— Dette er en mistillit til faglige miljø, og en styreform som ikke er et universitet verdig, sa Hanne Foss Hansen (til venstre). Hun stemte mot forslaget om innføring av bot. Erlend Grønvold og Marianne Møgster stemmer her for. Det samme gjorde rektor og styreleder Dag Rune Olsen. Foto: Hilde Kristin Strand
— Dette er en mistillit til faglige miljø, og en styreform som ikke er et universitet verdig, sa Hanne Foss Hansen (til venstre). Hun stemte mot forslaget om innføring av bot. Erlend Grønvold og Marianne Møgster stemmer her for. Det samme gjorde rektor og styreleder Dag Rune Olsen. Foto: Hilde Kristin Strand

Styret stemte nei til innføring av sensur-bot

Fakultetene får ikke bot selv om eksamenssensuren er for sein. Det har universitetsstyret vedtatt med knappest mulig margin.

Publisert   Sist oppdatert

— Veldig skuffende, sier Sausan Hussein etter at universitetsstyret med knappest mulig margin stemte nei til å innføre bot for forsinket sensur. Som På Høyden tidligere har skrevet, ble dette vedtatt i Utdanningsutvalget i mars.

Vedtaksforslaget innebar at fakulteter som ikke følger universitets- og høgskolelovens krav om at eksamenssensur skal foreligge innen tre uker, må betale dagbøter fra og med fjerde dag etter sensurfrist.

Jeg er usikker på om det er klokkeklart hvem som har ansvar. Men dersom det ikke er klokkeklart, må det bli klokkeklart.

Bjørn K. Haugland

Studentene argumenterte for bot

Hussein representerer studentene i styret sammen med Erlend Grønvold. De argumenterte begge for at når ikke andre tiltak har virket, er det nå på tide å innføre bøter.

Det var foreslått å innføre dagbot for forsinket sensur fra og med fjerde dag etter sensurfrist. Størrelsen på boten er 20 kroner per rammet student per eksamen per dag.

— Jeg var skeptisk i utgangspunktet, og bot er ikke noe man skal innføre som første alternativ. Men sensur er en viktig del av studiehverdagen, og selv om man ser noe bedring, er det etter mitt syn ikke nok, sa Hussein i møtet.

Flere av styrerepresentantene uttrykte skepsis. Alf Erling Risa, som er professor i samfunnsøkonomi, trakk fram forskning på hva som skjedde da barnehagene begynte å skrive ut bøter dersom foreldre hentet for sent.

— De så på dette som en betaling, og det ble ikke et mindre problem. Kan vi risikere at dette skjer her også, særlig for de fakultetene som nærmer seg grensen som er satt for hvor stor boten kan være, spurte Risa.

— Klokkeklart

Jørgen Melve, som representerer de teknisk og administrativt ansatte, var også skeptisk.

— Det er et ledelsesansvar at sensorvirksomhet blir sett på som en oppgave som skal gjøres, og som har en frist som faktisk er en frist. Jeg er litt skeptisk til om dette har vært tatt tak i i linjen, sa Melve.

Han pekte også på de administrative kostnadene man får ved å innføre et bøtesytem. Det samme gjorde Bjørn K. Haugland:

— Nå har vi snakket om hvordan vi kan effektivisere, sa Haugland, og viste til saken om tiltak knyttet til avbyråkratisering og effektivisering.

— Men nå skal vi altså lage et system i systemet, som så skal evalueres. Det fundamentale her er at det er ledelse som ikke fungerer. Jeg er usikker på om det er klokkeklart hvem som har ansvar. Men dersom det ikke er klokkeklart, må det bli klokkeklart, sa Haugland.

Rektor stemte for bøter

Rektor Dag Rune Olsen stemte for forslaget til vedtak. Det samme gjorde studentrepresentantene og Kjersti Fløttum og Marianne Møgster.

— Dette har vært en stor studentsak i lang tid, og utdanningsutvalget har jobbet grundig med den. Jeg mener vi skulle fått testet ut en ordning med bøter, sier Hussein til På Høyden, og viser til at det i forslag til vedtak lå inne at ordningen skulle evalueres etter halvannet år.

— Hva skjer nå?

— Nå håper jeg at vi kan få løftet konkrete tiltak som har blitt nevnt i møtet, og at det ikke bare blir prat i seks nye år.