Få områder i byen kan konkurrere med Marineholmen for en samlokalisering av den marine forskningne, mener prodekan Jarl Giske. Han drømmer om en klynge som kan trekke til seg både studenter og kapital. Foto: Dag Hellesund
Få områder i byen kan konkurrere med Marineholmen for en samlokalisering av den marine forskningne, mener prodekan Jarl Giske. Han drømmer om en klynge som kan trekke til seg både studenter og kapital. Foto: Dag Hellesund

1000 forskere, studenter og milliarder

Publisert

Jarl Giske drømmer om et verdensledende havforskningsmiljø der studenter, forskere, forvaltere og næringsinteresser går hånd i hånd.

– Drømmen min er at studentene våre skal være på en helt annen læringsplattform om noen år. I dag er det veldig mye forelesninger. I fremtiden skal de få treffe og bli inspirert av folk som jobber med virkelige ting, sier Giske.

Marin forsking i Norge:

  • Universiteta i Tromsø (UiT) og Bergen (UiB) var dei største lærestadane innan marin FoU i 2013.
  • Nifes, Helse Bergen, UiB, UNI Research, Havforskingsinstituttet, NERSC, NOFIMA, Christian Michelsen Research (CMR) er med i Bergen marine forskingsklynge.
  • Marin verdiskaping i Norge er i dag på 90 milliardar kroner
  • Norge er verdas nest største eksportør av sjømat.
  • Bergensregionen har den største konsentrasjonen av marine forskingsmiljø i Europa
  • Ei marin forskingsklynge kan etter planen få 700 årsverk og 1000 forskarar
  • Den norske sjømatnæringa bidro med 61 milliardar til BNP i 2013. Ifølge rapproten «Verdiskaping basert på produktive hav» kan omsetninga i marin sektor kan seksdoblast innan år 2050.
  • Nærings- ­og fiskeridepartementet set i gang ei konseptvalutgreiing som skal sjå på ei mulig samlokalisering av marine forskingsmiljø i Bergen.

Kjelder: Hav21, Marin masterplan, UiB.no

Han er prodekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, og har en visjon om at fremtidens studenter skal få ha nær kontakt med forskere ett semester, forvaltere et tredje og havbruksnæringen et tredje.

– Studentene er en knapphetsressurs for fremtiden, sier Giske.

Det marine forskningsmiljøet i Bergen sysselsetter rundt 1000 forskere. I tillegg vil Giske ha 1000 studenter, og han håper at klyngen vil tiltrekke seg næringsinteresser for liknende tall – i milliarder kroner.

Attraktive karrierer
Nettopp på grunn av rekrutteringen har UiB inngått en avtale med Amalie Skram videregående skole om å samarbeide om blant annet forelesninger, og bruk av laboratorier og annet på universitetet. Å ha et samlet marint forskningsmiljø er en styrke.

– Vi må skape et miljø som gjør det attraktivt å velge disse karrierene. Fremtiden bygges av ungdommen. Hvis man unnlater å satse på dem, så har man ikke gjort jobben sin, supplerer havforskningsdirektør Tore Nepstad.

– Næringen må ha en arena for samhandling mellom forskningen og utdanningen, og det samme må forvaltningen, sier Nepstad, som ser på forvaltning, forskning og næring som «hellig», marin treenighet.

Nifes også ønsket
Regjeringen har varslet at de vil sette i gang en konseptvalgutredning for å samlokalisere det marine forskningsmiljøet i Bergen.

Havforskningsinstituttet, deler av UiBs marine forsknings- og utdanningsmiljø, Veterinærinstituttets forskere i Bergen og matforskningsinstituttet Nofimas Bergensavdeling er aktuelle partnere i en samlokalisering. I tillegg er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes) ønsket inn i et samlokalisert miljø. Men så langt har Nifes signalisert at de er godt fornøyde med lokalene på Nordnes.

– Men vi har et sterkt ønske om å ha Nifes lokalisert her òg, understreker Jarl Giske.

Venter ingen omorganisering
En annen viktig grunn for samlokalisering er samarbeid om infrastruktur.

– Marin forskning er særdeles kostnadskrevende. Men hvis vi er mange som er interessert i den samme infrastrukturen, så ligger det en stor gevinst der. Dette handler om å bruke ressursene bedre, sier Giske.

– Havforskningsinstituttet er organisert under Nærings- og fiskeridepartementet. Kan en se for seg en omorganisering av forskningen?

– Havet er så viktig for Norge at vi inntil nylig har hatt et eget departement for fiskeri. Universitetet forsker som vi vil, mens Havforskningsinstituttet har et oppdrag. Jeg tror Norge vil være det siste landet i verden som avvikler havforskningsinstituttet sitt, sier Giske.

Det er en europeisk tradisjon at fiskeriforvaltningen også kontrollerer forskningsinstitutt som jobber med bestander og andre fiskerispørsmål.

Klassegigant etablerer seg
Men fiskeri er bare en del av det omfattende forskningsmiljøet.

– Det er grenser for hvor mye laks det går an å produsere. Hvis spørsmålet er hvordan vi virkelig kan produsere mer biomasse fremover, blir svaret et annet. Skjell, alger og for eksempel sekkedyr har et helt annet potensial for både suksess og fiasko enn laksen, sier Giske.

Tanken er at den marine forskningsklyngen kan bli et viktig element i den nye bio-økonomien, der havet er ventet å spille en viktig rolle.

Også tekniske løsninger bør være en del av miljøet, mener Giske. Verdens største klassifiseringsselskap, DNV GL, er i ferd med å bygge sitt hovedkontor for Norden, Baltikum og Russland på Marineholmen. Her blir det også laboratorier.

Vil ha resultater
– Min drøm er å komme i gang med dette så snart som mulig. Jeg er utålmodig mann, og vi har fått en bestilling fra regjeringen, sier Nepstad.

Han vil ikke konkludere når det gjelder lokalisering, mens universitetsmiljøet her er klarere: Det vil være vanskelig å se for seg et samlet, marint miljø adskilt fra universitetet i sørenden av Nygårdshøyden. Derfor peker Marineholmen seg ut som det klart mest aktuelle området.

Viktigere enn museet
Også bergenspolitikerne ønsker å få til et samlet miljø:

– Vi har pushet for å få dette til. Dette er noe vi har ventet på, sier byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) om planene om en samlokalisering.

Han sier at kommunen sin oppgave blir å få på plass en best mulig lokalisering, og sørge for at alle tillatelser er på plass, og unngå stans i prosessen.

– Me vil gjera mykje av det same som me gjorde for å få på plass Media City, seier Smith-Sivertsen.

Og i den sittende regjeringen blir det marine miljøet satt pris på. En langt høyere pris enn den nye aulaen og resten av museumsprosjektet.

– Det er bra og viktig at oppstartsbevilgningen kom nå. Men for UiB er det enda viktigere med den marine satsningen, var Torbjørn Røe Isaksens klare melding da På Høyden intervjuet han etter budsjettlekkasjen om museumsbevilgningen.