Ekteparet Raimondas Ibenskas og Adriana Bunea hadde faste jobber i Storbritannia. Men da det åpnet seg en mulighet i Bergen, dro de med en gang. Foto: Silje Katrine Robinson
Ekteparet Raimondas Ibenskas og Adriana Bunea hadde faste jobber i Storbritannia. Men da det åpnet seg en mulighet i Bergen, dro de med en gang. Foto: Silje Katrine Robinson

Flytter fra Brexit til Bergen med ERC-stipend

Forskere forlater Storbritannia på grunn av den usikre situasjonen rundt Brexit. Adriana Bunea tok med seg 15 millioner kroner i prestisjestipend fra EU og dro til Bergen.

Published   Updated

Dersom EU og Storbritannia ikke kommer til enighet innen 12. april, kan det bli en hard Brexit. Konsekvensene av et slikt utfall er i beste fall usikre og uoversiktlige, og har skapt stor uro på britiske universitet.

Flere forskere med ERC-stipend har valgt å forlate Storbritannia, og etablerer seg i Norge med prestisjestipendene fra EU: Både UiT - Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen har rekruttert ERC-forskere.

Skandinavia attraktivt

Brexit

  • 23. juni 2016 stemte 51,9 av de 72 prosent fremmøtte britene for å forlate EU.
  • Opprinnelig skulle Storbritannia forlate EU 29. mars 2019, men datoen ble utsatt av EU.
  • 12. april er ny dato for å tre ut av unionen: Dersom det britiske underhuset ikke har vedtatt utmeldelsesavtalen innen denne fristen, går Storbritannia ut uten noen form for avtale.
  • Dersom den fremforhandlede avtalen derimot blir vedtatt, vil EU utsette utmeldingen til 22. mai, og fortsette arbeidet med å lage handelsavtaler med Storbritannia.
  • Hvis det blir en hard brexit 12. april vil støtten fra EU til britisk forskning falle bort over natten. Men britiske myndigheter har lovet å erstatte støtte som bortfaller med britisk finansiering. Det er likevel stor usikkerhet rundt hva som kommer til å skje.

— Vi ble litt urolige etter folkeavstemningen i 2016, forteller Adriana Bunea.

Hun og ektemannen Raimondas Ibenskas hadde faste jobber ved University of Southampton. Begge de to er statsvitere, hun fra Romania og han fra Litauen.

De tenkte gjennom situasjonen, og vurderte mulighetene de hadde i Southampton, kontra å flytte til et annet land.

— Vi så på Skandinavia som det mest attraktive området å dra til. Og så besluttet vi at vi ville forlate Storbritannia, og dra til et universitet der vi kunne fortsette arbeidet vårt, forteller hun.

Opprinnelig var planen å jobbe som akademikere i Storbritannia, men da Brexit ble utfallet av folkeavstemningen i 2016 ble utsiktene mørkere.

— På universitetet vårt begynte man å kutte i budsjettene. Man måtte ta høyde for at det kunne komme færre europeiske studenter til Storbritannia etter Brexit, forklarer hun.

Økende skepsis til utlendinger

Og mens alle var pro-EU i det svært internasjonale miljøet på universitetet, var stemningen en annen ellers i samfunnet.

— Når du gikk til frisøren fikk du stadig høre at vanlige folk trodde at det ville gå bra for Storbritannia utenfor EU. Og jeg ble svært overrasket da innehaveren av den lokale skjønnhetssalongen fortalte at hun håpte at alle utlendingene bare dro sin vei, forteller Bunea.

Selv har hun bodd i sju forskjellige land i løpet av de siste årene. Men i Storbritannia merket de en økende skepsis til mennesker fra andre europeiske land.

— Det begynte å bli litt ukomfortabelt å bo i England, forklarer hun, på grunn av holdningen til innvandrere.

Lite kunnskap om EU

Som ung, østeuropeisk kvinne så hun også inkonsekvensen i at pilates-læreren ønsket utlendinger bort, mens de aller fleste på kurset hennes var ikke-briter. Også universitetsstudenter hadde sterke meninger om alt som var galt med EU, selv om de hadde lite kunnskap om fakta. Paradoksalt nok steg interessen for EU blant studentene kraftig etter folkeavstemningen, og det tidligere åpne EU-kurset måtte lukkes på grunn av for mange søkere.

Begge fikk jobb i Bergen

Faglig ble det også mindre interessant å jobbe videre, med dårligere muligheter for finansiering og samarbeid.

— Vi ønsket heller ikke å bruke de neste 20 årene av livene våre til å forske på Brexit, sier statsviteren.

Først fikk Raimondas jobb som førsteamanuensis på Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen. Og etterpå fikk Adriana også jobb i Norge, utrolig nok ved det samme instituttet.

— Vi hadde vært forberedt på at vi måtte bo i forskjellige byer, og på å pendle, forteller hun.

Vi ønsket heller ikke å bruke de neste 20 årene av livene våre til å forske på Brexit.

Adriana Bunea

Men fordi Bunea i fjor fikk tilslag på et av de virkelig store, europeiske forskningsstipendene, ERC Starting Grant, var UiB også svært interesserte i henne. Dermed tar hun med seg prosjektet sitt til Bergen, og bygger opp en forskergruppe med tre postdoktorer der. Hun forsker på konsekvensene av partssammensatte utvalg i utformingen av politikk, og om denne fremgangsmåten fungerer som en demokratisering av teknokratier.

— Alle kollegaene våre har gratulert oss, og kanskje særlig over at vi hadde intuisjonen til å dra tidlig, forteller hun.

