Erkeengel Mikael har sentral rolle i Himmelbrevet trykket i Beyers trykkeri i Bergen mellom 1846 og 1857. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.
Erkeengel Mikael har sentral rolle i Himmelbrevet trykket i Beyers trykkeri i Bergen mellom 1846 og 1857. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.

Kjære mennesker, hilsen Kristus

Viste du at det på Universitetsbiblioteket i Bergen finnes brev som er signert av Jesus Kristus og har blitt åpenbart for menneskene av erkeengel Mikael?

Publisert   Sist oppdatert

Lansering av en bok om Mikael redigert på UiB

De som besøkte Bibliotek for humaniora den siste uken har sikkert sett den flotte utstillingen med bøker om engler og afrikansk religion som er utstilt ved inngangen. Som det er forklart på plakaten ved utstillingen, ble dette forberedt ved anledningen av lanseringen av boken «The Archangel Michael in Africa: History, Cult and Persona» (Bloomsbury 2019), redigert av professor Ingvild Sælid Gilhus, stipendiat Marta Camilla Wright og meg (da vi samarbeidet om dette prosjektet var vi alle tre ansatte ved Religionsvitenskap på AHKR/UiB).

Utstilling av bøker om engler og afrikansk religion ved anledningen av lanseringen av boken «The Archangel Michael in Africa: History, Cult and Persona» (Bloomsbury 2019). Foto: Svein-Arne Selvik.
Utstilling av bøker om engler og afrikansk religion ved anledningen av lanseringen av boken «The Archangel Michael in Africa: History, Cult and Persona» (Bloomsbury 2019). Foto: Svein-Arne Selvik.

Mens disse linjene blir publisert i På Høyden finner boklanseringen sted på mesanin på HF-biblioteket. Her vil professor Gilhus snakke om englene som hun har forsket på; professor Einar Thomassen anmelde boken; og jeg ønsker å fortelle hvordan prosjektet ble til og hva som er neste skritt i den opprinnelige idéen om å skape et nettverk for studier om erkeengel Mikael, et himmelsk vesen som er dyrket i alle abrahamittiske religioner og på mange forskjellige vis.

Relieff av en engel med vekt og sverd, som oftest attributter til erkeengel Mikael. Fotografi av Knut Knudsens atelier, Billedsamlingen, ubb-kk-n-235-014. http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-n-235-014.html
Relieff av en engel med vekt og sverd, som oftest attributter til erkeengel Mikael. Fotografi av Knut Knudsens atelier, Billedsamlingen, ubb-kk-n-235-014. http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-n-235-014.html

Så, prosjektet bak denne boken er knyttet til et SPIRE-stipend som jeg fikk i 2017 for å begynne et samarbeid med kollegaer ved det sørafrikanske Universitet i Pretoria rundt studier om erkeengel Mikael. Etter vi publiserte boken «The Archangel Michael in Africa: History, Cult and Persona» ville kollegaene i Pretoria bringe videre forskningen om Mikael – og englene mer generelt – i Afrika (i boken vår hadde vi «bare» dekket de kristne samfunnene i Egypt, Sudan, Etiopia og Sør-Afrika); og jeg ønsket å se nærmere på de mer «europeiske» aspektene av denne kulten. Så, på selve boklanseringen vil jeg annonsere samarbeidet med førsteamanuensis ved religionsvitenskap Marie von der Lippe under tittelen «Michael beyond orthodoxy».

Himmelbrev trykt i Beyers trykkeri i Bergen mellom 1846 og 1857. Erkeengel Mikael er avbildet sentralt og under hans figur står det at Himmelbrevet kommer fra en dansk kopi laget i 1720 fra et originalt på tysk. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.
Himmelbrev trykt i Beyers trykkeri i Bergen mellom 1846 og 1857. Erkeengel Mikael er avbildet sentralt og under hans figur står det at Himmelbrevet kommer fra en dansk kopi laget i 1720 fra et originalt på tysk. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.

I dette samarbeidet skal én gjenstand markere prosjektets identitet: det best bevarte Himmelbrevet fra Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, trykt i Beyers trykkeri i Bergen mellom 1846 og 1857 fra et original trykk i København i 1720. Denne flotte gjenstanden ble for første gang presentert i Bergens Tidende 2. mai 1964 i serien «Godbiter fra samlingene» forfattet av den tidligere direktøren for Manuskript- og librarsamlingen, Knut L. Espelid. Espelid beskriver «Himmelbrev» som «enkeltblads trykk med tresnitt-illustrasjoner, ofte i farger. Det gir seg ut for å være skrevet av Gud selv og bragt til jorden av engelen Michael. Brevet forekommer i mange varianter, men dets budskap er stort sett det samme: man skal helligholde søndagen og følge Guds bud. Den som tror på brevet vil få lykke og velsignelse».

Himmelbrev – hva vet vi om disse småtrykkerisakene?

