Det er ikke mye som minner om en potensiell milliardbedrift, å dømme etter inngangspartiet. BerGenBio holder til i <span class="caps">BB</span>-bygget på Haukeland universitetssykehus.
Det er ikke mye som minner om en potensiell milliardbedrift, å dømme etter inngangspartiet. BerGenBio holder til i BB-bygget på Haukeland universitetssykehus.

UiB-selskap planlegger for børs

Publisert

BerGenBio - UiB-kommersialiseringens flaggskip - vurderer børsnotering. Biotekselskapet er en mulig milliardbedrift, men et framtidig salg av selskapet vil ikke gi UiB de store summene.

Bioteknologiselskapet BerGenBio har utviklet en effektiv og målrettet medisin mot visse kreftformer som har et kjempepotensial - om pågående kliniske studier konkluderer positivt med to streker under.

Uansett hvordan det går med BerGenBio, har BTO høstet mye kunnskap og erfaringer som kommer nye ideer til gode i framtiden, mener Anders Haugland, direktør i BTO.
Uansett hvordan det går med BerGenBio, har BTO høstet mye kunnskap og erfaringer som kommer nye ideer til gode i framtiden, mener Anders Haugland, direktør i BTO.

En suksesshistorie
Selskapet ble presentert under fremleggelsen av NIFUs evaluering av systemet for kommersialisering til universitetene under Arendalsuka. 

BerGenBio blir fremstilt som stjerneeksempelet på hvordan en forskningsidé fra et universitet blir til arbeidsplasser og verdiskaping for <<AS Norge>>. Kometen er hjertebarnet til miljøet som i dag er et senter for fremragende forskning - CCBIO. Oppdagelsene som har banet vei for nye medikamenter, kalles biomarkører. Ved å identifisere markørene i gen eller proteiner, kan medikamentene siktes inn mot det som forårsaker kreften, og ikke friskt vev. Smarte medisiner kaller forskerne det. Som å skyte skarpt med kikkertsikte, i stedet for med hagle, ifølge CCBIO-leder professor Lars Andreas Akslen. 

Bergen teknologioverføring og BerGenBio

BTO

Eiere er UiB, Havforskningsinstituttet og Helse Bergen.

Partnerne er HiB, Christian Michelsen Research, Haraldsplass diakonale sykehus, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Nasjonal institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), matforskningen Nofima og Uni Research.

HiB og SIVA kommer snart inn på eiersiden.

BerGenBio

Bioteknologisk selskap som utvikler en ny type kreftmedisin basert på kunnskapen om biomarkører.

Idéen kom fra James Lorens, professor ved UiB

Selskapet ble etablert I desember 2007.

BTO gikk ut av selskapet i 2011

<<Idé nummer 29>>
Veien til global kommersialisering går i dag via BerGenBio. Men vi må lengre tilbake. Først måtte forskningsresultatet bli til en bedrift. Denne jobben er satt ut til noen som kan den - universitetets selskap for teknologioverføring. Bergen teknologioverføring (BTO) har i dag 25 ansatte på Marineholmen. Siden starten for ti år siden, har BTO hentet inn 650 millioner kroner i ekstern investorkapital, basert på forskeres ideer. Det har blant annet resultert i 43 nyetableringer - såkalte start ups.

TTO-ene fisker med store garn. Mange ideer blir vurdert, mange faller fra, og bare noen få lykkes. Ett av dem er <<Idé nummer 29>> - det som ble BerGenBio.

Nær konkurs
Den 29. ideen kom på BTOs bord allerede det første driftsår i 2005. Selskapet BerGenBio ble etablert to år senere. Veien fram har vært steinete. Ytterligere to år senere, var selskapet nær ved å melde oppbud. Siden har det bare gått bedre. BTO trakk seg ut som fødselshjelper for fire år siden, men har fortsatt en eierpost gjennom Norsk innovasjonskapital II (NIK II). 

Selskapet har i dag 25 ansatte og er lokalisert i BB-bygget på Haukeland universitetssykehus. Labber og infrastruktur er bygget opp rundt BerGenBio og andre fagmiljøer rundt Institutt for biomedisin. Selskapet betaler for tilgangen til dyrt utstyr. Å bygge egen infrastruktur ville vært økonomisk svært krevende for BerGenBio.

Børs eller ikke børs
Selskapet har ikke kostet UiB noe som helst, ifølge BTO-leder Anders Haugland. Tvertimot har biotek-selskapet bidratt med mange studentoppgaver og alternative karriereveier for lovende phd-er. Den fysiske samlokaliseringen med UiB-miljøene er svært fruktbar, mener Haugland, som har ambisjoner om å bygge opp flere bedrifter etter denne malen.

Drømmen er at BerGenBio når like langt i verdiskapingen som Algeta, som ble solgt til den farmasøytiske giganten Bayer i fjor for over 17 milliarder kroner. Eller det kan gå som med selskapet Clavis Pharma. Selskapets metode for å bekjempe blodkreft, virket veldig lovende - fram til de kliniske studiene konkluderte motsatt. Børsverdien forvitret over natten.

– Av ti selskaper, lykkes kanskje én til to, sier Haugland.

Men BerGenBio kommer ikke til å vente på endelig godkjenning av produktet før en børsnotering.

– Finansiell logikk er ikke som annen logikk, kommenterer Haugland.

Planene for en børsnotering ble presentert for investorer i siste emisjonsrunde. Rektor Dag Rune Olsen forventet BerGenBio børsnotert innen nyttår. 

