Kikki Kleiven og Ulyssess Ninnemann har arbeidet sammen i en årrekke. Nå er 7,7 millioner friske Forskningsrådkroner på vei  millioner på vei til det nye prosjektet kalt Thresholds.  Foto: Ida Bergstrøm
Kikki Kleiven og Ulyssess Ninnemann har arbeidet sammen i en årrekke. Nå er 7,7 millioner friske Forskningsrådkroner på vei millioner på vei til det nye prosjektet kalt Thresholds. Foto: Ida Bergstrøm

– Vi skrur ikke av faget når vi kommer hjem

Kikki Kleiven og Ulysses Ninnemann mener ideen om at ektepar ikke bør jobbe sammen er utdatert.

Mange forskere er gift med jobben. Klimaforsker Kikki Kleiven er også gift med en instituttkollega; isotopgeokjemiker Ulysses Ninnemann.

– Mange tror vi skur av faget når vi kommer hjem, sier Kikki Kleiven.
– Det gjør vi ikke, sier Ulysses Ninnemann.
– Det er for gøy til det, sier hun.
– Og så er det å være opptatt av faget, forskningen og undervisningen en del av det å være professor.

Får høythengende prosjektmidler
Siden 2003 har ekteparet søkt prosjektmidler i fellesskap. De har skrevet artikler sammen. Bursdager og juleferier har blitt tilbragt på tokt.

– Noen kan sikkert oppleve det at vi er ofte er enige som truende

Nylig fikk Ulysses Ninnemann tilslag på søknaden om penger fra Klimaforsk-programmet hos Forskningsrådet. Programmet skal gi midler til forskere som vil finne ut mer om effektene av klimaendringer, og hvordan vi kan omstille oss for å møte dem.

I alt mottok programmet 73 søknader. 13 av dem fikk tommelen opp. Snart kommer 7,7 millioner til Institutt for Geovitenskap, til ekteparet Ninnemann/Kleiven.

– Vi skal se bakover i tiden, og finne ut mer om hvordan havsirkulasjonen i dyphavet har vært tidligere. Vi vil finne ut mer om hvordan de store havstrømmene påvirkes av varme, salt  og andre faktorer, og hvordan disse påvirker havets karbonsyklus sier Ulysses Ninnemann.

Vil finne havets vippepunkter
Prosjektet har han kalt Thresholds. Det handler om å prøve å forstå de små tersklene – naturens vippepunkter. Hvis vi ikke klarer å nå målene om å stabilisere CO2 utslippene – når og hvordan vil havet da endre seg? Og hvis de store havstrømmene som frakter varmt vann nordover og kaldt vann sørover endrer farten – hva skjer da? Og hvor mye må egentlig farten på havstrømmene endres før det merkes for klimaet for øvrig?

– Det verste som kan skje er at havstrømmene kollapser. Da vil havet stige, og det vil skje ganske fort, sier Ulysses Ninnemann.

Bryggen vil ligge tynt an. Det kan bli mindre fisk i havet, blant annet fordi alger og plankton får endrede livsvilkår. Det er ikke sikkert temperaturen vil endre seg så mye i Norge. Men det kan endre regnforholdene i Sahara. Sterkere orkaner. Tørke. Høyere temperaturer der det alt er varmt i dag.

– Havet har tatt opp nesten førti prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene til nå. Om dagens mønster av havstrømmer endres, vil havets mulighet til å ta opp og lagre CO2 også bli endret.

Sjøisen over polhavet fungerer som en hvit paraply, som reflekterer mye av solstrålene. Svart hav og bart land vil absorbere mer av solens stråler, og bli oppvarmet av disse. Dermed smelter enda mer av is og snø og blir en selvforsterkende effekt der prosessene går raskere, sier Kikki Kleiven. 

– Noen kan oppleve det som truende
For å forstå vippepunktene skal de hente opp store mengder sedimenter fra havbunnen. Dette skal mikroskoperes og analyseres.

– Hvordan er det for andre å jobbe sammen med dere?
– For all del, folk vet jo at vi er gift. Noen kan sikkert oppleve det at vi er ofte er enige som truende, sier Kikki Kleiven.
– Vi er ikke enige om alt, da. På noen felter er vi svært uenige, sier Ulysses Ninnemann.
– Ja. Vi kan kritisere hverandres arbeider. Og det er faktisk kritikken fra deg som svir mest, sier Kikki Kleiven og ler.

Åpnere søknader
Ekteparet har begge vært postdoktorer i New York, og de kjenner den amerikanske forskningskulturen godt.

Å rekruttere og beholde de rette personene er det viktigste et universitet kan gjøre for å skape fremragende forskningsmiljøer. 

– Internasjonalt er det vanlig med mer åpne stillingsutlysninger enn de vi er vant til å se i Norge. Hvis institusjonene ønsker å ansette en forsker, strekker de seg ofte langt for å finne en stilling til partneren også, sier Kikki Kleiven.

– For meg var det oppløftende å se at det er mulig å kombinere familieliv og forskning

Fikk råd fra Moser
For en del år siden, da Ulysses Ninnemann og Kikki Kleiven arbeidet sammen på Bjerknessenteret, tok Kikki kontakt med May-Britt Moser i Trondheim. Sammen med ektemannen Edvard Moser hadde hun etablert en fremgangsrik forskningsgruppe ved Kavli-instituttet. De gjorde det svært bra, hadde startet opp sin første SFF, men ennå skulle det gå flere år før de påviste hjernens gitterceller og vant Nobelprisen.

– Jeg har vært veldig obs på dem, og visste at de var gode. May-Britt Moser har lenge vært en tydelig kvinne innen norsk forskning, sier Kikki Kleiven.

– Jeg spurte henne om råd om hvordan vi skulle veilede studenter som et ektepar: Hvordan gjør dere dette? May-Britt moser rådet oss til å alltid ha flere i veiledningskomitéen. Det skulle ikke bare være oss to. Hun rådet oss også til å alltid ha gode medforfattere når vi skulle publisere. For meg var det også oppløftende å se at det er mulig å kombinere familieliv og forskning: Det går an å ha med ungene på laboratoriet slik de gjorde.

De mener ideen om at par ikke bør arbeide på samme avdeling har gått ut på dato.

– Vi jobber dobbelt så mye som vi burde. Det blir mye skriving og lesing utenom arbeidstid. Og du kan ikke fungere på et høyt nivå om du ikke trives, sier Ulysses Ninnemann.