Dekan Knut Helland ledet prosesjonen. – Velkommen til den første disputasen i universitetets nye aula. Det er en stor ære for fakultetet, sa <span class="caps">SV</span>-dekanen. Foto: Hilde Kristin Strand
Dekan Knut Helland ledet prosesjonen. – Velkommen til den første disputasen i universitetets nye aula. Det er en stor ære for fakultetet, sa SV-dekanen. Foto: Hilde Kristin Strand

Første doktor ut

Publisert

– Helt fantastisk flott, sier Anne Madeleine Botslangen. Hun var den aller første som fikk disputere i aulaen.

Først kommer dekan Knut Helland. Deretter doktorand Anne Madeleine Botslangen og så komitemedlemmene Ole Trond Berg, Uffe Jakobsen og Jan Froestad. Helland ønsker velkommen før doktoranden tar plass på scenen. Det same gjør førsteopponent Berg.

Som en del av aulaen sin åpningsuke ble det arrangert doktorgradsdisputas der. Botslangen, som har vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitskap, ble plukket ut.

Årsmeldinger og journaler
Avhandlingen, en monografi på nær 400 sider, har tittelen «Den psykiatriske pasient. En begrepshistorisk studie». Studien tar for seg historiske endringer i pasientbegrepet slik det har kommet til uttrykk i norsk lovgivning. Botslangen har også sett nærmere på Opdøl asyl i Møre og Romsdal.

Doktorand Anne Madeleine Botslangen hadde en god opplevelse under disputasen. Foto: Hilde Kristin Strand
Doktorand Anne Madeleine Botslangen hadde en god opplevelse under disputasen. Foto: Hilde Kristin Strand

– Jeg har sett på hvordan psykiatrien har begrepsliggjort sitt objekt, altså på hvordan pasienter har blitt begrepsliggjort og i hvilke sammenhenger de har blitt det, sier Botslangen til På Høyden kvelden før selve disputasen.

Prøveforelesningen er unnagjort, og doktoranden er godkjent for å disputere. Avhandlingen ble levert inn i vår, så hun har allerede ventet noen måneder.

51-åringen har gått gjennom årsmeldinger, budsjettdokumenter og pasientjournaler.

– Psykiatriske pasienter har blitt sett på som annerledes enn andre pasienter. De har hatt et eget lovverk og egne sykehus. Det ligger mye makt i hvordan de omtales, sier Botslangen.

Ole Trond Berg er professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og medisin ved Universitetet i Oslo. – Dette er ingen liten avhandling, sa førsteopponenenten. Foto: Hilde Kristin Strand

Hører hjemme i Molde
Botslangen er høgskolelektor ved Høgskolen i Molde og underviser vernepleiestudenter. Hun tok hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap i 1999.

– Ved Høgskolen i Molde er det mange voksne ansatte som tar doktorgrad. For meg handler det om at jeg er en av dem som aldri har blitt ferdig med å gå på skole. Jeg synes det er kjekt å lese og lære mer. Det å kombinere det med å undervise synes jeg er berikende, sier Botslangen.

– Hvordan blir det å disputere?

– Det blir med skrekkblandet fryd. På den ene siden er det veldig skummelt, på den andre siden er det flott å få legge frem arbeidet sitt.

Syke i sinnet
Allerede i norrønt språk hadde man ord for å beskrive galskap. Galskap ble sett på som noe dyrisk eller åndelig frem til tidlig på 1800-tallet. Da begynte forståelsen av at galskapen kunne skyldes en menneskelig defekt å komme. I 1849 kom sinnssykeloven.

– Sinnssyk var ikke brukt som et skjellsord, men beskrev rett og slett hva som feilte disse pasientene. De var syke i sinnet – ikke i mage eller bein, sier Botslangen.

Men hvordan pasientene skulle behandles, var ikke så lett å vite. De første psykiatriske pasientene ble beskrevet som urolige, som mennesker som ikke kunne arbeide og som ikke mestret hverdagen. Behandlingen varierte, blant annet ble ulike typer sjokk testet. Pasientene fikk et varmt bad, for så å gå rett over i et isbad, andre ble utsatt for insulinsjokk, sovekurer, og lobotomi ble utprøvd fra 1940-årene. Det var, som opponent Berg sa under disputasen, noen manisk-depressivt over fagets utvikling. En frustrasjon over å ikke få helt tak på det, deretter en ny optimisme, så frustrasjon da heller ikke det nye man prøvde fungerte optimalt.

Pasient eller bruker? Eller noe annet?
I dag blir psykisk syke sett på på en annen måte enn tidligere. I større grad enn før er diagnosene medisinsk orientert og klassifisert.

– Men det mennesker sliter med er ofte livsproblem. De er samfunnsskapte, altså er det ikke noe feil med individet. Og dersom diagnosene er samfunnsskapte trengs et annet språk. Da hjelper det ikke med en medisinsk diagnose, sier Botslangen.

I avhandlingen konkluderer hun med at ved overgangen til nye begrep blir tidligere begrep snakket inn i sammenhenger knyttet til stigmatisering, fordommer og stereotypier – som bruken av ordet «sinnssyk» i dag. Botslangen skriver også at man i dag har ulike begreper for psykiatriens objekt, som leder oppmerksomheten vår i ulike retninger.

– Noe er knyttet til medisin, noen ikke. Man bruker blant annet begrepet «borger», som er et nøytralt begrep. Samtidig foregår det en kamp om hvilke begreper som skal brukes. Noen av de psykisk syke vil gjerne omtales som pasienter – andre vil absolutt ikke være det. Ord som «bruker» og «borger» er ideologisk på andre måter, sier Botslangen.

Uten manus
Tilbake til disputasen. Ole Trond Berg er førsteopponent. Han tar plass på scenen sammen med doktoranden. Professor emeritusen gir et resymé av avhandlingen. Årstall og personnavn kommer som perler på en snor – helt uten manus. Innimellom høres humring fra publikum.

– Du fremstiller avhandlingen på en måte jeg kjenner igjen, sier Botslangen smilende.

Litt kritikk får hun selvsagt. Blant annet mener Berg at hun burde nevnt tidligere direktører og overleger ved Opdøl asyl med fullt navn, og også tatt med hvilken periode de arbeidet der. Han ville også hatt med mer institusjonshistorie.

– Men jeg synes det er beundringsverdig at noen har turt å gå i gang med et så stort prosjekt. Når man har disputas for en avhandling som er artikkelbasert er alt gjort allerede, da er arbeidet omarbeidet og godkjent. Et slikt arbeid som dette er dristig, man legger seg åpen for kritikk. Samtidig blir man mer lærd av en slik prosess, og det synes jeg doktoranden har blitt. Det har vært hyggelig og morsomt å lese.

– Heldig
– Helt fantastisk flott, konkluderer Botslangen selv et par dager etter disputasen.

– Både arrangementet og lokalet var flott, UiB er heldige som har fått aulaen.

– Var det skummelt å disputere?

– Jeg kan jo ikke påstå at det ikke var det. Jeg følte meg jo naken og utsatt der jeg stod. Men jeg opplevde at det var god stemning, og både jeg og andre følte at vi fikk være med på noe veldig unikt: Å oppleve Ole Berg, så kunnskapsrik og helt uten manus. Etterpå snakket vi om at vi var heldige som fikk være med på dette.