Prosjektet HF2018 skapte mye arbeid og mye frustrasjon, kommer det frem i tilbakemeldingene fra fagmiljøene. Foto: Hilde Kristin Strand
Prosjektet HF2018 skapte mye arbeid og mye frustrasjon, kommer det frem i tilbakemeldingene fra fagmiljøene. Foto: Hilde Kristin Strand

Evaluerer prestisjeprosjekt: «Opp som en hjort og ned som en lort»

Det humanistiske fakultet får ramsalt kritikk fra flere av fagmiljøene etter at det forrige dekanatets prestisjeprosjekt HF2018.

Publisert

Større fagmiljø, styrke tverrfaglighet og flerfaglighet og øke arbeidslivsrelevansen. Samtidig: Redusere sårbarhet og underskudd - og spare mellom sju og ti stillinger.

Dette var essensen i det som ble presentert som HF2018, et prosjekt der man skulle dele fakultetets studietilbud inn i studieprogram og studieretninger. Det strandet i desember 2018. Utdanningsutvalget sa nei. De mente de nye programmene ikke ville tilfredsstille Nokuts krav.

— Det visste vi hele tiden. Vi sa det og så det – men vi ble ikke hørt.

Tydelig kritikk

Det sier Torodd Kinn. Han er fagkoordinator for nordisk språk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) og har gitt tilbakemelding til fakultetet på vegne av fagmiljøet. I fakultetsstyremøtet denne uken var evaluering av HF2018-prosessen på sakskartet, og tilbakemeldingene er sjeldent tydelige:

Dette var en prosess som ble satt i gang uten at det var motivert utifra studietilbudet.

Torodd Kinn

«Prosessen var dårleg gjennomtenkt frå starten. Det reelle målet var sparing, men sparingspotensialet var avgrensa så lenge studietilboda skulle haldast oppe», skriver nordisk språk. «Selve prosessen med HF2018 var ressurskrevende og ikke så rent lite frustrasjonsutløsende for fagmiljøet. Rent toppstyrte endringsprosesser er ofte det», skriver nordisk litteratur.

«HF2018 var toppstyrt, preget av dobbeltkommunikasjon og vanskelig gjennomførbare mål», skriver kunsthistorie.

«Styrker: ingen så vidt vi kan se», skriver digital kultur.

— Dette var en prosess som ble satt i gang uten at det var motivert utifra studietilbudet. Man hadde en oppfatning av at HF har mange studieprogram, og medisinen var å gjøre dem om til studieretninger innen program, sier Kinn.

Han sier at hans eget fag, nordisk språk, har gjort det fakultetsledelsen ba om, og har opprettet noen fellesemner.

— Det kunne vi gjøre uten å tape noe faglig. Men jeg kan ikke se at det har blitt et faglig bedre tilbud til studentene etter at vi laget fellesemner, sier fagkoordinatoren.

Ble pålagt fellesemner

— Institutt for fremmedspråk var det eneste instituttet som ble pålagt, mot vår vilje, å innføre fellesemner, sier Kjetil Berg Henjum.

Han sitter i fakultetsstyret som representant for instituttet som har flest fag – og som er aller tydeligst i sin tilbakemelding til fakultetsledelsen.

«Det var aldri et ønske fra noen av fagmiljøene ved IF å legge ned dagens disiplinbaserte program til erstatning for nye, tverrfaglige program. Prosjektet ble i stor grad opplevd som toppstyrt, lite demokratisk og uoversiktelig. Flere av fagmiljøene reagerer på at prosjektet fra fakultetets side i stor grad ble framstilt som et studiekvalitetsprosjekt, mens mann i bunn og grunn opplevde at det først og fremst handlet om å spare ressurser», skriver Institutt for fremmedspråk (IF) i sin tilbakemelding.

Instituttet skriver også at reduksjonen av egne språk- og fagspesifikke emner i spesialiseringen ved IF oppleves å ha svekket kvaliteten på programmene.

— Det blir mindre språktrening, sier Henjum til På Høyden.

Han var undervisningskoordinator da prosjektet gikk i gang.

— Vil dere gjøre om på programmene nå når HF2018 ikke blir noe av?

— Det er gjort en innsparing, og den tror jeg kan være vanskelig å reversere, sier Henjum.

Dekan Jørgen Sejersted sier han forstår frustrasjonen fra fagmiljøene. Foto: Hilde Kristin Strand
Dekan Jørgen Sejersted sier han forstår frustrasjonen fra fagmiljøene. Foto: Hilde Kristin Strand

— Dårlig sluttføring

«Det kan være fristende å karakterisere hele prosjektforløpet med følgende ordtak: «Opp som en hjort og ned som en lort».

— Dårlig sluttføring, mener førsteamanuensis Keld Hyldig. Foto: Hilde Kristin Strand
— Dårlig sluttføring, mener førsteamanuensis Keld Hyldig. Foto: Hilde Kristin Strand

Det skriver Keld Hyldig på vegne av teatervitenskapmiljøet.

