To av de flotte Ex Libris merkingene som man kan se i utgavene ved Spesialsamlingene ved Universitetsbilioteket i Bergen.
To av de flotte Ex Libris merkingene som man kan se i utgavene ved Spesialsamlingene ved Universitetsbilioteket i Bergen.

Ex Libris II

Boksamlere har tradisjonelt hatt en høyt utviklet trang til å markere revir og eierskap til bøkene sine. Vi fortsetter vandringen i denne spesielle delen av spesialsamlingene ved UBB.

Publisert

For en strålende åpning av det nye «Dyremuseet» på mandag! Som bokmann er jeg vant til å se bøkene på hyllene, så det var en stor overraskelse å se en søyle laget av over 5000 bøker, passende nok plassert i den gamle kunstsalen. På søylen har kunstneren plassert en liten hakkespett som står klar til å hakke løs på denne stammen av bøker, gyve løs på kunnskapens tre, med den samme iveren barna som besøkte museet åpningsdagen sluker ny kunnskap. Trær kappes og brukes til å lage papir og trykte bøker, men her på museet har vi nå fått et boktre.

Museet byr på flere overraskelser for en bokmann. Går man til venstre ved inngangen, inn i salen, og åpner den tredje skuffen fra høyre (ved siden av James) dukker den neste overraskelsen opp! Feller man sjeldent ser utstilt på et museum! Her kan gjestene få se hva slags krabater som kan angripe museer og biblioteker, og samtidig kose seg med dette entomologiske studiet.

Bergens Museums Bibliotek

Bergens Museums Bibliotek ble grunnlagt samtidig med museets stiftelse i 1825.

Markeringer på UBB-bøker som stemmer fra Bergens Museums tidligste boksamling.
Markeringer på UBB-bøker som stemmer fra Bergens Museums tidligste boksamling.

Da stiftamtmand W.F.K. Christie i 1826 reiste en tur til København, fikk han i oppdrag av hovedstyret å kjøpe inn bøker, altså nyttige antikvariske bøker, og han fikk 100 spesidaler til disposisjon. Et annet medlem av hovedstyret, biskop Neumann, var også om seg for å skaffe bøker til museet.

På generalforsamlingen i 1833 tallfestes for første gang boksamlingens størrelse, den besto da av: 205 bøker, 20 kart, 56 manuskripter, til sammen 281 dokumenter.

Ex Libris av Anthon Mohr (venstre) og James Grieg (høyre).
Ex Libris av Anthon Mohr (venstre) og James Grieg (høyre).

Allerede inne utgangen av samme år utgang var antallet bøker 485, antall kart 24, 60 manuskripter, samt 204 pergamentsbrev (diplomer). To år senere, i 1835, hadde de fått inn hele 1041 bøker.

Ved oppstart vedtok museet også de første vedtektene. I paragraf 2 lister de gjenstander, som det er museets formål å samle inn enten ved gave eller ved kjøp. «Herunder anføres: Bøker, manuskripter, karter, kobberstrykker og steentrykk, Gamle Pergamentsskjøder, Diplomer og Brever, Dommer eller andre Rettergangs-Forhandlinger som kunne være nyttige».

I 1841 var boksamlingen blitt så stor at den ble plassert i et eget rom som ble innredet med reoler til et eget «biblioteksværelse». Christie førte i 1842 opp at boksamlingens størrelse nå var på 2000 bind, 250 pergamentsbrev og 60 manuskripter.

Boksamlinger og Ex Libris

Wilhelm Frimann Koren Christie

En særdeles verdifull tilvekst mottok biblioteket i 1849, i det stiftamtmand Christies etterlatte boksamling, bestående av 991 bind og 30 kart, ifølge Christies testamentariske bestemmelse ble skjenket museet.

Håndskrevet Ex Libris av W.F.K. Christie, spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Håndskrevet Ex Libris av W.F.K. Christie, spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Claus Fasting

Claus Fasting boksamling ble overtatt av Bergens Museum i 1854. Da Bergens Museum ble universitetsbibliotek i 1948 ble den så overført til den nye institusjonen. Her står den i dag oppstilt i Manuskript- og librarsamlingens magasin ved UBB, og er den eldste av en rekke eldre boksamlinger.

Claus Fastings Bibliotek, super Ex Libris.
Claus Fastings Bibliotek, super Ex Libris.

Ved Fasting død utgjorde samlingen 590 bind til en verdi av 450 riksdaler. I dag teller den ca. 1300 bind. Overbibliotekar Bakken bestemte at legatmidlene etter Fasting skulle brukes til innkjøp av litteratur om utlendingers reiser i Norge, så en stor del av samlingen omhandler i dag dette emnet. I tillegg inneholder den bøker om naturvitenskapelige, filosofiske, skjønnlitterære og estetiske emner, sterkest representer med franske og tyske klassikere.

