Kanskje hadde det blitt mindre bråk om statuer dersom rasisme i samfunnet hadde blitt tatt skikkeleg tak i, mener professor Paul Gilroy. — Rasismen finnes, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier han.
Kanskje hadde det blitt mindre bråk om statuer dersom rasisme i samfunnet hadde blitt tatt skikkeleg tak i, mener professor Paul Gilroy. — Rasismen finnes, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier han.

Avkolonisering: Helt greit å fjerne Holberg-statuen, mener vinner av Holbergprisen

Fjorårets mottaker av Holbergprisen, rasismeforskeren Paul Gilroy, tror ikke fjerning av statuer tar bort fordommer. Men han har ikke noe imot om Holberg faller.

Publisert

— Skammer jeg meg over å motta en pris i hans navn? Nei. Føler jeg stolthet? Egentlig ikke.

Demonstrasjoner mot rasisme

  • 25. mai ble George Floyd drept av politiet under en arrestasjon i Minneapolis i USA. Dette har utløst en bølge av demonstrasjoner i flere land.
  • En rekke steder i USA og Europa har aksjonister revet ned statuer av personer fordi de mener de står for rasisme.
  • I Norge har en underskriftkampanje samle flere tusen siganturer for blant annet å fjerne statuer av Ludvig Holberg og Winston Churchill.
  • Ludvig Holberg har gitt navn til en av verdens største akademiske priser, Holbergprisen, som deles ut i hans fødeby, Bergen.
  • I Bergen har Miljøpartiet De Grønne tatt til orde for å fjerne maleriet «Rettferdigheten», der en mørk mann ligger under en lys kvinnes føtter. Maleriet fra 1762 henger i bystyresalen i Bergen.
  • Flere har også tatt til orde for å revurdere navnet på bydelen Møhlenpris, oppkalt etter handelsmannen Jørgen Thor Møhlen, som blant annet var involvert i slavehandel på 1600-tallet.

Han regnes som en av verdens fremste forskere på rasisme, Paul Gilroy, som i dag er professor ved University College London (UCL). I 2019 ble han tildelt den prestisjetunge Holbergprisen i Bergen for «banebrytende forskning innen kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt».

Holbergprisen, kalt opp etter Ludvig Holberg (1684-1754), ble opprettet av Stortinget og har siden 2004 blitt delt ut til internasjonalt fremtredende forskere ved Universitetet i Bergen. Prisen på seks millioner kroner er blitt kalt «humanioras nobelpris».

— Jeg er ikke noen tilhenger av å snakke om avkolonisering, det er ikke et begrep jeg liker å bruke. Jeg vil heller tilføre i stedet for å fjerne, sier professor Paul Gilroy til Khrono, på telefon fra London.

— Men jeg må innrømme at jeg frydet meg da jeg så statuen som gikk i vannet i Bristol.

Gilroy refererer til hendelsen forrige uke, der demonstranter i den britiske havnebyen rev løs og kastet statuen av slavehandleren Edward Colson (1636-1721) i elven.

Kunnskapstørst

Han mener det er fullt forståelig at unge studenter og andre nå aksjonerer for å fjerne gamle «helter» fra sine sokler. Energien som nå kommer til overflaten tror han har kraft til å skape en større bevegelse på sikt.

— På noen måter er det mulig, tror jeg. Noe av det positive vi ser, er den enorme kunnskapstørsten. Det handler ikke lenger bare om «de ti beste plantene» eller «de ti beste romanene», det er en ekte trang til kunnskap blant folk nå. Det er veldig oppløftende.

Han peker på koronaviruset, som samtidig har ført til at mange mennesker har måttet sitte hjemme, og dermed hatt tid og rom for å gjøre noe med denne kunnskapstørsten.

Paul Gilroy mottar Holbergprisen i 2019 fra Kronprins Haakon Magnus.
Paul Gilroy mottar Holbergprisen i 2019 fra Kronprins Haakon Magnus.

Slik Gilroy ser det, er det ikke bare videoen av Minneapolis-politiets pågripelse av George Floyd, som endte med at Floyd døde, som har utløst kreftene som fører til at statuer går i vannet og studenter og andre aksjonerer mot rasisme i en rekke land. Politivold er tross alt ikke noe nytt fenomen.

— Det er en kombinasjon av flere ting som gjør at dette utbruddet kommer nå. Også før Trump ble president arbeidet mange mennesker hardt, også hvite, for å bekjempe «vennlig» fascisme, og endringen av institusjoner i strid med demokratiske prinsipper. Det handler om det politiske arbeidet som skjer på bakken, sier Gilroy.

Fjerne Holberg? That's fine

I Norge har debatten om avkolonisering hatt lavere temperatur enn i mange andre land, men den siste tiden har både politikere og aksjonister tatt til orde for å fjerne statuer og malerier og endre bydelsnavn. I Oslo nærmer en underskriftkampanje seg 5000 signaturer.