— Vi var konstruktive og positive, sier Hyldig til På Høyden.

Sammen med digital kultur og kunsthistorie hadde teatervitenskap laget et nytt fellesemne – som nå ikke har blitt noe av.

— Prosjektet har fått mye kritikk, men vi deler ikke den. Men sluttføringen ble dårlig, sier Hyldig.

Mellom

— Tilbakemeldingene kommer i et veldig tydelig språk – dette er klar tale. Det er en veldig klar frustrasjon her, og det ligger en enorm ressursbruk bak prosjektet. Jeg mener at man skylder de som har jobbet mye med dette at man ser på hva som gikk galt og på hva som kan gjøres bedre.

Man må vite hva man vil før man aktiverer et helt apparat.

Camilla Brautaset

Det sa Camilla Brautaset da fakultetsstyret diskuterte saken. Hun representerer Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. I sin tilbakemelding spør instituttet om de store, flerfaglige programmene skulle etableres for å øke studiekvaliteten, eller om de først og fremst var et tiltak for å spare ressurser.

— Man må vite hva man vil før man aktiverer et helt apparat, sa Brautaset.

Hagen var dekan

Det var prorektor Margareth Hagen som var dekan da prosjektet ble satt i gang. Da På Høyden skrev om et allmøte ved fakultetet i 2016, var Hagen sitert på at HF2018 var en nødvendig prosess.

– Utfordringene våre er at vi har mange disiplinbaserte studieprogram, og svak rekruttering til flere av programmene. En annen utfordring er å fortelle studentene hvordan det vi tilbyr er relevant for arbeidslivet. I tillegg kommer kriteriene våre for faglig bemanning og kravene om større fagmiljø og program fra Nokut, sa Hagen.

Nå vil ikke Hagen si så mye. Hun sier hun ikke har hatt tid til å lese sakspapirene til fakultetsstyremøtet, og viser til at det er prodekan for utdanning, Claus Huitfeldt, som har ledet prosjektet.

— Hva var målet med HF2018?

— Det var å skape større og sterkere miljø og samtidig breiere studieprogram.

— Var et av målene å spare penger?

— Det var ikke et hovedmål.

Huitfeldt sa i fakultetsstyremøtet at han ville si minst mulig. Det var hans siste fakultetsstyremøte som del av dekanatet. Men han gjentok det han sa da prosjektet ble vedtatt parkert: Modellen var spilt inn – uten at noen kom med innsigelse før i siste runde.

– For å kunne få de nye programmene klare til samordna opptak sine frister, var det altså ikke nok å retta opp svakheter komiteen hadde pekt på. Fakultetet måtte ha skrevet 16 søknader - ikke sju – på godt under to måneder. Fakultetsledelsen var tydelig på at det kunne vi ikke utsette de ansatte for – mange har allerede arbeidet mye med denne saken. Så vi stod på vårt, og ble nedstemt i utdanningsutvalget, forklarte Huitfeldt i desember 2017.

Camilla Brautaset er professor i historie. Hun sa i møtet at hun så hvor mye hennes kollegaer ved instituttet arbeidet med prosjektet HF2018. Prodekan Claus Huitfeldt til venstre, Eivind Kolflaath i midten. Foto: Hilde Kristin
Camilla Brautaset er professor i historie. Hun sa i møtet at hun så hvor mye hennes kollegaer ved instituttet arbeidet med prosjektet HF2018. Prodekan Claus Huitfeldt til venstre, Eivind Kolflaath i midten. Foto: Hilde Kristin

Dekanen: Forståelig med frustrasjon

— Mange ansatte har lagt ned mye arbeid og energi i arbeidet med HF2018, og det har vært velkjent at prosessen skapte en del frustrasjon. Det er forståelig, ikke minst fordi prosjektet falt sammen med at fakultetet hadde dårlig økonomi og måtte kutte stillinger, sier dekan Jørgen Sejersted.

Han er opptatt av at HF2018 har ført til noen endringer i studietilbudet. Det skriver også noen av fagmiljøene om i sine tilbakemeldinger.

— Det har vært gjort ganske mange konkrete endringer i emnetilbudet, og så var det også en del gode ideer som det ikke ble noe av.

— Er prosjektet helt parkert?

— Det er ingen stans for gode initiativ knyttet til studieprogram og studieemner, og det er nødvendig å arbeide videre med å få større fleksibilitet på undervisningssiden, for eksempel mer bruk av undervisningsressurser på tvers av faggrenser, blant annet ser vi på om noen ansatte kan undervise i flere fag. Men det blir ingen ny overordnet studieprogramprosess med det første, sier Sejersted.

Han sier at saken også førte til frustrasjon i fakultetsledelsen.

— Vi prøvde å få de nye programmene gjennom. Vi visste at de hadde noen svakheter, men mener fremdeles at de representerte en forbedring som burde vært godkjent, sier dekanen.