Stemningen på britiske universitet er ikke den beste for tiden. Det er viktig å fremstå som attraktiv for studentene, som betaler rundt 100 000 norske kroner i avgift, dersom de kommer fra Storbritannia eller EU.

— Stemningen er ikke så optimistisk på britiske universitet.

Raimondas Ibenskas og Adriana Bunea kom til Norge på ettervinteren, og nå nyter de våren i Bergen. De har også begynte å utforske fjellene rundt byen.
Raimondas Ibenskas og Adriana Bunea kom til Norge på ettervinteren, og nå nyter de våren i Bergen. De har også begynte å utforske fjellene rundt byen.

Ikke bærekraftig

Og mens ledelsen investerer i "glitter" som skal tiltrekke seg studenter, er lønnsforskjellene innad på universitetene store. De mest kjente foreleserne kan forhandle seg til store lønnsøkninger, fordi de trekker studenter til studiet.

— Du ender opp i et system der noen har mye, mens andre har svært lite. Det ble slik at kollegaene mine måtte vurdere om de ville være hjemme for å ta seg av barna, fordi de ikke hadde råd til å betale for barnepass, forklarer Bunea.

Som for mange andre østeuropeere har Storbritannia, sammen med USA, stått frem som et drømmeland for Bunea.

— Men jeg har måttet revurdere mitt syn på Storbritannia. Jeg vet ikke hvor bærekraftig det britiske universitetssystemet er på sikt, på tross av den svært høye statusen til en del av universitetene.

Jeg vet ikke hvor bærekraftig det britiske universitetssystemet er på sikt, på tross av den svært høye statusen til en del av universitetene.

Adriana Bunea

At norske akademikere har langt bedre arbeidsforhold er hun ikke i tvil om:

— Ofte tenker jeg at Europa, og heller ikke Storbritannia, har en sjanse i konkurranse med Norge.

Og som forsker i sammenlignende politikk har Bunea samlet empiri som støtter hennes analyse:

— Her i det norske samfunnet er det mye som stemmer, både når det gjelder utdanningssystemet og samfunnsinstitusjoner. Dere gjør god bruk av ressursene her.

Cambridge, Oxford, Birmingham - og Bergen

Men Bunea er ikke alene om å ta med seg et ERC-stipend og forlate det britiske universitetssystemet.

Iain G. Johnston fikk ERC Starting Grant for 2018. Han tok mastergrad i Cambridge, doktorgrad i Oxford, før han dro til Imperial College London, og deretter University of Birmingham. Men nå har han valgt å ta med seg EU-stipendet på 15 millioner kroner til Universitetet i Bergen.

– Brexit er absolutt en faktor i avgjørelsen om å flytte til Bergen, forteller Johnston til Khrono.

– Den ene siden av det gjelder det profesjonelle: Vi vet ikke hvordan Brexit vil påvirke forskningen, men det kan gå utover muligheten til å trekke til seg flinke folk. Mitt inntrykk er at stemningen er litt mer positiv nå. Det virker sannsynlig at Storbritannia vil ha en eller annen form for tilknytning til EU, også etter utmeldingen. Men Storbritannia har blitt et litt mindre åpent sted å være.

— Har du inntrykk av at folk flykter?

Jeg vil ikke si at folk flykter, men situasjonen påvirker folk dersom de står overfor et valg.

Iain G. Johnston

— Jeg vil ikke si at folk flykter, men situasjonen påvirker folk dersom de står overfor et valg, sier Johnston.

Selv er han gift med en norsk kvinne, som har bodd i Storbritannia. Men fremtiden for utlendinger bosatt i Storbritannia har også blitt mer usikker, og konen har begynt å undervise noe i Norge. Det har også vært en viktig faktor som har ført til at Johnston tar med seg prosjektet sitt til Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Prosjektet EvoConBiO vil prøve å forstå hvordan celler har utviklet seg ved å se særlig på organellene, som er en del av de indre celledelene. Johnston og kollegaene vil bruke matematiske modeller og statistiske verktøy samt laboratorieforsøk for å skaffe ny kunnskap om celleutviklingen.

Fikk godt tilbud fra UiT

Professor Anthony G. Brown har også bidratt til å få et ERC Consolidator Grant verd 25 millioner kroner til UiT- Norges arktiske universitet. Men selv om Brexit medvirker til at Brown flytter, har andre grunner vært viktigere.

— Jeg har sterke familiære og personlige bånd til Norge: Jeg er gift med norsk kvinne. Og dessuten fikk jeg et langt bedre tilbud fra UiT enn hva jeg kunne fått i Storbritannia, sier Brown til Khrono.

Mange andre enn meg har dratt, selv om det ikke finnes statistikk på det ennå.

Anthony G. Brown

Ved å flytte til Norge får han 30 prosent mer å forske for, som et insentiv fra den norske staten.

— Brexit og en manglende tillit til at Storbritannia vil fortsette i ERC har vært en medvirkende faktor, sier Brown.

— Hvordan preger Brexit-diskusjonen britiske universitet nå?

— De fleste akademikere håper bare at Brexit vil bli stanset etter en ny folkeavstemning. Eller så er de bare misfornøyde og motløse over situasjonen, sier Brown.

Interesseorganisasjonen for britiske universitet, UK Universities, prøver å overbevise den britiske regjeringen til i det minste å fortsette som medlem av ERC.

— Men selv om vi fortsetter i ERC vil bortfallet av europeiske skolepenger og talenfulle forskere skade britisk forskning. Mange andre enn meg har dratt, selv om det ikke finnes statistikk på det ennå.