På kampanjenens liste over det som omtales som «rasist-statuer» står blant andre Ludvig Holberg, den dansk-norske dikteren som altså har gitt navn til en av verdens mest prestisjetunge akademiske priser.

— Jasså, han står på listen? sier Gilroy, ikke særlig overrasket.

— Jeg tror ikke vi løser noe problem i vår kultur eller sivilisasjon med å fjerne statuen. Men debatten bør vi ha. Dersom folk vil fjerne statuen, that’s fine, sier Gilroy.

Som sønn av en svart mor og en hvit far har Gilroy mange personlige aksjer i spørsmålet om identitet og rasisme. I et intervju med Khrono i forbindelse med utdelingen av Holbergprisen i 2019 fortalte han om opplevelser med fremmedfrykt og rasisme i oppveksten. Som akademiker står han blant annet bak bøker om rasisme i hjemlandet og den transatlantiske, svarte kulturen.

Samtidig gjør Holbergs plassering på «rasismelisten» ikke Holbergprisen noe mindre verdt for hans del.

— Jeg var kjent med kolonihistorien og hans investeringer i slavehandel før jeg kom til Bergen for å motta prisen. Okey, hvis jeg var et uskyldig menneske som ante noe om kolonialisme i verden og fikk dette i fleisen da jeg kom til Bergen, ville jeg kanskje vært skamfull og forvirret. Men det er jeg ikke.

Les også: Når statuer faller som fluer

Holbergprisen: — Ikke noe standpunkt

Faglig leder i Holbergprisen, professor Ellen Mortensen, sier Holbergprisen ikke har noe offisielt standpunkt når det gjelder statuer, bilder, bydeler eller andre symboler.

— Det er ingen tvil om at det er problematiske sider ved Holberg. Samtidig var han også en radikal figur i sin tid, ikke minst når det gjelder hans kvinnesyn, hans åpenhet for andre kulturer så vel som klasseperspektivet. Vi bør alltid gjøre et kritisk og etisk arbeid i vurderingen av hvilke figurer vi framhever eller devaluerer, sier hun.

Mortensen sier hun personlig ikke vil gå inn for å rive ned verken statuer eller endre gatenavn.

Professor Ellen Mortensen er faglig leder for Holbergprisen.
Professor Ellen Mortensen er faglig leder for Holbergprisen.

— Men dette er en debatt jeg personlig synes man bør ha. Spørsmålet om hvilke symboler vi skal samles om i en by eller i et land, bør kunne være gjenstand for debatt.

Hun sier det må gå an å ha en kritisk holdning til figuren og statuen, samtidig som man anerkjenner at det er mange positive aspekter ved Holberg som kan være viktig for byen å feire.

— Det burde følgelig være mulig å ha et nyansert bilde av ham, uten å rive ham ned fra sokkelen. Men dersom et flertall av befolkningen i byen mener at statuen av ham bør fjernes, og aksjonistene får støtte for det på demokratisk vis, ja så får de fjerne den da, sier Holbergpris-lederen.

— Halvparten støttet nazismen

I Gilroys hjemby London er særlig statuene av den tidligere statsministeren Winston Churchill et stridstema. Før helgen ble en metallboks bygget rundt statuen av Churchill på Parliament Square for å beskytte den mot aksjonister.

— Det er ikke akkurat noe nytt at Churchill var rasist. Jeg mener diskusjonen rundt dette er et sunnhetstegn.

Han sier halvparten av den styrende klassen i Storbritannia på 1930-tallet støttet nazismen.

— De som ikke gjorde det, hadde likevel et rasehygienisk syn på verden. Dette kan ikke kokes ned til om vi skal ha en statue eller ikke.

Holberg-statuen har stått på Vågsalmenningen siden 1884. Holberg investerte i det dansk-norske handelskompaniet på 1700-talet, som hadde einerett på slavehandelen i riket.
Holberg-statuen har stått på Vågsalmenningen siden 1884. Holberg investerte i det dansk-norske handelskompaniet på 1700-talet, som hadde einerett på slavehandelen i riket.

Gilroy sier han har full forståelse for at det står en statue av Winston Churchill i Oslo, sett i lys av hans rolle i den andre verdenskrigen og forholdet til Norge som alliert.

Samtidig ser han ikke noe problem om statuen skulle bli fjernet.

Tvert imot legger han vekt på at de som vil fjerne statuer av Churchill og Holberg bidrar til å bevisstgjøre om flere historiske sider ved disse personene.

— Å bli kvitt en statue, og samtidig endre tenkningen om rase og den institusjonelle rasetenkningen, er bra. Men om det å fjerne en statue blir et substitutt for dette, er det et problem, sier Gilroy.

Da han var i Bergen i fjor sørget han for å få tatt et bilde av seg selv ved Holbergstatuen som skuer utover Fisketorget og Vågen, forteller han. I forelesningen sin i Bergen fikk han sagt mye pent om den dansk-norske dikteren.

— Jeg blir ikke fornærmet om statuen er fjernet når jeg kommer tilbake. Men jeg kommer heller ikke til å gråte, sier Gilroy.