Intituttet for biovitenskap (BIO) holder til på Høyteknologisenteret. Her kan de forske på hele det biologiske spekteret. Foto: Tor Farstad
Intituttet for biovitenskap (BIO) holder til på Høyteknologisenteret. Her kan de forske på hele det biologiske spekteret. Foto: Tor Farstad

I dette bygget renner det 36.000 liter sjøvann i timen

— Jeg tror ikke folk flest vet hva vi egentlig gjør på her, sier Frank Midtøy, leder for levendeavdelingen på Institutt for biovitenskap.

Publisert

Bare et steinkast unna bybanestoppet på Florida renner det 600 liter sjøvann i minuttet gjennom rørene til levendeavdelingen til Institutt for biovitenskap (Bio) på Høyteknologisenteret. Innenfor dørene finner man flere titusen fisker fordelt på 1 000 kvadratmeter våtrom.

— Folk som er tilknyttet Bio vet nok hva som skjer innenfor veggene her, men jeg tror ikke folk flest vet hva vi egentlig gjør på, sier Frank Midtøy med et smil.

Han er leder for Bios levendeavdelinger i bygget. Sammen med kollega Heikki Savolainen tar han oss gjennom gangene der biologer ved Universitet i Bergen jobber med akvatiske organismer. For hva er det de egentlig driver med her?

— Det er vanskelig å forklare kjapt, men vi dekker hele det biologiske spekteret, sier Savolainen.

Starter med sild

Dersom man ønsker man kan følge et helt livsløp til en fisk på Marineholmen. Det ville ikke vært like lett i havet.

Frank Midtøy tar oss gjennom gangen hos levendeavdelingen. Bak disse dørene er det mye fisk. Foto: Tor Farstad
Frank Midtøy tar oss gjennom gangen hos levendeavdelingen. Bak disse dørene er det mye fisk. Foto: Tor Farstad

— Ti prosent av sildelarvene dør i naturen per dag. Her har vi opptil 90 prosent overlevelse i våre tanker etter to måneder, forteller professor Arild Folkvord mens han tar oss gjennom rommene der silden overvåkes.

Professor Arild Folkvord sjekker hvordan det står til med silden i et av karene. Foto: Tor Farstad
Professor Arild Folkvord sjekker hvordan det står til med silden i et av karene. Foto: Tor Farstad

I et rom har de egg som klekkes etter rundt to uker og blir til sildelarver. Da føres silden videre til oppdrettskar. Karene er fylt opp med avkom av fisk som gyter om våren og høsten og begge får like mye mat. Dette prosjektet begynte de med i februar og skal vare i tre år. Allerede nå ser de at fiskene er større i karet med lengst daglengde.

— I praksis har vi forskjøvet døgnrytmen i noen av karene med seks måneder mens den andre følger kalenderen vi har i Bergen. Med å kombinere høstgytere og vårgytere kan vi se om det er forskjell på å bli født på de ulike tider av året og utforske genetiske forskjeller. Her kombinerer vi flere undersøkelser så vi er spent på resultatet, medgir Folkvord.

Til Trinidad

I et av de store rommene er det flere akvarium som hvert og et rommer mellom 400 og 500 tropiske guppier. Ved siden av henger et lite flagg fra Trinidad og Tobago.

Øverst i rommet henger dette flagget. Foto: Tor Farstad
Øverst i rommet henger dette flagget. Foto: Tor Farstad

— Det er viktig for oss at de vet hvor forfedrene kommer fra, ler Heikki Savolainen.

For alle guppiene i dette rommet stammer fra en tur til Trinidad i 1997. Da kom forskerne hjem med fisker som de ville forske på i Bergen. 12 år senere sitter de igjen med en lang rekke med tippoldebarn.

— Vi har vel vært gjennom over ti generasjoner her fra de fiskene vi hentet den gang. Skulle vi vært gjennom like mange generasjoner med torsk ville vi ha holdt på i over 70 år, forklarer Savolainen.

Forsker Beatriz Daiaz Pauli holder øye med guppiene. Foto: Tor Farstad
Forsker Beatriz Daiaz Pauli holder øye med guppiene. Foto: Tor Farstad

Disse fiskene lever i opptil tre år. De forskjellige akavariumene blir høstet med forskjellige regimer. Hver sjette uke blir 20 prosent av de største, 20 prosent av de minste og 20 prosent tilfeldig tatt ut.

— Dette gjør vi for å se hvordan økt fiskedødelighet påvirker en bestand. Vi prøver å gjenskape det som ville skjedd ute i naturen. Da kan vi se hvordan veksten og modning forandrer seg. Vi kan også studere bevegelsesmønster og andre ting som man ikke kunne studert på en torsk i sjøen, sier forsker Beatriz Daiaz Pauli.

Sebrafisken

Et kart over rørsystemet i bygget. Alt er koblet opp mot en vakttelefon i tilfelle noe skulle gå galt. Foto: Tor Farstad.
Et kart over rørsystemet i bygget. Alt er koblet opp mot en vakttelefon i tilfelle noe skulle gå galt. Foto: Tor Farstad.

Bilder av forskere som bruker mus eller rotter til forskningen sin er ikke like vanlig lengre. De siste 20 årene har sebrafisk vært supermodellen til å studere mange bilogiske prosesser som kan være relevant for mennesker og andre dyr.

— Her har vi Norges største sebrafisklab. Sebrafrisk er en av modellorganismene som er mest brukt i dag, sier Midtøy.

Her har vi Norges største sebrafisklab.

Frank Midtøy

Ved bruk av mus måtte de tidligere bedøve musen for å ta ut embryonene etter befruktning. Med sebrafisk er det ingen direkte ingripen i forskningsdyrene fra forskerne.

— Det positive er at den legger store gjennomsiktige egg der man lett kan se hvordan de utvikler seg. I tillegg utvikler eggene seg raskt og klekker etter bare to og en halv dag.

Tekniker Heikki Savolainen viser hvordan eggene fra sebrafisken synker i bunnen på boksen. Den boksen kan de igjen enkelt dra ut og dermed studere innholdet. Foto: Tor Farstad.
Tekniker Heikki Savolainen viser hvordan eggene fra sebrafisken synker i bunnen på boksen. Den boksen kan de igjen enkelt dra ut og dermed studere innholdet. Foto: Tor Farstad.

Forsker Peter Alestrøm har tidligere fortalt at fordelen med sebrafisk er at den er mer lik mennesker enn bananflue av andre modellorganismer. Dermed kan den brukes til å studere biologiske prosesser som også kan være relevant for mennesker.

— Det er mye spennende prosjekter som skjer her og det gjør det gøy å jobbe som tekniker her, smiler Savolainen.

— Det er sjelden en dag som er lik den andre, skyter Midtøy inn.