Selv om Himmelbrevene som genre går veldig langt tilbake i tid – blant apokryfiske tekster i tidlig kristendom – budskapet om å helligholde søndagen og måten at dette er beskrevet er felles i en omfattende samling av slike ettbladstrykk fra særlig 1700- og 1800-tallet og som går tilbake til én tysk tekst som hevdes som original og stammer fra de første årene etter Reformasjonen. Denne typen Himmelbrev ser dermed ut som at den har som formål å forsterke fromheten blant nord-europeerne, og slike Himmelbrev kan sikkert tolkes som en reaksjon til katolisisme. Men det er vanskelig å bekrefte hvordan disse brevene ble brukt i de forskjellige kontekstene hvor vi finner dem eller hvor vi ser at de ble produsert og solgt.

I Norge kom de fra Danmark, men det ble trykket opp mengder i lokale trykkeri også, som det har blitt for eksempel bevist i arbeidet av Jostein Fet om Aarflots Prenteverk på Ekset i Volda. De var både lesestoff for Fets «Lesande Bønder» og gode inntektskilder til både de som trykte og de som solgte Himmelbrev, som vi kan forstå fra en referanse hos ingen mindre enn Holberg!

Forsiden av vårt eldste eksemplar av Barselstuen (1742). Passasjen om Himmelbrev står ikke i teksten som ble trykt her, fordi «Det var under Christian VI ikke raadeligt at spotte over Himmelbrevenes Udbredelse» (fra Edvard Brandes, Holberg og hans Scene. Opførelser og Fremstillere, 1898, s. 63).
Forsiden av vårt eldste eksemplar av Barselstuen (1742). Passasjen om Himmelbrev står ikke i teksten som ble trykt her, fordi «Det var under Christian VI ikke raadeligt at spotte over Himmelbrevenes Udbredelse» (fra Edvard Brandes, Holberg og hans Scene. Opførelser og Fremstillere, 1898, s. 63).

I andre akt i scene 6 av komedien Barselstuen hører vi fra boktrykkeren Arianke:

De eneste Bøger vi have Profit paa, ere de som vore Svende skrive selv. Vor Dreng Lars, satte forleden et Himmelbrev over paa dansk, hvoraf vi soldte over 4000 Exemplarer.

En slik utbredelse har naturligvis trukket interessen til mange (bok-)historikere (se forslag til videre lesning på slutten av artikkelen). En klar typologi er likevel ikke etablert ennå, siden himmelbrevene for det meste er «kjedebrev», som Store Norske Leksikon definerer som et «brev sendt til én eller flere personer med oppfordring til å (kopiere og) sende det videre til én eller flere personer blant sine kjente, ofte med trussel om at noe ubehagelig vil skje, eller med løfte om vinning». Slike brev gjentar selvsagt det samme temaet, og det er kun mindre detaljer som skaper variasjoner i innhold og form.

UBBs Himmelbrev-samling

Dette gjenspeiles også i Himmelbrev-samlingen som er bevart på Universitetsbiblioteket i Bergen. Den består av fire stykk som alle gjentar hovedteksten som karakteriserer nesten alle de protestantiske Himmelbrevene, men formen gjør at vi kan dele dem i to grupper:

Et Himmelbrev til fra Beyers trykkeri i Bergen, hvor man kan tydelig se foldene fra gjenbruk av gjenstanden som amulett. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.
Et Himmelbrev til fra Beyers trykkeri i Bergen, hvor man kan tydelig se foldene fra gjenbruk av gjenstanden som amulett. Foto: Manuskript- og librarsamlingen, UBB.

- Den første gruppen består av Himmelbrevet fra Bergen og én til som er identisk, bare i dårligere tilstand på grunn av at det var foldet og brukt sikkert som amulett.

Denne gruppen karakteriseres av «Et alvorligt Varselsraab» i to kolonner, på to sider av «en stor engel i flagrende gevanter med en basun i den ene hånd og en fjærpenn i den annen» (sitat fra Espelids artikkel fra 1964, se over). Under dette varselsropet står:

«Dette Brev har Gud selv skrevet, og ved Engelen Michael nedsendt til os paa Jorden, hvilket er med forguldte Bogstaver, og at see i Kirken til St. Germain eller Grondoria kaldet, hvor samme Brev svæver over Daaben».

- Den andre gruppen består også av to Himmelbrev, som gjentar den samme historien om hvordan de kom til menneskene, nemlig:

«Ved en Stad og en Landsby eskede det, en Miil fra Kjøbenhavn, at en Engel kom til en Mand som hede Just, og havde to Gange talt med ham tilforn.»

Himmelbrev fra Universitetsbibliotekets samlinger, hvor Jesus står som forfatter og åpenbaringen er lokalisert «en Miil fra Kjøbenhavn».
Himmelbrev fra Universitetsbibliotekets samlinger, hvor Jesus står som forfatter og åpenbaringen er lokalisert «en Miil fra Kjøbenhavn».

