Scholeusstikket ble opprinnelig trykket i svart-hvitt, men skulle senere komme i ulike håndkolorerte versjoner. Kilde: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Scholeusstikket ble opprinnelig trykket i svart-hvitt, men skulle senere komme i ulike håndkolorerte versjoner. Kilde: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bergen i verdens første «reisehåndbok»

Spesialsnop: Det såkalte Scholeusstikket viser hvordan Bergen så ut på 1500-tallet, og skulle bli det bildet de fleste forbandt med byen i nærmere 200 år.

Publisert   Sist oppdatert

Scholeustikket ble opprinnelig trykket i det store verket «Civitates Orbis Terrarum» (Verdens byer) som utkom mellom 1572 og 1617. UBs Spesialsamlinger har et komplett eksemplar av dette verket. «Civitates» ble laget som et supplement til verdens første atlas «Theatrum Orbis Terrarum», utgitt av Abraham Ortelius i 1570. Ortelius fulgte og understøttet også arbeidet med «Civitates».

Abraham Ortelius (1527-1598) laget det som er blitt regnet for verdens første atlas. Hans store verk «Theatrum Orbis Terrarum» er også årsaken til at Braun og Hogenberg startet arbeidet med «Civitates Orbis Terrarum». Kilde: Wikimedia commons.
Abraham Ortelius (1527-1598) laget det som er blitt regnet for verdens første atlas. Hans store verk «Theatrum Orbis Terrarum» er også årsaken til at Braun og Hogenberg startet arbeidet med «Civitates Orbis Terrarum». Kilde: Wikimedia commons.

546 prospekter

«Civitates» inneholder 546 prospekter i fugleperspektiv og kart av byer fra hele verden. I tillegg har forfatterne, som i senere tiders reisehåndbøker, forsynt byene med en beskrivelse av beliggenhet og viktigste handelsinteresser, samt en kort historie. Den tyske presten og forleggeren Georg Braun (1541-1622) var utgiver av verket, og det var den flamske illustratøren og grafikeren Frans Hogenberg (1535-1590) som sto for de fleste av kobberstikkene. Dessuten bidro mer enn 100 andre kunstnere og kartografer med ulike byprospekter.

En religionsforfulgt tegner?

Den danske stattholderen i Schleswig-Holstein, Henrik (Henrich) Rantzau (1526-1599), var i sin samtid en kjent astrolog og venn av Tycho Brahe. Han var i tillegg interessert i kartografi og hjalp Braun og Hogenberg med å finne kart over Danmark samt bilder av danske og nordtyske byer. Enkelte har også hevdet at han selv laget Scholeusstikket under pseudonymet Hieronimus Scholeus. Kilde: Wikimedia commons.
Den danske stattholderen i Schleswig-Holstein, Henrik (Henrich) Rantzau (1526-1599), var i sin samtid en kjent astrolog og venn av Tycho Brahe. Han var i tillegg interessert i kartografi og hjalp Braun og Hogenberg med å finne kart over Danmark samt bilder av danske og nordtyske byer. Enkelte har også hevdet at han selv laget Scholeusstikket under pseudonymet Hieronimus Scholeus. Kilde: Wikimedia commons.

Stikket av Bergen ble utgitt i fjerde bind av «Civitates» fra 1588. Det var Hieronimus Scholeus som tegnet og signerte stikket av Bergen, og han signerte også bildet av Stockholm. Det er i dag allmenn enighet om at han også laget stikkene av Helsingør og Ribe. Det råder imidlertid usikkerhet omkring hvem Scholeus var, og han er derfor tillagt både svensk, nederlandsk, dansk-flamsk og nord-tysk opprinnelse. Mange har i tillegg ment at personen Scholeus samsvarer svært godt med Ortelius’ nære venn, den religiøst forfulgte humanisten Jerome Scholiers (-1624) fra Antwerpen. Scholiers reiste rundt i Europa med Ortelius i 1575, og skrev seg i noen sammenhenger som Hieronimus Scholeus.

Var Scholeus i Bergen ?

Det har vært diskutert hvorvidt Scholeus selv noen gang besøkte Bergen, blant annet på grunn av tegningsfeil og forskyvninger i stikket som for eksempel den (fiktive) palisaden eller stokkegjerdet som er tegnet inn på vestsiden av byen. Korrespondanse mellom den danske stattholderen Henrik Rantzau i Schleswig-Holstein og kong Fredrik 2. (1534-1588) i 1585 bekrefter dog at prospekttegneren faktisk var i byen.

Scholeus-eksperten professor August Brinchmann d.y. har dessuten hevdet at Scholeus tegnet byen fra minst sju forskjellige utsiktspunkter, og at prospektet ble utarbeidet på grunnlag av disse etter at Scholeus hadde reist fra byen. Brinchmann tidfestet videre bildet til våren 1581.

