Å gå for ansatt rektor vil være på tvers av studentenes ønsker skriver nestleder i studentparlamentet, Tord Lauvland Bjørnevik, og leder Johanne Vaagland (bildet).
Å gå for ansatt rektor vil være på tvers av studentenes ønsker skriver nestleder i studentparlamentet, Tord Lauvland Bjørnevik, og leder Johanne Vaagland (bildet).

Studentene vil velge rektor!

Publisert

På styremøte den 2. juni skal universitetsstyret ta stilling til om UiB skal fortsette med dagens modell med valgt rektor, eller om en skal gå over til å ansette UiBs øverste leder. I forkant av denne saken har styremedlemmer blitt oppfordret til å flagge sitt standpunkt i saken, så nå slenger vi oss på, dette er det studentene mener.

Autonomi og akademisk frihet er det viktigste grunnlaget for en utdanningsinstitusjon som skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, som er å utdanne, forske og formidle fri og uavhengig forskning. Samfunnsoppdraget utføres slik vi ser det best ved at universitetet fortsetter som en selvstendig samfunnsinstitusjon. En endring fra å velge ledelse til å ansette er en dreining mot mer topptung styring fra sentralt hold, som begrenser institusjonenes uavhengighet fra politisk autoritet og økonomisk makt.

Vi anser en ordning der de ansatte, stipendiater og ikke minst studenter, selv får velge sin faglige ledelse som mer demokratisk, åpen og legitimerende enn en ordning med ansatt ledelse. I et valg stiller alle kandidater helt åpent, med en konkret plattform som klargjør hva de forskjellige kandidatene står for, og hvilke planer de har for institusjonen. At studenter og ansatte får ta stilling til hvilken plattform de stiller seg bak sørger for at den valgte rektoren vil sitte med en stor grad av intern legitimitet. Vi mener legitimiteten en ledelse får fra studenter og ansatte gjennom et valg er klart viktigere enn lojaliteten til sentrale politikere i Kunnskapsdepartementet.

En valgt ledelse lytter
Den som får rollen som leder for UiB skal være lederen for hele universitetet. Det er viktig at studentene, som utgjør et grunnlag for hele virksomheten ved UiB, blir tilstrekkelig hørt i en slik prosess. Flere tilhengere av ansatt rektor mener at studentenes stemme vil bli hørt bedre ved deltakelse i et ansettelsesutvalg enn ved å stemme. Dette er riktig om man kun ser på den konkrete ansettelsen. En valgprosess er dog så utrolig mye mer enn bare selve valget. Den inkluderer også utviklingen av en valgplattform. Her kan studentene få muligheten til å gi innspill til hvilke saker det er viktig å fokusere på fremover. Vi kan nevne studentlokaler som eksempler. At sittende rektorat har gått til valg på at alle fakultetene skal ha et studentlokale har vært avgjørende i arbeidet for å få dette på plass. Det å kunne følge og delta i debattene rundt valget gir også en unik mulighet som studenter å bli hørt av de som legger føringen på deres studiehverdag, samt å forstå en større del av de prosessene som foregår på universitetet.

En valgt ledelse styrer
Handlekraft og rom for å også ta upopulære valg blir ofte fremstilt som et argument for ansatt ledelse. Dette er et argument vi ikke kjenner oss igjen i. Med handlekraften UiB sin valgte ledelse har vist har UiB inntatt en lederrolle i flere satsingsområder som er viktige for både studentene og staten. Der i blant ligger vi helt i front på digitalisering av eksamen, en satsing som har krevd at man beholder midler sentralt heller enn å fordele de til fakultetene. Internasjonalisering er et klart satsingsområde for Kunnskapsdepartementet. I fjor uttalte Kunnskapsministeren at alle norske studenter burde dra på utveksling. Vi er ikke i mål på UiB, men i følge Senter for internasjonalisering av Utdanning har vi nå nest størst andel studenter på utveksling av alle utdanningsinstitusjoner i Norge. I vår har også UiB som første utdanningsinstitusjon i Norge vedtatt en faglig mentorordning for alle studenter. Dette har vært på studentenes ønskeliste ved mange norske utdanningsinstitusjon i mange år.

Vi kunne selvsagt dratt inn mange flere momenter. Men alt oppsummert tenker vi at selv om det er mye som kan bli bedre ved UiB, har ledelsen over lenger tid arbeidet bra for å forbedre studentens studiehverdag. Hvorfor da skifte ut et velfungerende system?

Det er selvfølgelig opp til universitetsstyret å vurdere hvorvidt det skal være fortsatt valgt rektor ved UiB, men dersom universitetsstyret vedtar en endring i ledelsesmodell må de samtidig være klar over at endringen går klart på tvers av studentens ønsker.