Ex Libris av Haakon Schetelig (venstre) og Gerhard Gran (høyre).
Ex Libris av Haakon Schetelig (venstre) og Gerhard Gran (høyre).

Johan Brage Halvorsen

Johan Brage Halvorsen (1845-1900) født i Bergen før han etablerte seg i Christiania som journalist. I 1883 ble han ansatt som amanuensis ved Universitetsbiblioteket i Christiania, og kunne deretter dyrke sine hovedinteresser om personalhistorie og biografier. Han ble senere sjef for den nyopprettede Norske Avdeling. Da Halvorsen døde i 1900 ble hans etterlatte papirer donert til Universitetsbiblioteket i Christiania. Boksamlingene til Halvorsen ble skjenket til Bergens Museums Bibliotek av grosserer Nordahl i Stettin. Halvorsen boksamling omfatter ca. 9000 bind norsk litteratur, både bøker og periodika, deriblant flere sjeldenheter. Først og fremst inneholder samlingen humaniora, og ca. halvdelen er skjønnlitteratur og litteraturhistorie.

Ex Libris av Johan Brage Halvorsen (venstre) og Torleiv Hannaas (høyre).
Ex Libris av Johan Brage Halvorsen (venstre) og Torleiv Hannaas (høyre).

Torleiv Hannaas

Torleiv Hannas var født i Hornnes i Aust-Agder i 1874, og ble i 1918 professor i vestlandsk målgransking ved Bergens Museum. Han døde i Bergen i 1929.

Ex Libris av Einar Engelsen (venstre) og Johan Christopher Krogh (høyre).
Ex Libris av Einar Engelsen (venstre) og Johan Christopher Krogh (høyre).

Den omfattende nynorske boksamlingen til Hannaas ble kjøpt av Bergens Museum i 1932. Boksamling omfattet ved kjøpet ca. 10.000 bind, men bare den nynorske delen, ca. 2.500 bind ble bevart som egen samling. Hannaas samlet på alt som fantes av nynorsk utgitt før 1929, og bare en liten del av dette fantes tidligere i samlingene til Bergens Museums bibliotek.

Holberg-samlingen

Den verdifulle boksamlingen knyttet til Ludvig Holberg kom i stand etter at de to bergenske boksamlerne, forfatter og redaktøren Johan Nordahl-Olsen og bankfullmegtig Ole Johan Larsen, skjenket sine samlinger av Holbergiana til Bergen Museum i 1907. Disse to samlingene utgjør grunnstammen i Holberg-samlingen som består av Holbergs egne skriftere, samt diverse dokumenter om Holberg: bøker, småtrykk, brev, tegninger, fotografier, illustrasjoner og avisklipp.

Ex Libris av Johan Nordahl-Olsen (venstre) og Ole Johan Larsen (høyre).
Ex Libris av Johan Nordahl-Olsen (venstre) og Ole Johan Larsen (høyre).

James Alexanderssøn Grieg

James A. Grieg (1861-1936) var konservator ved Bergens Museum i hele 46 år. Han har en stor del av æren for de rikholdige og meget verdifulle samlingene av marine dyr ved dagens museum. Fokuseringen på marin forskning som preget museet siste halvdel av 1800-tallet, la grunnlaget for «Det blå universitet» som Universitet i Bergen profilerer seg som i dag.

Ex Libris av Joachim Grieg (venstre) og Johan Ludwig Mowinckel (høyre).
Ex Libris av Joachim Grieg (venstre) og Johan Ludwig Mowinckel (høyre).

Fra 1886 til 1913 var Grieg konservator for virveldyrene, og i perioden frem til 1931 hadde han ansvaret for de virvelløse dyrene, da spesielt pigghuder og bløtdyr. Griegs kunnskaper om disse dyrene førte til at han bearbeidet funn fra flere havforskningsekspedisjoner fra Atlanterhavet, arktiske og antarktiske farvann. Han deltok selv i Michael Sars-ekspedisjonen 1906.

Foruten å ha bygget opp, og bidratt til at Spesialsamlingene i dag har disse rikholdige boksamlingene også tilført våre samlinger sine egne eiendommelige «bumerker», nemlig exlibrisen godt bevart inni permen på boken.

Kilder

Norsk Biografisk Leksikon.

Susanne Bonge, Bergens Museums Bibliotek. Universitetsbiblioteket i Bergen. Fra instituttsbibliotek til universtitetsbibliotek, Bergen 1984.

Anton Mohr Wiesener, Bergens Museums Bibliotek, Bergen 1925.