Det er mulig å lage modeller som kan si noe om hvor uværet kan komme til å gjøre størst skade. I dag har ikke forskerne gode nok modeller. Skal de få det, er de avhengig av mer økonomisk støtte. Arkivfoto: Jan Kåre Wilhelmsen
Det er mulig å lage modeller som kan si noe om hvor uværet kan komme til å gjøre størst skade. I dag har ikke forskerne gode nok modeller. Skal de få det, er de avhengig av mer økonomisk støtte. Arkivfoto: Jan Kåre Wilhelmsen

– Pengemangel gir dårligere beredskap

Publisert

Norsk klimaservicesenter kan gi lokale klimaanalyser. Men da må politikerne bevilge mer penger.

For et par uker siden bøttet regnet ned. Noen steder gjorde ikke de store vannmengdene skade, mens blant annet Flåm, Voss og Odda virkelig fikk kjenne hva naturkreftene kan utrette. På forhånd var det varslet mye regn, men hvilke steder som ville bli rammet, var det ingen som kunne si sikkert.

Professor Eystein Jansen sier at beredskapen blir svekket på grunn av manglende midler. Arkivfoto: Ida W. Bergstrøm
Professor Eystein Jansen sier at beredskapen blir svekket på grunn av manglende midler. Arkivfoto: Ida W. Bergstrøm

Denne gangen hadde man nok heller ikke kunnet gjøre det. Men for fremtiden er det mulig å komme med mer nøyaktige klimaanalyser – dersom politikerne vil. Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research har gått sammen om Norsk klimaservicesenter. Senteret kan lage finskalamodeller som kan gi mer nøyaktig informasjon om hvordan nedbør vil slå ut lokalt. I tillegg kan det bli laget en dataportal som minner om yr.no.

– Det handler om å folkeliggjøre forskning, sier Eystein Jansen.

Han er forsker ved Uni Research, professor ved UiB og var leder for Bjerknessenteret i mange år.

Trenger 13, fikk tre
Men så var det dette med pengene.

– Senteret ble nøye omtalt i den forrige regjeringens stortingsmelding om klimatilpasning for halvannet år siden. Vi har spilt inn til regjeringen hva det vil koste å få mer skreddersydde klimaanalyser. Her er det viktig å si at partene har lagt inn betydelige egenbidrag. Men de første årene vil man trenge tretten millioner kroner fra staten, sier Jansen.

Norsk klimaservicesenter skal fremskaffe klimadata til bruk som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning, gi enkel tilgang til blant annet norske klima- og hydrologiske observasjoner, kartlegge brukerbehov hos blant annet statlig forvaltning, fylkeskommuner og kommuner og delta i nasjonalt og internasjonal samarbeid om klima- og hydrologiske tjenester.

I statsbudsjettet for 2014 er det lagt inn tre millioner kroner. Detaljene for 2015 er ikke helt klare.

– Da får man gjort litt, men det blir ikke den kvaliteten det kunne blitt, sier Jansen.

– Svekker beredskapen
Pengene trengs til både hoder og teknologi. Uni Research skulle bidra med forskere til prosjektet.

Jansen sier at miljøet bak Norsk klimaservicesenter har vært i kontakt med stortingspolitikerne, men altså foreløpig uten å få gjennomslag. Til Bjerknessenterets nettsider sier han at verken den forrige eller den nye regjeringen har gitt tilstrekkelige midler til formålet, og at mangel på midler svekker klimaberedskapen.

– Klimaservicesenteret får ikke laget det som er etterspurt. Hensikten er å se på hvordan klimaendringene slår ut lokalt. I dag kan man bare si at «slik blir det på Vestlandet», vi har ikke teknologi til å si noe mer nøyaktig enn det, sier Jansen til På Høyden.

– Dersom man ser på hvor mye penger som går med til gjenoppbygging etter flomskader, er dette et lite beløp, legger han til.

Forskere fra Uni Research håper å komme i gang med et prosjekt kalt Hordaklim i løpet av høsten. Det skriver uni.no. Her er hovedmålet å nedskalere klimamodeller og skreddersy klimadata til et utvalg kommuner. Dette prosjektet skal etter planen finansieres blant annet med støtte fra både fylkeskommunen og fylkesmannen.

Spurt om å overvåke havet
Norsk klimaservicesenter kan være med på å redusere sårbarheten for klimaendringer, og er en side av klimaproblematikken. En annen side av samme problematikk, er kontroll av utslipp. Også her ønsker forskere fra UiB og Uni Research å gjøre noe. Men igjen er de avhengig av penger.

Bjerknessenteret skriver på sine sider om nettverket ICOS (Integrated Carbon Observation System). Det er et europeisk nettverk av målestasjoner for karboninnhold og karbontransport i hav, land og atmosfære, og nettverket kan på vitenskapelig vis tallfeste hvor mye ulike nasjoner slipper ut og absorberer av drivhusgasser.

Nå er Norge bedt om å ta ansvar for det tematiske overvåkningskontoret for havet.

– Det er vi bedt om fordi vi har verdensledende forskning på det marine. Andre land har tatt ansvar for overvåkningssenter for bakke og luft og for datahåndtering, sier Jansen.

Men dette er selvsagt ikke gratis. Og der regjeringene i andre land har bevilget penger direkte, står en søknad koordinert fra Uni Research med alle de aktuelle norske miljøene med nå i kø hos Forskningsrådet.

– Vi fikk høyeste, vitenskapelige karakter forrige gang vi søkte, men vi fikk ingen penger fordi det er andre prosjekter som er foran i køen, sier Jansen.

Nylig ble det sendt inn en ny søknad til Forskningsrådets program for forskningsinfrastruktur.

– Vi har lang erfaring med målinger av karboninnhold i dag, men målesystemene holder ikke den standard som EUs ICOS system krever. Det trengs ganske mye penger for å ruste opp til høyeste internasjonale standard, sier Jansen.

Hver nordmann slipper ut femti prosent mer karbon enn den jevne EU-borger.

Tror du dette er grunnen til at dere ikke får penger?

– Jeg velger å tro at det ikke er vond vilje som ligger bak, tallene er relativt klare. Men samtidig kan vi leve slik så lenge det ikke foreligger forpliktende avtaler om å kontrollere utslipp. Dersom det for eksempel blir inngått avtaler om å binde mer karbon i skog, og det er ikke usannsynlig, hvordan skal vi kunne vite at de ulike landene faktisk gjør det dersom vi ikke har mulighet for å foreta objektive målinger, spør Jansen.