Engelen er verken identifisert som Mikael eller avbildet på den måten vi så på Himmelbrev fra Beyers trykkeri, selv om det på det ene brevet er to putti som spiller basun avbildet i en frise på toppen av arket, hvor det i midten står avbildet et håndtrykk, sikkert mellom Gud og mennesket som symbol på unionen mellom det himmelske og det jordiske. Denne unionen er gjenspeilet perfekt i disse mirakuløse brevene som kom til mennesket fra himmel.

Det siste Himmelbrevet i vår samling er det minst dekorerte, men er likevel også signert av «Jesus af Nazareth»! Igjen, erkeengel Mikael spiller ikke en rolle her.

Denne gruppen Himmelbrev er de mest populære i Skandinavia, men man finner selvfølgelig flere varianter av hvor åpenbaringen fant sted eller hvem som fikk æren av å få besøk av Guds engel.

I et himmelbrev fra Froland, for eksempel, datert 27. januar 1742, heter mannen som får besøk av erkeengel Mikael, Isak, og hans landsby er Mysbyested. Eller, i alle de fire himmelbrevene som ble trykt i Aarflots Prenteverk i Volda skjer åpenbaringen «Ved en Stad og en Landsbye … en Miil fra St. Michaels Bierg…» (Fet 2006: nos. 111, 174, 204, 315). Slike gjentakende detaljer i innholdet av Himmelbrevene som kommer fra det samme trykkeriet viser at det fantes lokale variasjoner som likevel insisterte på noen overordne «sannheter», først og fremst erkeengel Mikaels rolle.

Retur til Mikael og forskning ved UiB og UBB

Det er denne rollen som jeg vil utforske videre i mitt bidrag til «Michael beyond orthodoxy», samt årsakene som forklarer hans betydning for den folkelige kristne tro blant protestantene i opplysningstiden.

Det finnes også andre interessante forskningsfelt knyttet til Himmelbrevene, nemlig deres typologi og mulighetene for å finne ut hva slags religiøse behov hver type Himmelbrev dekket; til hvilken del av befolkning de ble rettet mot, osv.

Universitetsbiblioteket i Bergens Himmelbrev-samling kan også bli sett som del av småtrykkenes historie, eller som en del av historien om skillingstrykkene. Den gode kollegaen min Nils-Erik Moe-Nilssen utarbeider en liste av disse gjenstandene i Manuskript- og librarsamlingen, og vi skal snart presentere både listen og noen problemstillinger knyttet til skillingstrykk i en relevant antologi som er planlagt for neste år.

Skattene i Spesialsamlingene byr på mange forskjellige muligheter til forskning for både fagmiljøene og biblioteket selv!

Litteratur

Berg, Siv Frøydis. 2019. «Himmelbrev i reproduksjonens tidsalder», Nota Bene 13:109-140.

Brandes, Edvard. 1898. Holberg og hans Scene. Opførelser og Fremstillere, Oslo: Gyldendal.

Dahl, Gina. «Himmelbrev i arkivverket». https://www.arkivverket.no/utforsk- arkivene/bokaret-2019/himmelbrev-i-arkivverket.

Espelid, Knut L. 1964. «Himmelbrev», Bergens Tidende. https://spesial.w.uib.no/?page_id=1234.

Fet, Jostein. 1995. Lesande bønder. Litterær kultur i Norske allmugesamfunn før 1840. Oslo: Universitetsforlaget.

Fet, Jostein. 2003. Skrivande bønder. Skriftkultur på Nord-Vestlandet 1600–1850. Oslo: Det Norske Samlaget.

Fet, Jostein. 2006. Eksetiana. Aarflots Prenteverk 1890–1935. Oslo: Det Norske Samlaget.

Hebing, Rosanne. 2012. «The Textual Tradition of Heavenly Letter Charms in Anglo-Saxon Manuscripts.» Amsterdamer Beiträge zur älteren Germanistik: Secular Learning in Anglo-Saxon England 69:203−222.

Hermundstad, Knut. 1946. «Himmelbrev. Et nyfunne himmelbrev frå Sparstad i Vang på Stee i Vestre Slidre.» Tidsskrift for Valdres historielag 24:384–388.

Jensen, Kr. Sandfeld. 1895. «Himmelbreve.» Dania: tidsskrift for dansk sprog og litteratur samt folkeminder 3:193–228.

Låg, Torbjørn. «Himmelbrev». https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/ nytt-om-gammelt/1983/himmelbrev/.

Paulsen, Helge. 2001. «Himmelbrevene.» I Arkivfagets profesjonalisering. Fest- skrift til Jørgen H. Marthinsen. Norsk Arkivforum 16:208–228. Kristiansand: Norsk Arkivarforening.