi blir fjerna frå namnet så langt. Det har generelt ikkje vore sterke følelsar knytt til denne prosessen.» Det komme vel an på hvem man spør – eller om man spør. Det er et faktum at det odontologiske miljø er opprørt av forslaget, og av at man ikke i stedet velger den betegnelsen som omfatter alle helsefag som inngår i fakultetet: Det helsevitenskapelige fakultet. At ikke bare odontologer er opprørte av forslaget, vitner også innlegget fra Karin Anna Petersen om.

For odontologene er dette siste manøver for å frata fagområdet siste rest av autonomi og verdighet

For odontologene er dette siste manøver for å frata fagområdet siste rest av autonomi og verdighet i storfakultetet. Men viktigere er at det synes å være et utslag av medisinsk megalomani. Det helsevitenskapelige fakultet ble altså ikke valgt – på tross av at tilsvarende betegnelser finnes i andre nordiske land, på tross av at det i tillegg til medisin også finnes flere store helsevitenskapelige fag innen fakultetet og på tross av den historie som ligger forut for fakultetets nåværende betegnelse.

Den gang fakultetssammenslåingens vind feide over UiB, ble det utøvd et sterkt press fra universitetets ledelse om at det skulle opprettes et Helsefakultet som, utenom medisin, også skulle inneholde odontologi og psykologi. Psykologene var betydelig mer fremsynte (og modige) enn odontologene, og sa umiddelbart klart nei til forslaget og slapp derfor unna. Det kunne sannsynligvis også odontologene ha gjort dersom de hadde respondert samlet på samme måte.

Men odontologene var splittet. Med noen få unntak var klinikerne mot sammenslåingen, særlig fordi denne var koplet til utskillelse av odontologisk universitetsklinikk. Dette var et krav som medisinerne direkte eller indirekte stilte som betingelse for at de ville akseptere sammenslåingen – et krav som universitetsledelsen uklokt nok aksepterte, men som nå omsider er reversert. De odontologiske pre- og paraklinikere derimot, som stort sett arbeidet i det medisinske miljø utenfor odontologibygningen, var imidlertid, med visse unntak, enten for eller likegyldige til saken. Styret ved Det odontologiske fakultet forkastet imidlertid forslaget til sammenslåing med én stemmes overvekt. Likevel ble ordningen vedtatt av Universitetsstyret.

Om psykologene hadde vært en del av et Helsefakultet, sammen med odontologene, ville det kanskje ha vært større mulighet for å skape en bedre maktbalanse ved fakultetet. I stedet kom det verst tenkelige utkomme: Odontologene ble slått sammen med medisinerne, som med sin tallmessige tyngde ble totalt dominerende. For å sukre pillen, fikk odontologene æren av at fagområdet ble inkludert i fakultetsnavnet. Også dette symbolske sukkeret skal altså nå fjernes! Likevel, også odontologer innser at den nåværende betegnelsen er krøkket og tungvint å bruke.

 Også dette symbolske sukkeret skal altså nå fjernes!

Universitetsstyret har allerede forkastet ett tidligere forslag fra medisinerne om å endre fakultetsbetegnelsen. Det bør det også gjøre ved denne anledning. Vedta heller å la fakultetsnavnet bli Det helsevitenskapelige fakultet. Det vil bli samlende og ikke splittende.

 

Einar Berg

Professor emeritus