På Times Higher Educations liste klatrer UiB høyere mot den ettertraktede topp 200-lista. Dag Rune Olsen har tro på systematisk og langsiktig arbeid, samt økt internasjonalisering.
På Times Higher Educations liste klatrer UiB høyere mot den ettertraktede topp 200-lista. Dag Rune Olsen har tro på systematisk og langsiktig arbeid, samt økt internasjonalisering.

Holder fast på UiBs strategi

Rektor Dag Rune Olsen tror ikke det er fruktbart for UiB å sammenligne seg med gamle tungvektere som Harvard og Cambridge. – Vi bør heller ta mål av oss til å bli blant de beste universitetene i Norden, sier han.

I dag publiserte Times Higher Education den prestisjetunge lista over de høyest rangerte universitetene i verden. Her er UiB plassert mellom plass 201-225. Etter det På Høyden kjenner til, er UiB nærmere utregnet til å ta en uoffisiell plass 208. Det er en framgang på tjue plasser sammenlignet med i fjor, da UiB kom på plass nummer 228.

Dag Rune Olsen er klar på at han ikke ønsker å innrette UiBs strategi med listeklatring som eneste formål.
– Det blir feil. Derimot tror jeg at systematisk og langsiktig arbeid for bedret kvalitet i utdanning og forskning, samt økt internasjonalisering også vil gi god uttelling på universitetsangeringene. Vi skal derfor holde fast på vår strategi.

UiO rangeres høyere enn UiB
Av de norske universitetene er kun Universitetet i Oslo (UiO) å finne på lista, med sin plass nummer 185.
– Hva er det UiO har gjort som ikke UiB har gjort?
– Strategien til UiO og UiB er ikke vesensforskjellig og har svært mange likhetstrekk som institusjoner, med to unntak: størrelse og alder. Begge deler kan nok ha betydning for institusjonenes renommé. I THE-rangeringen inngår omfanget av eksternfinansiering og industrisamarbeid. Både UiO og UiB skårer normalt relativt lavt på denne indikatoren. Det kan ikke utelukkes at med den anstrengte økonomiske situasjonen som en del av universitetene internasjonalt opplever, har de nordiske universitetene styrket sin stilling på indikatorer knyttet til budsjett.

Ivy League og britiske universiteter
På topp ti-lista er det få endringer og lite dramatikk. The California Institute of Technology lista topper lista for tredje år på rad. Harvard universitet går opp fra fjerde plass til andre plass, og deler denne plassen med Oxford. Deretter følger Princeton, Cambridge, Berkley, Universitetet i Chicago og Imperial College i London.

Felles for disse institusjonene er at blant annet at de er i engelsktalende land, har et svært solid akademisk omdømme, tiltrekker seg toppforskere og superstudenter fra inn og utland, samt at de har store inntektskilder. 

– Vi må ta inn over oss at vi har et helt annet utgangspunkt og andre rammebetingelser enn universitetene som plasserer seg helt på topp. Det er derfor lite fruktbart å sammenligne seg med for eksempel Harvard og Cambridge, sier Dag Rune Olsen.

Blant de beste i Norden
– Vi bør heller ta mål av oss til å bli blant de beste universitetene i Norden. Universitetene i Århus, Uppsala, Lund og Stockholm, men også Trinity College i Dublin og universitetet i York er alle universiteter som er rangert blant de 100 beste i verden på THE-listen.

– I THE-rangeringen inngår blant annet siteringer av vitenskapelig arbeider og forholdstallet mellom antall studenter og lærere. Dette er parameter som kan fortelle oss noe om henholdsvis gjennomslag av og interesse for våre forskningsresultater, og kvalitet i utdanningen. I så måte tar THE rangeringen opp i seg forhold som er relevante for kvalitet. Rett nok utgjør forholdstallet mellom student og lærer en liten del av den totale rangeringen og en kan stille spørsmål med om THE i tilstrekkelig grad reflekterer utdanningskvaliteten ved institusjonen, sier Dag Rune Olsen til På Høyden.

Men rangeringer kan likevel være nyttige, mener Dag Rune Olsen.
– Rangeringer brukes i økende grad når universiteter skal presentere seg, inngå samarbeidsavtaler og trekke til seg internasjonale studenter og ansatte. I så måte er de viktige.