Professor Bodil Holst hadde den beste forskningsideen i 2014, mener <span class="caps">BTO</span> og Sparebanken Vest. Holst har funnet ut at edelsteiner kan brukes i fremstilling av mikrobrikker som blant annet brukes i datamaskiner. Arkivfoto: Ida W. Bergstrøm
Professor Bodil Holst hadde den beste forskningsideen i 2014, mener BTO og Sparebanken Vest. Holst har funnet ut at edelsteiner kan brukes i fremstilling av mikrobrikker som blant annet brukes i datamaskiner. Arkivfoto: Ida W. Bergstrøm

De praktiske edelsteinene

Publisert

Et kurs om edelsteiner, som hun strengt tatt ikke trengte, ga Bodil Holst ideen som nå er kåret til årets forskningside. Nå får hun kjøpt heliumdetektoren hun egentlig ikke hadde råd til.

Lenge hadde Bodil Holst, professor ved Institutt for fysikk og teknologi, hatt lyst til å reise på et kurs om edelsteiner i Tyskland.

– Jeg tenkte at det hadde vært kult, men samtidig er det jo ikke noe jeg trenger for faget mitt sin del. Men til slutt tenkte jeg at «jeg gjør det!», sier Holst.

Beslutningen skulle vise seg å være viktig. Med kunnskap om atom og atomoptikk, skjønte Holst at edelsteiner kan brukes til mer enn vakre smykker.

– Det er jo slik at edelsteiner allerede i dag brukes til mye praktisk. Mange edelsteiner kan fremstilles syntetisk, det er ikke noe gullsmedbransjen liker å snakke om, humrer Holst.

På kurset lærte Holst at noen edelsteiner er bygget opp med kanaler på nanometerskala. Kanalene er så store at de kan romme vann.

– Jeg tenkte at dersom det er plass til vann, kan jeg sende atomer gjennom også, sier Holst.

Fikk ide på konferanse
Fredag fikk Holst prisen «Årets forskningside». Det er Bergen Teknologioverføring (BTO) og Sparebanken Vest som står bak prisen.

Ideen hun fikk prisen for, består av å bruke edelsteinene som masker i atomlitografi. Målet er å lage ledningsmønster til mikrobrikker som finnes i blant annet datamaskiner og mobiltelefoner. I dag brukes teknikken som heter fotolitografi, altså lys, til dette. Men dagens teknologi har en grense fordi finheten av mønsteret man kan skrive blir bestemt av lysets bølgelengde. Jo mindre bølgelengde, jo større energi har lyset. Det kan skade materialene som brukes i fremstillingen av mikrobrikker.

– Ideen om å bruke atomer i stedet for lys i litografi er ikke ny. Atomene har mye mindre energi for en gitt bølgelengde, så tanken er opplagt. Men problemet har vært masker for mønstrene. Man kan nemlig ikke bare tegne mønsteret på en plate, slik man kan med lys, for atomene går ikke gjennom noe materiale.

Holsts ide er å bruke edelstenene som masker.

– Dersom man fyller en del av hullene i edelsteinene kan man lage en såkalt holografimaske, som kan brukes til å skrive mønster med på nanometerskala, sier Holst.

Ideen med holografimasken for atomer fant hun inspirasjon til i en artikkel i Nature, som ble nevnt på en konferanse hun deltok på.

– Dette prosjektet er et godt eksempel på at grunnforskning, drevet av nysgjerrighet, kan føre til en kanskje revolusjonerende anvendelse innenfor et helt uventet område, legger hun til.

Viktig for forskning
Prisen er på 300 000 kroner.

– Pengene går til forskningen min. Jeg driver med dyr forskning. Det er kjempekjekt å få denne prisen, for nå kan jeg kjøpe en spesiell heliumsdetektor som ikke var kalkulert inn i prosjektet, men som vil være veldig nyttig, sier Holst.

Hun har fått forny-midler fra Forskningsrådet som skal gå til å teste om ideen virkelig lar seg gjennomføre. Denne støtten gjør det mulig for forskeren å holde fokus på det faglige, mens BTO bidrar med avtaler og det som ellers handler om kommersialisering.

I løpet av neste år skal de første mønstrene til mikrobrikker etter planen produseres. Men de vil neppe få maks oppløsning.

Juryen skriver i sin begrunnelse at «teknologien adresserer kjerneproblemet med begrensningen i størrelser på mikrobrikker, og vil kunne muliggjøre mange nye forskjellige anvendelser innenfor elektronikk».

– Dette handler ikke bare om raske mobiltelefoner. Det viktigste er egentlig at det kan brukes til regnetung forskning. For å for eksempel få bedre klimamodeller, trengs det raskere datamaskiner, sier Holst.