En enkel åndedrettsmaske, som den på bordet foran Ingrid Gjesteland, hindrer opptak av det kreftfremkallende stoffet benzen. Foto: Hilde Kristin Strand
En enkel åndedrettsmaske, som den på bordet foran Ingrid Gjesteland, hindrer opptak av det kreftfremkallende stoffet benzen. Foto: Hilde Kristin Strand

En enkel maske hindrer opptak av det kreftfremkallende stoffet benzen

Doktorgrad: Ingrid Gjestelands ferske avhandling viser at de som rydder etter oljeutslipp utsettes for høye konsentrasjoner av det kreftfremkallende stoffet benzen. Men enkelt åndedrettsvern kan være tilstrekkelig vern.

Publisert   Sist oppdatert

Våren 2010 startet det som den gang var, og fremdeles er, verdens største oljeutslipp på havet. Deepwater Horizon-utblåsningen førte til at det strømmet ut råolje i 87 dager – totalt 4,9 millioner fat med slik olje, ifølge Wikipedia.

Råolje er tjukk, svart, og er svært skadelig for miljøet. Det er slik olje man har sett bilder av fra for eksempel Server-forliset utenfor Fedje i 2007. Skipet hadde både diesel og råolje om bord. Den tjukke guffen er farlig for dyreliv, men ikke fullt så farlig for menneskene som skal rydde opp etter et utslipp. For dem er det andre typer olje som er verre. I sin ferske doktoravhandling har Ingrid Gjesteland sett nærmere på det kreftfremkallende stoffet benzen.

Finnes naturlig i olje

— I Norge har vi ikke hatt større oljesøl av betydning. Men som en stor oljenasjon er det viktig å være føre var, og vi ønsket å kartlegge den risikoen som finnes, sier Gjesteland.

Den årlige olje på vann-øvelsen er et samarbeid mellom flere aktører. Her testet nytt utstyr og ny teknologi. Foto: Ingrid Gjesteland
Den årlige olje på vann-øvelsen er et samarbeid mellom flere aktører. Her testet nytt utstyr og ny teknologi. Foto: Ingrid Gjesteland

Hun har fokusert på benzen. Det er en organisk forbindelse, og finnes naturlig i olje. Benzen er kreftfremkallende.

— Det som skjer når man får utslipp av olje, er at benzen blir frigjort. Det er helseskadelig å puste denne inn, forklarer Gjesteland.

Sammen med flere andre forskere var hun med på den store olje på vann-øvelsen i Nordsjøen i 2016. Dette er en årlig øvelse der formålet er å både samle opp den oljen som er sluppet ut, men også å teste ny teknologi og nytt utstyr.

— Det ble sluppet ut både lett og tung råolje. Vi undersøkte de som arbeidet med å ta opp oljen, gjennom å ha montert prøvetakingsrør i pustesonen. Vi tok også urinprøver av de samme arbeiderne for å se hvor mye benzen som ble tatt opp i kroppen, sier Gjesteland.

Det viste seg at de som arbeidet en dag med å fjerne olje, var utsatt for mer benzen enn det Arbeidstilsynet mener er forsvarlig.

Maske hindrer opptak

Det Gjesteland fant, er at man med helt enkle virkemidler kan unngå å bli eksponert for benzen. Åndedrettsvern i form av en enkel maske ble testet. Ingen av dem som brukte denne viste tegn til opptak av benzen, alle som ikke brukte maske hadde opptak.

De som er med i oljevernberedskapen, bør ha slike masker, sier kjemiker Ingrid Gjesteland. Foto: Ingrid Gjesteland
De som er med i oljevernberedskapen, bør ha slike masker, sier kjemiker Ingrid Gjesteland. Foto: Ingrid Gjesteland

— Det er mange som kan risikere å komme i kontakt med oljesøl. Bør alle som har båt ha slike masker liggende?

— De som er en del av en oljevernberedskap bør i alle fall ha det. De vil komme opp i slike situasjoner flere ganger. Det er slik at man skal være eksponert for benzen over en lenger periode før det er kreftfremkallende, sier Gjesteland.

— Men hvor farlig er det?

— Dersom det er et veldig lite oljeutslipp er det ikke farlig. Benzen fordamper også ganske fort, så man skal ikke være veldig langt unna før man ikke lenger eksponeres. Forskerne vet at langvarig eksponering for benzen er farlig, men er ikke enige om hvor helseskadelig slik kortvarig eksponering er, sier Gjesteland.

Avhandlingen heter «Oil spill into seawater: Evaporation and human exposure to benzene», og Gjesteland disputerer 20. mars. Hun er kjemiker og ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og er en del av forskergruppen Arbeids- og miljømedisin.