Havoteren er ein nøkkelart, som har større innverknad på økosystemet enn andre. Store selskap innan havnæringa er noko av det same, og for å ha ei ambisiøs og bærekraftig utvikling innan sektoren treng ein solid og heilheitleg kunnskap, meiner artikkelforfattarane. Foto: Colourbox
Havoteren er ein nøkkelart, som har større innverknad på økosystemet enn andre. Store selskap innan havnæringa er noko av det same, og for å ha ei ambisiøs og bærekraftig utvikling innan sektoren treng ein solid og heilheitleg kunnskap, meiner artikkelforfattarane. Foto: Colourbox

Nøkkelbedrifter og neste revolusjon

Publisert

En ny, marin horisont tegnes opp på de politiske bakrommene, både hjemme og ute. I Norge refereres det til en «blå revolusjon» og i EU snakkes det stadig oftere og høyere om Blue Growth. Det søkes sterk vekst i «blå sektor», hvor turisme, akvakultur, fornybar energi, mineralutvinning på havbunnen, fiskeri, transport, og bioteknologi ofte er inkludert.

Innen 2020 regner EU med å ha 200.000 mennesker i arbeid bare med havenergi i form av vindmøller, opp fra 58.000 i dag.

Dette er ikke en småskalaendring, men et fundamentalt skifte, ikke minst med tanke på hvor og hvordan det skal og bør produseres.

I biologi har såkalte nøkkelarter («keystone species») hvert kjent siden tidlig 1970-tall takket være den amerikanske zoologen Robert T. Paines iherdige forsøk på å kartlegge og forstå distribusjonen av marine organismer i tidevannssoner fra Costa Rica, via Baja California og opp til Mukkaw Bay i Washington. Arbeidet ga betaling i form av ny innsikt som har endret vår oppfatning av hvordan økosystemer fungerer.

Nøkkelarter har en tydeligere effekt på de økosystemene de utgjør en del av enn noen av de andre artene innenfor det samme systemet, og det er gjerne først når de blir borte at effekten av dem blir synlig.

Havoteren er et klassisk eksempel. Den ble nesten utryddet, men er nå tilbake, og følgelig har de lokale marine økosystemer gjenvunnet noe av sin tapte balanse.

For markedsutvikling finnes lignende mekanismer. En ny studie viser at store sjømatselskaper, inkludert flere norske, har betydelig innvirkning på de ulike markedene de beveger seg i, og er derfor også definerende for nye trender og for innføring av regelverk.

Ikke bare kan de være raskere til å omsette teori til praksis, men de kan også være ledende i den forstand at andre, mindre selskaper raskt følger etter der de viser vei. Viser de vei, kan mål for bærekraft nås raskere. Logikken er enkel og den er målbar.

Bærekraft er et enkelt ord med et potensielt stor nedslagsfelt. Løftes bærekraft frem tangerer det som oftest legale, politiske, sosiale og naturvitenskapelige spørsmål. Det handler bare sjeldent om isolerte fenomen som kan endres med et enslig pennestrøk.

Ambisjoner er bra, spesielt i usikre tider, men uten den riktige kunnskapen er de verdiløse. For denne veksten kan ikke komme uten at den er tvers gjennom bærekraftig og at de selskapene som leder utviklingen an er «gjennomsiktige», dvs. at prosess og produksjon er åpen for innsyn og ettersjekk av den øvrige offentligheten. Og de store selskapene spiller en større rolle enn de fleste kanskje skulle tro.

Kunnskap om den blå sektor er også voksende, men veksten skjer fortrinnsvis på isolerte forskningstuer. Utfordringen til kunnskapssektoren er å kunne klare å koble miljøene bedre sammen slik at det nye nettet hurtig kan produsere innsikt som adresserer bærekraft ikke på ett felt, men flere.

Denne artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv 08.01, 2016