Statsråd Iselin Nybø og UiB-rektor Dag Rune Olsen har snakket sammen før, her under bærekraftkonferansen i 2018. Nå vil Olsen, som er leder for Universitets- og høgskolerådet, diskutere om sektoren skal ha en egen varslingsnemnd som kan behandle saker om seksuell trakassering i akademia. Foto: Ingvild Festervoll Melien
Statsråd Iselin Nybø og UiB-rektor Dag Rune Olsen har snakket sammen før, her under bærekraftkonferansen i 2018. Nå vil Olsen, som er leder for Universitets- og høgskolerådet, diskutere om sektoren skal ha en egen varslingsnemnd som kan behandle saker om seksuell trakassering i akademia. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Vil diskutere varslingsnemnd med statsråd Nybø

En varslingsnemnd som håndterer saker om overgrep og seksuell trakassering i akademia er ingen dum idé, mener Dag Rune Olsen. Han vil diskutere saken med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Publisert   Sist oppdatert

«Opprettelse av en uavhengig felles varslingsnemnd som håndterer saker om overgrep og seksuell trakassering i akademia, er verdt å diskutere».

Det skrev Khronos redaktør Tove Lie i en kommentar torsdag. Samme ettermiddag var hun i debatt i Dagsnytt18 sammen med UiB-rektor Dag Rune Olsen. Der sa han at en slik nemnd kan være et godt grep.

— En slik nemnd vil kunne gjøre det litt lettere å melde fra om saker, fordi man ikke vil være avhengig av nærmeste leder, sier han til På Høyden.

En slik nemnd vil kunne gjøre det litt lettere å melde fra om saker, fordi man ikke vil være avhengig av nærmeste leder.

Dag Rune Olsen

Olsen er også leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Han mener at det er Kunnskapsdepartementet som må ta initiativ til en eventuell varslingsnemnd.

— Er dette noe UHR vil ta opp med departementet?

— Ja, dette er noe vi kan ha en dialog om. Vi skal møte statsråden i forbindelse med vårt møte i oktober, sier Olsen.

Institusjonen må gi sparken

Bakgrunnen for både kommentaren og debatten er rapporten om mobbing og trakassering i akademia: 18 ansatte i universitets- og høgskolesektoren sier at de har blitt utsatt for et seksuelt overgrep i løpet av det siste året. I tillegg er det 35 personer som har blitt utsatt for noe de ikke vet om er straffbart eller ikke. Totalt kan det altså være over femti personer som har blitt utsatt for et seksuelt overgrep.

— Mye høyere enn jeg hadde tenkt, sa Olsen da han kommenterte tallene forrige uke.

Nesten 300 personer har svart at de har vært utsatt for seksuell trakassering.

Felles for alle som rapporterer å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep, er at de ikke har anmeldt det. De metoo-sakene som er kjent fra akademia, blant annet flere saker fra Kunsthøgskolen i Oslo, tok det mange år å behandle. På 1990-tallet mistet en UiB-ansatt jobben. Mannen fikk første muntlige advarsel nesten ti år tidligere.

Også siste år har en UiB-ansatt mistet jobben. I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med rapporten, ble det beskrevet en «sak av alvorlig karakter», som ledelsen har håndtert det siste året. Olsen ville ikke si mer om saken enn at en person er sagt opp.

— Er det vanskelig å ta tak i saker om seksuell trakassering nettopp fordi de kan få store konsekvenser, som oppsigelse?

— En eventuell oppsigelse vil det uansett være den enkelte institusjonen som gjennomfører. Jeg tror det er selve saken det kan være vanskelig å ta tak i, og at det kan være lettere dersom man har en objektiv nemnd.

Ingen sovepute

Men Olsen er opptatt av at en varslingsnemnd ikke må bli en sovepute for ledere i sektoren. Da han kommenterte rapporten, var han tydelig på at dette er et lederansvar, og på at det må kommuniseres at det er nulltoleranse for seksuell trakassering. Det samme sa statsråd Nybø.

— Folk må slutte å oppføre seg på denne måten. Presumtivt oppegående folk må oppføre seg i tråd med folkeskikk og norsk lov. En slik oppførsel er fullstendig uakseptabel.

Støtte fra andre

Tove Lies kommentar får støtte fra flere ledere i sektoren. Khrono har spurt mange rektorer, og flere av dem mener at dette er et forslag som bør vurderes.

— En god idé for å håndtere de mest alvorlige sakene, sier Sunniva Whitaker fra Universitetet i Agder.

— Det kan være en god ide med en nasjonal varslingsnemd. Jeg tror fremdeles det vil være vanskelig med åpenhet knyttet til både den fornærmede og overgriper, sier Anne Husebekk fra Universitetet i Tromsø.