SDG-konferansen har som prinsipp at stemmer fra ulike verdensdeler skal være representert. - Det har vi ikke klart, konstaterer viserektor Annelin Eriksen. Bildet er fra fjorårets konferanse der blant andre tidligere bistandsminister Nikolai Astrup (i midten) deltok. Foto: Ingvild Festervoll Melien
SDG-konferansen har som prinsipp at stemmer fra ulike verdensdeler skal være representert. - Det har vi ikke klart, konstaterer viserektor Annelin Eriksen. Bildet er fra fjorårets konferanse der blant andre tidligere bistandsminister Nikolai Astrup (i midten) deltok. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Bærekraftkonferansen: Bare vestlige skal diskutere global ulikhet

Bare Europa og USA er med når universitetsfolk, politikere og byråkrater møtes for å snakke om gapet mellom fattige og rike land i den globale kunnskapssektoren.

Published   Updated

«Ressursene for å fornye vår felles kunnskapsbase er konsentrert blant de få» heter det i introduksjonen til Den nasjonale bærekraftkonferansen som åpner på Universitetet i Bergen (UiB) torsdag. Det er dette som er utgangspunktet for årets konferanse, og ifølge arrangøren skal arrangmentet være møtested for ulike perspektiver på hvordan globalt samarbeid kan realisere FNs bærekraftmål.

På programmet står både en direktør fra UNESCO og en statsråd fra den norske regjeringen, i tillegg til forskere, studenter og universitetsledere fra fjern og nær. Bærekraftkonferansen, også kalt SDG-konferansen (Sustainable development goals), har selv etablert som prinsipp at stemmer fra ulike verdensdeler skal være representert.

Men ikke en eneste kommer fra land i det globale sør, eller utviklingsland, i Asia, Latin-Amerika eller Afrika – der de aller fleste av universitetene som mangler tilgang til ressursene globalt befinner seg.

– Ikke klart å få balanse

– Uheldige omstendigheter, sier Annelin Eriksen, viserektor for globale relasjoner ved UiB og medlem i programkomiteen.

Eriksen sier hun forstår at det virker paradoksalt at det ikke finnes stemmer fra andre verdensdeler enn Europa og USA, særlig fordi konferansen i år fokuserer spesielt på global ulikhet i innen forskning og utdanning.

Eriksen viser til at den sørafrikanske universitetslederen Adam Habib egentlig skulle komme og holde innledningsforedraget, men at han dessverre måtte melde avbud. Etter det På Høyden har fått rede på måtte to andre inviterte avlyse, den ene en professor fra Storbritannia, den andre fra Sveits.

Vi har dessverre ikke klart å få balanse slik vi burde når det gjelder stemmer fra Sør

Annelin Eriksen

Vi har dessverre ikke klart å få balanse slik vi burde når det gjelder stemmer fra Sør

Eriksen peker dessuten på at Shantanu Mukherjee, som arbeider for FN i New York, er fra India. Han blir den eneste på programmet som ikke har en vestlig bakgrunn. Hun sier at SDG-konferansen har som prinsipp at stemmer fra ulike verdensdeler skal være representert på konferansen.

– Vi har dessverre ikke klart å få balanse slik vi burde når det gjelder stemmer fra Sør. Det er uheldig. Vi ønsker å inkludere ulike perspektiver, og både geografi, kjønn og andre dimensjoner er viktige for oss i programmeringen, sier viserektoren.

Assisterende generaldirektør i UNESCO, Stefania Giannini, erstatter Adam Habib som innleder når konferansen starter torsdag.

Kronisk underfinansiering

Day Zero, dagen før dagen-arrangementet onsdag, deltok inviterte fra blant annet Sør-Afrika, Zimbabwe og India, flere av dem studenter.

Leder for SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonal hjelpefond), Beathe Øgård, var selv med på et av arrangementene.

SAIH-leder Beate Øgård deltok i panel på Day Zero sammen med blant andre studentledere fra Zimbabwe og Sør-Afrika. Foto: Njord V. Svendsen
SAIH-leder Beate Øgård deltok i panel på Day Zero sammen med blant andre studentledere fra Zimbabwe og Sør-Afrika. Foto: Njord V. Svendsen

– Jeg skulle ønske at man i større grad hadde tilrettelagt for å inkludere innledere fra det globale sør. Det ligger en forpliktelse for landene i Nord til å bidra økonomisk til landene i Sør, men bærekraftmålene skal i all hovedsak implementeres og finansieres nasjonalt. Det er også nødvendig å få inn stemmene fra de landene som blir hardest rammet av de utfordringene som bærekraftmålene skal løse, som ulik tilgang på ressurser, fattigdom, klimaendringer – ja listen er lang, sier hun.

Hun peker på at mange av forsknings- og utdanningsinstitusjonene i disse delene av verden lider av en kronisk underfinansiering som befester gapet mellom de som har og de som ikke har.

Øgård mener likevel at konferansen reflekterer de viktige globale spørsmålene.

– Det er veldig bra at institusjonenes rolle for å skape en mer rettferdig fordeling og bidra til å produsere ny kunnskap blir tatt opp. Jeg regner også med at mange av deltakerne tar med seg poenger fra konferansen, og at man blir inspirert til å styrke samarbeid mellom institusjoner i det globale sør, sier hun.