Sydneshaugen skole fra syd, inngangssiden.
Sydneshaugen skole fra syd, inngangssiden.

Humaniora og arbeidslivet

Publisert

I et leserbrev 31. oktober oppfordrer Lisa Dalby Pedersen, leder i humanistenes arbeidsutvalg, humanister og samfunnsvitere til å våkne opp og fokusere mer på arbeidslivet. Nylig  publiserte NIFU sin rapport om arbeidsmarkedssituasjonen til mastergradskandidater fra universitetene. NIFUs rapport sammenligner arbeidssituasjonen og arbeidsmarkedstilpasningen til humanister med kandidater med andre universitetsutdannelser og finner at humanistene kommer svakest ut, fulgt av samfunnsviterne og realistene, mens arbeidstakere som har tatt profesjonsstudier (psykologer, jurister og ingeniører) har en lettere overgang til arbeidslivet. Undersøkelsen viser at humanistene har den laveste sysselsettingen de første tre årene etter bestått mastergrad, men presiserer også at erfaringen med arbeidsledighet sprer seg ganske likt blant fakultetene som ikke gir profesjonsutdanninger (HF, SV og MATNAT). Humanistene var dessuten sjeldnere i en fast relevant heltidsstilling.

Likevel er det verdt å merke seg at arbeidsledigheten blant humanistene er lav, og at de aller fleste av kandidatene er i relevante jobber nær tre år etter endt utdanning (85 %), mens bare 5,4 prosent er arbeidsledige. Undersøkelsen viser også at humanistene er vel så fornøyde med undervisningskvaliteten som de andre gruppene, og at de vurderer læringsutbyttet som høyt. UiB fikk utarbeidet en lignende arbeidslivsundersøkelse for et par år siden: “Kompetanse 2020”. Den analyserte utdanningenes synlighet og relevans, og viste at mistilpasningen på arbeidsmarkedet langt på vei er knyttet til overgangsfasen fra studier til jobb, og at de aller fleste, humanister iberegnet, ender opp i relevante jobber.

Det overrasker ikke at de klassiske universitetsutdannelsene kommer svakest ut etter disse parameterne, og at profesjonskandidatenes overgang til arbeidslivet er enklere og raskere. Jeg forundres ikke over at f. eks. en litteraturviter bruker lengre tid på å få en fast relevant stilling enn f. eks. en ingeniør. HF-utdannelsen er ikke, og skal ikke bli, profesjonsutdannelse. Utdannelsen ved HF kvalifiserer bredt og grunnleggende: Våre kandidater utdannes ikke bare til sitt første yrke, men også til sitt andre og tredje. Det arbeidslivet studentene kommer til å møte de neste årene, vil kreve fleksibilitet og selvstendighet, både når det gjelder å tilegne seg kunnskap, å ha et kritisk forhold til den og å bruke den. De humanistiske fagene utforsker og fortolker grunnleggende menneskelige uttrykk: språkene, ideene, fortellingene, historien, kunsten og kulturen som gir vår verden en mening og som former våre liv og samfunn. Våre kandidater skal bidra til å forvalte vår historiske hukommelse, kulturarven og språkene. De klassiske universitetsutdannelsene danner et forsvar mot den flom av mer eller mindre meningsløse informasjonsbrokker vi daglig utsettes for.

Humaniora har også en håndverksmessig side. HF-studentene tilegner seg analytiske redskaper, de trenes i å skille mellom informasjon og kunnskap, vurdere kunnskapskilder, fortolke og presentere sine resonnementer i et presist og godt språk. Dette er ferdigheter som trengs overalt i arbeidslivet, både det private og det offentlige: NIFU-rapporten viser at 32,5 % av humanistene arbeider i privat sektor. Dette er en økende trend både i Norge og internasjonalt.

HF er mangfoldig. Mange av våre studier nærmer seg profesjonsutdannelser, vi har erfaringsbaserte mastergrader, utøvende musikk, lektorutdanning og arkeologi. Andre studier gir en mer generell, men bredt anvendbar kompetanse. Samtidig vil det alltid være grunn til å spørre om vi som fakultet er gode nok på å kommunisere kvaliteten og innholdet i utdanningene vi tilbyr. Selve begrepet humaniora forbindes iblant med noe abstrakt og udefinerbart, som favner mye, som er individuelt dannende, men lite nyttig og derfor i noens øyne lite relevant. Når vi derimot konkretiserer hva humanistiske fag er – språkfag, religionsvitenskap, historie, digital kultur, arkeologi, filosofi, nordisk, bare for nå nevne noen av fagene våre – da forstår de aller fleste hvor grunnleggende og viktig denne kompetansen er for samfunnet.

Lisa Dalby Pedersen skriver at «ledelsen av utdanningsinstitusjonen vi blir skolert ved ikke viser nok engasjement rundt å få humanister og samfunnsvitere ut i det arbeidsmarkedet de så sårt er behøvd i». Dette er litt urettferdig. Det har vært arbeidet med saken, slik visedekan Claus Huitfeldt redegjør for i sitt innlegg i Studvest 12.11.. Samtidig tror jeg hun har litt rett. Vi vil gå gjennom ressursene og rutinene vi har for å forberede studentene våre på overgangen fra universitetsliv til arbeidsliv og forsterke fokuset på studentenes karrierespor i bred forstand. En kortere periode med arbeidsledighet når man er i en jobbsøkersituasjon er ingen krise, men vi kan sikkert gjøre mer for å lette overgangen og innpasningen til arbeidslivet.

Noen velger å studere hos oss først og fremst av genuin faglig interesse. Den rene, faglige interessen er en styrke, men det kan også by på utfordringer dersom man ikke mot slutten av utdanningen, eller allerede før, begynner å forberede seg på overgangen til arbeidslivet. Faglig fordypning og et vidt engasjement er en uslåelig kombinasjon. Studentene våre tar del i studentsamfunnet og viser også praktisk samfunnsengasjement under studiene.

Vi har kompetente studieveiledere som kan bistå studentene både med studievalg og yrkeslivsorientering. Humanistenes arbeidslivsutvalg (HAU), som er satt sammen av studenter fra ulike fagområder ved HF, gjør en stor innsats for å minske avstanden mellom studenttilværelsen og arbeidslivet. HF har også etablert et arbeidslivspanel som skal bedre kontakten mellom fakultetet og arbeidslivet. HF tilbyr praksisemner og emner som inneholder redskapsfag i flere studieprogrammer. Disse emnene kan fungere som viktige broer når studentene skal omsette kunnskapen de har til yrkesrelevant kompetanse. Masterstudentene har også en ustrakt mulighet til å velge emner og problemstillinger i sine masteroppgaver som har direkte relevans for et fremtidig yrkesliv. Samtidig vil vi fortsette arbeidet med å synliggjøre verdien i den generelle kompetansen kandidatene våre har overfor arbeids- og næringsliv. Vårt globaliserte, multikulturelle og komplekse samfunn trenger humanistisk kompetanse mer enn noen gang tidligere.