Hva bildet forteller

Scholeusstikket er rikt utstyrt med ulike detaljer. Øverst til venstre i bildet står dessuten en ramme som gir opplysninger om mange av bygningene som gjengis. Bergenhus, som i 1581 ble regjert av lensherre Hans Lindenov, dominerer i bildet. «Kastellet», som var påbygget under lensherre Erik Rosenkrantz’ styre i 1560-årene, og siden fikk tilnavnet «Rosenkrantz-tårnet» etter ham, gir Bergenhus utseende av et renessanseslott.

Middelalderens kirkebygg på Bergenhus er på Scholeus’ tid borte, men Mariakirken, Korskirken og Domkirken har sine faste plasser i bybildet. Det finnes også andre kirkebygg i bryggesiden av prospektet, nemlig den forfalne Nikolaikirken som her feilskrives St. Hallvardskirken, og St. Martinskirken som muligens også skjuler St. Hallvardskirken, alle disse er derimot forsvunnet i dag.

Bryggen utgjorde i 1580-årene et eget område, og har her egne porter ved Bryggesporden og i Dreggen. I gatene bak var det et yrende liv med badstuer, bordeller og drikkestuer. Selv om det er stor usikkerhet omkring byens folketall på slutten av 1500-tallet, har forskere gjerne regnet ett drap per 1200 innbyggere i året, en betydelig høyere drapsrate enn for eksempel dagens New York. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bryggen utgjorde i 1580-årene et eget område, og har her egne porter ved Bryggesporden og i Dreggen. I gatene bak var det et yrende liv med badstuer, bordeller og drikkestuer. Selv om det er stor usikkerhet omkring byens folketall på slutten av 1500-tallet, har forskere gjerne regnet ett drap per 1200 innbyggere i året, en betydelig høyere drapsrate enn for eksempel dagens New York. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bryggen sentral

Vågsbunnen var fra gammelt av tilholdssted for «de fife Amten» eller de tyske håndverkerne. I 1580-årene var håndverkerne for det meste blitt en del av byens borgerskap. Til høyre i dette utsnittet, nesten ned mot Lille Lungegårdsvannet, ligger også Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Vågsbunnen var fra gammelt av tilholdssted for «de fife Amten» eller de tyske håndverkerne. I 1580-årene var håndverkerne for det meste blitt en del av byens borgerskap. Til høyre i dette utsnittet, nesten ned mot Lille Lungegårdsvannet, ligger også Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bergen var på Scholus’ tid hanseatenes by. Derfor er Bryggen et sentralt blikkfang i bildet, noe hansakoggene på Vågen er med å forsterke. Bryggens kaianlegg med sine mange vippebommer forteller oss noe om hvordan laste- og lossearbeidet var organisert. Rett bak skipet som ligger til kai ved Bryggen, er tyskernes rådhus merket av, men lite synlig, hvilke av tyskernes to tidlige rådstuer som er tegnet inn er dog noe usikkert. Uansett var byens rådhusfunksjoner flyttet ut av tyskernes kjerneområde etter at et nytt bygg ble reist i Vågsbunnen i 1558.

Scholeusstikket ble ofte håndkolorert i sterke rød- og grønntoner slik som vist her. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Scholeusstikket ble ofte håndkolorert i sterke rød- og grønntoner slik som vist her. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

En annen morsom detalj ser vi på de skogløse høydene over byen til høyre i bildet. Her har byens vevere lagt ut tekstilene sine til bleking på fjellsiden.

Sodoma og Gomorras søster

Absalon Pederssøn Beyers kjente ord: «Væ dig Bergen du fule Sodomæ og Gomorrhæ søster», må ses i sammenheng med at hanseatene, alle menn, hadde ekteskapsforbud. Dette kan forklare at det bak Bryggen, i Øvregaten og gatene nærmere Sverresborg, var et stort antall skjenkesteder hvor øl og brennevin ble omsatt for en billig penge. Her lå også nærmere 30 bordeller. Det store antallet unge menn og et høyt alkoholkonsum kan også forklare hvorfor byen ble regnet for å være svært voldelig på slutten av 1500-tallet, med ca. fem drap i året på 1560-tallet.

