Poserende mann i dress på Nigardsbreen, 1874. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Poserende mann i dress på Nigardsbreen, 1874. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.

Denne brearmen er for lengst smeltet bort

Publisert

Nigardsbreen i Jostedalen smelter i rekordfart, 81 meter er forsvunnet bare i løpet av 2018. I en tid med økende klimaendringer, er historiske brefotografi viktig kildemateriale for å dokumentere og synliggjøre langsiktige variasjoner og forandringer ved isbreene.

Brearmen på Nigardsbreen, der mannen med dress poserte for fotograf Knud Knudsen i 1874, er for lengst forsvunnet. I dag ville en tilsvarende posør eller selfie-turist forhåpentligvis bli kjeppjaget, på grunn av de livsfarlige sprekkene og hyppige kalvingene bresmeltingen fører til.

Nigardsbreen i 1874, sett fra det mest populære ståstedet for fotografene.  Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen i 1874, sett fra det mest populære ståstedet for fotografene. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.

Knud Knudsen (1832-1915) fotograferte ved Nigardsbreen ved tre anledninger mellom 1874 og 1896. Ved hvert besøk ble mange av motivene fotografert fra de samme stedene, noe som gjør det mulig å følge utviklingen av Nigardsbreen i en drøy tjueårsperiode.

Bergens Museum startet like før århundreskiftet bremålinger ved Jostedalsbreen, målinger som årlig ble publisert i Bergens Museums Årbok. Geologen John Bernhard Rekstad (1852-1934) hadde ansvaret for målingene fra 1899 til 1932, samtidig som han årlig fotograferte de ulike brearmene.  I Rekstads fotosamling ved Spesialsamlingene finnes en rekke motiver fra Nigardsbreen, fotografier til dels fra samme ståsted som Knudsens bilder fra 1874.

Nigardsbreen, 1896. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1896. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.

Den vordende botanikkprofessor Knut Fægri (1909-2001) overtok ansvaret for bremålingene i 1932. Samtidig var han i gang med et femårig feltarbeid ved Jostedalsbreen, i forbindelse med doktorgraden sin om langtidsvariasjoner og plantesuksesjon ved Nigardsbreen og Jostedalsbreen, en doktorgrad han avla som 25-åring i 1934. I fire av feltbøkene fra studiene i Jostedalen, bevart ved Spesialsamlingene sammen med Fægris øvrige arkiv, ser vi at Fægri brukte fotografi på en svært bevisst måte. Før avreise i 1931 noterte han i feltboka utgifter til innkjøp av brefotografier av Knudsen og Rekstad. Fægri hadde med seg disse bildene ut i felten, lette seg frem til stedene bildene var tatt fra, og fotograferte selv breene fra samme sted. Flere steder i feltbøkene skriver han at han «kopierer Rekstad», og Knudsens bilder fotograferer Fægri «fra samme standpunkt som tidligere». Fægri brukte de eldre brefotografiene til komparative studier eller refotografering i felten, en metode som de to siste tiårene har vært svært utbredt innen moderne bre- og klimaforskning.

Fægris bruk av Knudsens og Rekstads brefotografier, og hans egen brefotografiske praksis, synliggjør potensialet til historiske brefotografier som kilde- og dokumentasjonsmateriale, og ikke minst som uvurderlige primærkilder for dagens klima- og breforskning.

Nigardsbreen, 1931. Fotograf: John Bernhard Rekstad. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1931. Fotograf: John Bernhard Rekstad. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.

Fotografier fra Nigardsbreen finnes i Marcus, og mer om feltarbeid og brefotografi kommer i Universitetsmuseets Årbok for 2018.

Nigardsbreen, 1947. Fotograf: Knut Fægri. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1947. Fotograf: Knut Fægri. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1874. Knud Knudsen fotograferte både like under og på selve breen, breen sett fra dette ståstedet ble forsøkt kopiert av Knut Fægri 73 år senere. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1874. Knud Knudsen fotograferte både like under og på selve breen, breen sett fra dette ståstedet ble forsøkt kopiert av Knut Fægri 73 år senere. Fotograf: Knud Knudsen. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1947. Fotograf: Knut Fægri. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.
Nigardsbreen, 1947. Fotograf: Knut Fægri. Seksjon for Spesialsamlinger, UB Bergen.

Spesialsnop

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket ved UiB inneheld mange skattar, og nokre av godbitane blir presenterte i denne spalta i På Høyden.

I Manuskript- og librarsamlinga finn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.

Biletsamlinga er eit av dei eldste arkiva for historisk fotografi, med heile 1,2 millionar bilete. Meir enn 50 000 av dei er tilgjengelege for publikum.

Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.

Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.

Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.