Selskapet selv holder kortene tett til brystet. En beslutning om børsnotering av avhengig av timing og markedsforhold. BerGenBio ser på ulike finansieringsmuligheter, hvorav børsnotering er ett alternativ, får På Høyden opplyst av Petter Nielsen, finansdirektør i selskapet.  

Ekstremt kostbart medikamentløp
Professor James Lorens har bakgrunn som forsker ved Stanford University og med ett start up i San Fransisco. Det var den amerikanske professoren sammen med forsker David Micklem som fremla idé nummer 29 for ti år siden. Siden har han vært sentral i å utvikle selskapet som nå tester nye typer kreftmediner.

Uttestingen av medisinen BGB324 er fortsatt i fase I. Normalt kreves både fase II og III før godkjenning i de enkelte land. Man snakker fort om frem til fem år fram i tid, i følge Lorens. Imens finner forskerne stadig flere biomarkører med betydning for andre kreftformer enn man har utviklet medikamenter til så langt. Selskapet har flere bein å stå på. BerGenBio har nå nye utprøvinger på gang – to på lungekreft og én på blodkreft, samt andre produkter. 
Potensialet er stort, men…

– Fordi veien fram er så lang og kostnadskrevende, kan partnerskap med et stort, farmasøytisk selskap, være en god mulighet, sier Lorens.

 

 

Trond Mohn på eiersiden
Så langt har BerGenBio hentet inn 250 millioner risikovillige investorkroner. UiB-babyen tjener fortsatt ikke penger, og vil ikke gjøre det i nærmeste framtid. Trond Mohn - gjennom investeringsselskapet Meteva AS - har investert i BerGenBio, sammen med det statlige Investinor AS og NIK II, som er BTOs og universitetets fond.

NIK II har 7,42 prosent i BerGenBio. BTO har en viss andel av denne posten. Det er vanlig at halvparten av eventuelle inntekter går tilbake til UiB og fagmiljøet som stod bak oppfinnelsen. Hvor mye dette betyr i kroner og øre, er selvsagt avhengig av størrelsen på lisensieringen eller salget av selskapet.

Kanskje viktigere for <<AS Norge>>, er at virksomheten fortsetter i Bergen med nærheten til universitetet.

Etter oljen - universitetene og nyskaping
Resultatene i NIFU-evalueringen ble fremlagt for kunnskapsministeren under Arendalsuka i august. Evalueringen er i hovedsak positiv – det har skjedd en kulturendring i mange av universitetsmiljøene til kommersialisering, og apparatet rundt arbeidet med å forvandle forskningsresultater til patenter, lisenser og bedrifter, har blitt profesjonalisert.

Timingen for evalueringen kunne ikke vært bedre. Norges trekklokomotiv, offshorenæringen, har tatt telling. Vi kan ikke alle fore opp laks og ørret i framtiden. Universitetene kommer til å møte sterkere krav om hva som kommer ut av forskingen – også når det kommer til å skaffe AS Norge flere bein å stå på.

Tregt næringslivssamarbeid
Det er ikke gitt at suksesshistorien om BerGenBio kommer fra det medisinske miljøet. Det er et fåtall av forskere generelt som kommer i kontakt med en TTO, også innenfor medisinske fakulteter. Mye av veksten innenfor Forskning og Utvikling (FoU) har gått til helsefaglig og medisinsk forskning, Det er overraskende hvor lavt samarbeidet er mellom disse fagmiljøene på universitetene, og næringslivet, står det å lese i evalueringen av systemet for kommersialisering fra NIFU.

Forskningsrådets FORNY-program kommer betydelig bedre ut i evalueringen enn det forrige programmet. Det er selvsagt Forskningsrådet fornøyd med, men kommenterer samtidig at TTO-ene rapporterer om mer kommersialisering, mens samarbeidet med næringslivet ikke har økt de siste årene.

– Det er urovekkende at det ikke kan påvises økt næringslivssamarbeid for universitetene og at evalueringen peker på mangler i strategier, praksis og monitorering av slik aktivitet. Både i Storbritannia og i Sverige ser man nå nærmere på universitetenes samhandling med blant annet bedrifter. Her er det mange nyttige erfaringer å trekke på for departementer, universiteter, og for Forskningsrådet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør.

Universitetsrektorene har ikke det samme inntrykket av samarbeidsviljen. I en kronikk fra tidligere i år argumenterer han mot inntrykket av at de gamle universitetene i Norge drar beina etter seg i kontakten med privat sektor og næringslivet. Han viser til konkrete eksempler på suksesser utover BerGenBio. Årets største salg av en idé finansiert av offentlige FoU-midler, er Resman – solgt for over en milliard kroner – riktignok fra et Sintef-miljø. Nordic Nanovector - en nyskaping fra UiO og Oslo universitetssykehus - ble vurdert til 1,3 milliarder kroner ved børsnotering.

Rektorene vil ha 60 friske millioner
Etter et initiativ fra bransjeorganisasjonen Abelia og Foreningene for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), tok universitetsrektorene nylig til orde for å styrke den såkalte pre-såkornfasen for nyskapinger med 60 millioner statlige kroner, slik at dagens ordning utgjør 100 millioner kroner. Støtte fra ordningene forutsetter at private investorer svarer med like mye penger. 

Bedre insentivordninger – mer penger?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen karakteriserte forslaget fra NIFU-rapporten under Arendalsuka om  bedre insentivordninger for forskere som ønsker å skape butikk av forskningsresultater, som <<meget interessant>>, med frampek mot kommende statsbudsjett.

Virkemiddelapparatet skal styrkes, og med det, sannsynligvis også kravene til universitetenes innsats.