HF er kritisk til innføring av bot for forsinket sensur. Her dekan Jørgen Sejersted og fakultetsdirektør Kim Hommen. Foto: Hilde Kristin Strand
HF er kritisk til innføring av bot for forsinket sensur. Her dekan Jørgen Sejersted og fakultetsdirektør Kim Hommen. Foto: Hilde Kristin Strand

HF: Forsinkelsesbot kan føre til kutt av ekstern sensor

Det humanistiske fakultet er svært skeptisk til å innføre økonomiske sanksjoner for forsinket sensur.

Publisert

— Vi er skeptiske. Dette minner om new public management, og denne måten å styre på kan gå utover helheten.

Det sier Jørgen Sejersted, dekan ved Det humanistiske fakultet. Fakultetet er nest verst når det kommer til å være forsinket med sensuren. Dersom de fortsetter med dette, risikerer de, som På Høyden har skrevet, bøter.

— Isolerer man en ting på denne måten, og knytter penger til det, er det fare for at det blir for høgt prioritert og går på bekostning av andre viktige oppgaver som er vanskeligere å telle. For oss kan dette bety at vi kutter ned på tomannskommisjoner og ekstern sensor, sier Sejersted.

— Bruker HF alltid to sensorer?

— Jeg kan ikke si at vi alltid bruker to, men vi har en utstrakt bruk av ekstern sensor. Det handler om kvalitet – men det øker også faren for at sensuren blir forsinket. Med bare en sensor og trussel om bot risikerer vi at sensuren blir preget av hastverk, noe som igjen kan føre til at flere klager på karakteren, mener Sejersted.

Med.fak verst

Sejersted sier at fakultetet har forbedret seg etter at forslaget om bøter ble kjent. Det første forslaget ville innebære en større bot enn HF nå kan komme til å få.

— Den ordningen som er foreslått nå, er til å leve med, understreker Sejersted.

Han sier at sensurfristen fikk økt fokus da det ble kjent at forsinkelser kunne bli dyrt for fakultetet.

— Var det ikke så nøye før?

— Det handler om at det ble en bevisstgjøring rundt disse fristene. De ansatte er travle og har fokus på ulike ting, sier Sejersted.

Det medisinske fakultet er verst i klassen. Med den foreslåtte satsen ville de våren 2018 allene måttet betale mer enn 200 000 – fordi summen ble 408 440. Høsten 2018 var summen knappe 60 000.

Steinar Hunskår er visedekan for utdanning. Han sier at fakultetet har støttet prinsippvedtaket om å innføre bot for forsinket sensur. Hunskår sier også at en av årsakene til forsinkelsene hos fakultetet skyldes at de bruker eksterne sensorer.

— Juridisk fakultet har fått dispensasjon. Vi har foreløpig ikke søkt om det, sier Hunskår.

— Det var langt mer forsinkelse hos dere våren 2018 enn høsten 2018. Hva har dere gjort?

— Vi har blant annet hatt en veldig tett oppfølging av studieadministrasjonen ved alle institutt, og innført et meldesystem der alle forsinkelser skal forklares, begrunnes og analyseres.

Prinsipiell sak

— Jeg synes det er rart at man ikke har søkt dispensasjon tidligere dersom man vet at det er vanskelig å få levert sensuren i tide, sier Nikolai Klæboe.

Han leder studentparlamentet ved UiB.

Klæboe viser til at fakultetene har mulighet til å søke om dispensasjon fra treukerskravet, slik Det juridiske fakultet har gjort - og fått.

— Det viktigste for studentene er forutsigbarhet. Jeg synes det er synd at fakultetene ser på løsninger først nå, når forsinkelsene kan få økonomiske konsekvenser.

— Hvor stor rolle spiller det om man får sensuren etter to uker og seks dager eller tre uker og fire dager?

— De som skal søke videre utdanning eller jobb trenger ofte vitnemålet raskt. Men det er like mye en prinsippsak: Loven skal beskytte studentene. Mange går og venter på karakterene, selv har jeg vært ti ganger innom studentweb for å sjekke når jeg vet at sensurfristen nærmer seg.

Klæboe sier han håper at det ikke blir en eneste bot, fordi sanksjonen er ment å forhindre forsinket sensur.

— Når man ikke klarer å håndtere lovteksten, mener jeg at dette er rett vei å gå. Bøter har vist seg å fungere andre steder.

Leder i studentparlamentet, Nikolai Klæboe, håper UiB ikke får inn en krone i bot. Foto: Hilde Kristin Strand
Leder i studentparlamentet, Nikolai Klæboe, håper UiB ikke får inn en krone i bot. Foto: Hilde Kristin Strand