Hådverkerne i Vågsbunnen

Den utstrakte volden og andre forbrytelser medførte straff. Dette utsnittet viser en galge i Sandviken, kanskje på Tjuvholmen eller det som senere fikk navnet Christiansholm? Byen hadde flere ulike rettersteder, også på Sydnes og Nordnes, og disse var ofte plassert til skrekk og advarsel for tilreisende når de ankom byen. Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Den utstrakte volden og andre forbrytelser medførte straff. Dette utsnittet viser en galge i Sandviken, kanskje på Tjuvholmen eller det som senere fikk navnet Christiansholm? Byen hadde flere ulike rettersteder, også på Sydnes og Nordnes, og disse var ofte plassert til skrekk og advarsel for tilreisende når de ankom byen. Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

De fleste av byens håndverkere holdt til i den tett bebygde Vågsbunnen. I slutten av 1550-årene fikk de tyske håndverkerne som hadde dominert dette området i århundrer beskjed av lensherre Christoffer Valkendorff om å forlate Bergen eller å innordne seg de lokale lovene. Mange valgte det siste, og utenlandske håndverkere var derfor fremdeles et viktig innslag i Vågsbunnen. Dermed forble håndverket og laugsorganiseringen som skulle sikre faglig kvalitet på arbeidet, fortsatt påvirket av tyske tradisjoner.

Sauene på taket

Scholeus var på mange måter svært nøyaktig når det gjaldt å gjengi detaljer, deriblant på vestsiden av byen. I 1500-talls dokumenter finner vi for eksempel henvisninger til «Hauger» eller små kjøkkenhager i Bergen, og disse er gjengitt i denne delen av byen. En annen morsom detalj her er de mange sauene eller geitene som beiter på byens hustak. Beitende dyr i byen var et vanlig trekk i tidligmoderne byer, og selv så sent som ut på 1750-tallet klages det over hvordan husdyrene ødelegger Domkirkegården.

Kanskje kan paret som kommer fra vedhugst gå i området opp mot Sydneshaugen? Steinen i høyre kant kan da være del av Rakkerhaugen - et av byens gamle rettersteder som ble sprengt bort da Bergens museum ble bygget her på begynnelsen av 1860-tallet. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kanskje kan paret som kommer fra vedhugst gå i området opp mot Sydneshaugen? Steinen i høyre kant kan da være del av Rakkerhaugen - et av byens gamle rettersteder som ble sprengt bort da Bergens museum ble bygget her på begynnelsen av 1860-tallet. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Byens ansikt gjennom 200 år

Scholeusstikket skulle bli Bergens offisielle ansikt utad i flere hundre år. Årsaken til dette var at de opprinnelige trykkplatene ble gjenbrukt i ulike utgaver av «Civitates». I 1653 ble kobberplaten med Bergen også solgt videre til en kartforlegger i Amsterdam, og i 1657 ble stikket brukt i enda et nytt bokverk. Den enkle renessanserammen med «Bergen» ble nå «retusjert» og erstattet med en barokk-kartusj med påskriften «Berga Noorwegia». Skipene på Vågen ble samtidig endret fra hansakogger til mer moderne hollandske fløytskip.

Bergens utseende i et stikk fra 1657. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bergens utseende i et stikk fra 1657. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1700 brukes igjen kobberplaten med det originale bergensmotivet i et nytt bokverk. Det er nå den kjente kartforleggeren Frederick de Witt fra Amsterdam som bruker trykkplaten, og igjen er skipene endret. Han har i tillegg også føyet på sitt eget navn: «F. de Wit excudit Amstelodami.» Etter dette forsvinner de opprinnelige platene, sannsynligvis var de nå utslitte og ble smeltet om.

Bergens utseende i et stikk fra ca. år 1700. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bergens utseende i et stikk fra ca. år 1700. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Stikk inspirerte av Scholeus

Parallelt med utgivelser fra de originale kobberplatene ble det også laget andre stikk av Bergen, stikk inspirert av Scholeustrykket. Det første av disse, i alle fall som vi kjenner til i dag, kom ut i 1600. Deretter kom det ut en jevn strøm med stikk av ulike kvaliteter blant annet i 1616, 1623, 1641, 1676, 1683, 1720, 1782 og i 1794. En av de siste, men etter denne forfatterens mening vakreste av disse kopiene, kom så sent som på 1820-tallet, og var ført i hånden av byens egen store tegnemester J. F. L. Dreier.

En håndkolorert utgave av Scholeusmotivet i J. F. L. Dreiers strek fra 1820-årene. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsmuseet i Bergen.
En håndkolorert utgave av Scholeusmotivet i J. F. L. Dreiers strek fra 1820-årene. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene, Universitetsmuseet i Bergen.

Litteratur

Bakken, H. S.: Scholeus-stikket. I: Bergens Tidende, 3.9.1960.

Bakken, H. S.: En variant [av Scholeusstikket]. I: Bergens Tidende, 9.12.1972.

Brinkmann jr., August: Hieronymus Scholeus’ Bergens-prospekt - en analyse. Bergens Historiske Forening skrifter nr. 72/73 (1972/73).

Johannessen, Finn Erhard: Bergensbildet fra 1581. I: Norgeshistorie.no (https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html)

Wilhelmsen, C. A.: Kobberstikk fra Bergen, perioden 1582 til 1782. På: http://landseer.no/fronter/Berg_omegn/Berg_trykk/Berg_trykk.htm (lest 15/4-2019)