Hvem skal lede universitetet, og hvordan skal de velges? Prorektor Margareth Hagen leder arbeidet med å gjennomgå UiBs styringsorgan og valgreglement.
Hvem skal lede universitetet, og hvordan skal de velges? Prorektor Margareth Hagen leder arbeidet med å gjennomgå UiBs styringsorgan og valgreglement.

Universitetetsdemokratiets rammer 

Publisert

Vi er satt til å forvalte, skape og formidle kunnskap, og til å spille en viktig rolle i et velutrustet, demokratisk samfunn. For å få dette til er ikke god økonomi tilstrekkelig; vi trenger også god faglig ledelse, ryddige og velfungerende beslutningsprosesser, en organisasjon som sikrer medvirkning og et godt og anerkjennende arbeidsmiljø. Slikt kommer ikke av seg selv.

Universitetet i Bergen er en stor og kompleks organisasjon, med mange ulike fakulteter, fagmiljøer, interesser, kulturer, behov og styringslinjer. Universitetssamfunnet er fundert på universitetsdemokratiet. Dette demokratiet handler om deltakelse på alle nivåer. Det plasserer myndighet og medvirkning i fagmiljøene, hos de ansatte og studentene, ved instituttene og fakultetene.

Når vi omtaler universitetsdemokratiet er det lett å ta i bruk de store og verdiladede ordene for å hylle og forsvare det mot alle slags potensielle farer.  Og det er selvsagt bra, viktig og velfortjent. Men det bør ikke skygge for at demokratiet også må forsvares strukturelt, det vil si gjennom et godt lokalt rammeverk og et system som fungerer og som inviterer til medvirkning.

I valgplattformen til rektoratet står det at vi ønsker en formålstjenlig og effektiv organisasjon som er tilpasset UiBs kjerneoppgaver, og sikrer transparente og demokratiske prosesser. Universitetsstyret har med jevne mellomrom behandlet enkeltsaker som gjaldt justeringer av valgreglementet og søknader om prøveordninger, men uten at det er foretatt en mer samlet, gjennomgående og prinsipiell drøfting av disse reglene. I dag har vi for eksempel prøveordninger for styrer som har fungert i snart ti år.  Det er bakgrunnen for at en egen arbeidsgruppe som jeg leder, nå skal gå gjennom valgreglementet ved UiB. I arbeidsgruppen sitter dekaner fra fakulteter med ulike ledelsesmodeller og ulikt sammensatte styrer.

Dagens valgreglement gjelder for valg av rektor og prorektor, valg til universitetsstyret, og valg til Universitetsmuséet i Bergens og Universitetsbibliotekets styre. Det gjelder videre for valg av dekaner og prodekaner, samt for valg til fakultetsstyre og instituttråd. Regler for styringsorganene gjelder for universitetsstyret, fakultet, Universitetsmuseet, Universitetsbiblioteket og instituttene. I tillegg til gjennomgang av valgreglementet for valgbarhet, valgkretser, stemmerett og valggjennomføring, vil problemstillinger knyttet til sammensetning og mandat for fakultetsorganer også stå sentralt i arbeidet.

Slik jeg kjenner UiB, vil det fortsatt være ønske om ulike ledelsesmodeller og styresammensetninger ved fakultetene. Jeg mener at det er vesentlig å respektere og forstå at universitetet er satt sammen av mange ulike fagkulturer med forskjellige behov og arbeidsformer.  Derfor er det ikke et mål at alle fakultetene skal ha samme rekrutteringsform for sine dekanater. Vi i arbeidsgruppen vil hente inn erfaringer om relevante problemstillinger i arbeidet, men det vil være et mål å gjøre systemet og prosessene mer enhetlige, formålstjenlige og tilgjengelige.

Et universitetsstyre kan gjerne vedta at universitetet skal konkurrere blant de fremste i verden og levere Norges beste utdanning, men det er de som forsker og underviser, som er nær fagmiljøene, som best vet hvordan gode resultater oppnås. Da må vi sørge for at vi har et rammeverk for at denne kunnskapen blir brukt til universitetets beste.