Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm sier at fakultetene må forholde seg til de rammene de har fått.
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm sier at fakultetene må forholde seg til de rammene de har fått.

Bernstrøm: Må overholde tildelingen

Publisert

– Fakultetene må forholde seg til de rammene de får fra styret, sier universitetsdirektøren.

Fire av seks fakulteter ser ut til å gå inn i 2016 med røde tall. Fakultetsledelsene rapporterer om at de regner med at 2016 blir et tøft økonomisk år, og at strategikuttet universitetsledelsen innførte i fjor ikke gjør det lettere.

– Fakultetene er allerede varslet om at det for universitetsstyret vil bli foreslått et strategikutt på to prosent, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Til Entek og DigUiB
I 2015 gjorde kuttet at man satt igjen med en pott på om lag 60 millioner kroner. Dette er brukt til ulike tiltak i forhold til prioriterte områder, som for eksempel prosjektering av Entek-bygget, DiGUiB, styrking av juss og omstilling av fag ved HF.

– Pengene går i prinsippet tilbake til fakultetene. Det er ikke noe nytt i at man har sentrale midler styret kan prioritere mot viktige satsinger, sier Bernstrøm.

Fra UiB-ledelsen er det også varslet en husleieøkning på fem prosent. Disse pengene skal gå til vedlikehold av universitetets bygg.

– Man regner med at et bygg har femti års levetid dersom man ikke gjør noe med det. Det betyr at man får et årlig verditap på to prosent. Disse pengene må brukes til vedlikehold, forklarer Bernstrøm.

Totalt sett overskudd
– Er du bekymret over at fire av seks fakulteter står med røde tall i regnskapet?

– Som institusjon kan vi ikke ha røde tall. Fakultetene må forholde seg til de rammene de har fått fra styret. Vi har et vedtak som sier hvor mye de får, og de må overholde tildelingen, sier Bernstrøm.

UiB samlet har en budsjettramme i 2015 på fire milliarder kroner. Etter andre tertial ligger institusjonen an til et overskudd på 68 millioner kroner.

– Hva gjør dere med dem som går i minus?

– Vi har oppfølgingsmøter med fakultetene og bistår dem i å få kontroll over økonomien. Vi setter så opp en nedbetalingsplan, der fakultetene må komme i balanse over tid, sier Bernstrøm.

RBO-tap
Universitetsdirektøren betegner 2015 som et godt år, med en vekst i rammene på fem prosent. Han regner ikke med at 2016 blir like bra, og sier at det kan bli et utfordrende år.

– Hva vi får i grunnbevilgning vet vi ikke før statsbudsjettet blir lagt frem i begynnelsen av oktober. Men vi vet at vi får et tap på resultatsiden, sier Bernstrøm.

Den resultatbaserte omfordelingen (RBO) kommer som en del av rammen fra Kunnskapsdepartementet. Noen av kriteriene er studiepoengproduksjon, antall avlagte doktorgrader og antall publiseringspoeng.

RBO-uttellingen ser to år tilbake i tid. Bernstrøm regner derfor med at 2017 blir bedre enn 2016, men understreker at det er for tidlig å si noe sikkert.

RBO er blant annet avhengig av hvordan de andre institusjonene gjør det. Det hjelper ikke om vi gjør det bra, dersom andre gjør det bedre.