Det finnes flere, hissige bakterier som kan ha forårsaket utbruddet på Askøy, sier infeksjonsforsker Kurt Hanevik Foto: Anne Sidsel Herdlevær
Det finnes flere, hissige bakterier som kan ha forårsaket utbruddet på Askøy, sier infeksjonsforsker Kurt Hanevik Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Fortsatt smittefare på Askøy

E. coli-bakterier og andre tarmbakterier finnes i både snille og hissig former. Den som har rammet Askøy er en hissig variant, sier infeksjonsforsker Kurt Hanevik ved Universitetet i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

(Etter at På Høyden intervjuet Hanevik er det blitt klart at man har funnet Campylobacter-bakterier i drikkevannet. red. anm)

Forskeren og spesialisten på infeksjonsmedisin har selv vokst opp på Askøy, og tok doktorgraden på Giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Hanevik deltar i arbeidet med å utvikle en vaksine mot den gruppen E. coli-bakterier som ofte gir turistdiaré, som er en enterotoksigen E. coli-bakterie, ETEC.

Men han mistenker at det ikke er snakk om en slik variant på Askøy:

— Pasientene har blant annet fått feber, og det betyr at det er en litt hissig bakterie. At det er funnet E. coli-bakterier betyr bare at det er fekal forurensning, altså fra tarmen, forklarer Hanevik.

Ødelegger slimhinner

At så mange pasienter blir smittet samtidig peker i en bestemt retning, sier han:
— Med såpass mange pasienter er smitten ofte vannbåret.

Og utbruddet er langt mer aggressivt enn det man opplevde i Bergen i 2004.

— Under giardia-epidemien var det veldig få barn som ble syke, og veldig få innlagt på sykehus. Giardia gir sjelden feber, og ga ikke diare hos barn i særlig grad. Slik sett er dette noe som er mer hissig, forklarer han.

EHEC er en annen gruppe E. coli-bakterier som kan gjøre pasientene svært syke, og gi blodig diare.

— Den ødelegger mer vev og slimhinne inne i tarmen, og særlig barn kan få blodig diare og et alvorlig forløp med nyreskade.

Men EHEC finnes mest hos kveg, mens ETEC-bakteriene som gjør mennesker syke kommer fra andre mennesker.

Flere bakterier kan gi sykdom

Cryptosporidium er en encellet parasitt som kan gir diare hos dyr og mennesker. I Østersund i Sverige ble tusenvis av mennesker smittet av denne fra drikkevann i 2010.

Campylobacter-bakterier er en annen mulighet, eller shigella-bakterier.

— Disse gir også blodig diare og et alvorlig forløp, sier Hanevik.

Salmonella er også mulig, eller den sjeldnere Yersinia Enteroclitica-bakterien.

500 000 barn dør hvert år

— På verdensbasis er diare den nest hyppigste dødsårsaken blant barn under fem år. Rundt 500 000 dør hvert år av diaresykdom.

— Hvorfor er diare så farlig for små barn?

— For de små er uttørking den store faren. De taper væske så fort at det blir et alvorligere forløp av sykdommen.

— Hvorfor opplever vi slike sykdommer så sjelden, sammenliknet med resten av verden?

— Grunnen er den generelle hygienetilstanden, og ordninger som Mattilsynet og ulike kontrollrutiner. Det er altså en grunn til at vi opplever slike utbrudd så sjelden. Men vi må hele tiden drive på med alle disse tiltakene, for det skjer av og til at sykdommen bryter gjennom barrierene. Og det vil de nok fortsette med, advarer infeksjonsspesialisten.

Døde ekorn i vanntårn

Giardia-utbruddet er et kjent eksempel. Det førte til at man innførte UV-stråling av vann for å uskadeliggjøre parasitter i vann. I Finland hadde man i 2005 et tilfelle av campylobacter-utbrudd forårsaket av ekorn som hadde kommet seg inn i og lå døde i et vanntårn.

— I tarmen finnes det rundt 1000 ulike arter mikrober, forteller Hanevik.

Man kan være bærer av sykdomsfremkallende bakterier uten selv å være syk, men disse kan gi infeksjoner om de smitter til andre mennesker. Smitte i vannet kan man unngå ved koking.

— Men bakteriene kan også smitte fekalt og oralt, så god hånd- og toaletthygiene er veldig viktig.