Utdanninger der man skal ha nær kontakt med mennesker i yrkeslivet, som lærer, sykepleier, lege eller psykolog, har krav til en skikkethetsvurdering. Det betyr at noen studenter ikke får lov til å arbeide som det de hadde tenkt. Foto: Ingvild Festervoll Melien
Utdanninger der man skal ha nær kontakt med mennesker i yrkeslivet, som lærer, sykepleier, lege eller psykolog, har krav til en skikkethetsvurdering. Det betyr at noen studenter ikke får lov til å arbeide som det de hadde tenkt. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Skikkethetsnemnda har funnet en UiB-student uskikket

Skikkethetsnemnda ved Universitetet i Bergen har behandlet sin første sak, og mener at en lektorstudent er uskikket. Saken går nå videre til klagenemnda.

Publisert

Desse utdanningane krev skikka-vurdering

Barnehagelærar
Lærarutdanning, lektorutdanning, samt praktisk-pedagogisk utdanning
Audiograf
Barnevernspedagog
Bioingeniør
Ergoterapeut
Farmasøyt
Fysioterapeut
Jordmor
Klinisk ernæringsfysiolog
Lege
Optikar
Ortopediingeniør
Psykolog
Klinisk ernæringsfysiolog
Radiograf
Sosionom
Sjukepleiar
Tannlege
Tannpleiar
Tannteknikar
Vernepleiar
Paramedicutdanning
Profesjonsutdanning i teologi
Trafikklærarutdanning
Logopedutdanning
Utdanning i spesialpedagogikk
Tolkeutdanning i teiknspråk

Kjelde: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

En rekke utdanninger krever en skikkethetsvurdering av studentene. Det betyr at det skal vurderes om man har de rette forutsetningene for å utøve yrket. Har man ikke det, kan man bli funnet uskikket.

Da vil man bli utestengt fra den aktuelle utdanningen i kortere eller lengre tid. Det er skikkethetsnemnder ved de enkelte institusjonen som behandler slike saker. Veldig ofte blir denne type saker løst før de havner i nemnda. Enten ved at studenten hjelpes til å klare deb utdanningende hars tartet på, eller eksempelvis at de veiledes over i andre utdanninger.

Nå har skikkethetsnemnda ved Universitetet i Bergen (UiB) behandlet sin første sak. Den handler om en mannlig lektorstudent. Vedkommende er på slutten av sitt studieløp.

«Tvilsmeldingene gjaldt dårlige eller manglende samarbeidsevner, samt upassende holdninger og uhensiktsmessig atferd i samarbeids- og undervisningssituasjoner», heter det i referatet fra møtet i nemnda. På Høyden har fått innsyn i en sladdet versjon av referatet.

Manglet oversikt

Skikkethetsnemnda mener at studenten er uskikket til å arbeide som lektor. I referatet heter det blant annet at studenten ikke har forholdt seg til forskriftfestede læreplaner under praksisundervisning, og ikke tatt til seg veiledning om dette. Studenten har ikke evnet å kommunisere på elevenes nivå, og nemnden mener at han viser en manglende evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge. Han har manglet oversikt over klasseromssituasjonen og hatt utfordringer som rollemodell for elever.

Psykologi-professor Per-Einar Binder leder skikkethetsnemnda. Han har tidligere etterlyst saker. Forskriften for skikkethetsvurdering ble skjerpet i 2016.

— Vi vet at det er behov for slike vurderinger som den som nå er foretatt. Men slike saker er veldig krevende, for det handler også om unge mennesker som er i utvikling, sier Binder.

Medisin-professor Arne Tjølsen er institusjonsansvarlig i skikkethetssaker. Han forklarer at når det kommer en tvilsmelding til han, blir saken formell.

— For å kunne klargjøre om det er noe som tyder på om den aktuelle studenten er uskikket, trenger man informasjon fra andre. Det kan for eksempel være veiledere eller undervisere, sier Tjølsen.

— Kan man også hente inn opplysninger fra helsepersonell?

— Det er ikke gjort i denne konkrete saken. Men ja, i noen saker kan man be studenten om å frita helsepersonell fra taushetsplikt, sier Tjølsen.

Seks saker til nå i år

I fjor fikk han som institusjonsansvarlig inn tvilsmeldinger knyttet til ni studenter. Så langt i år har Tjølsen fått seks saker. Ikke alle er ferdigbehandlet, men en av dem er saken som altså endte i skikkethetsnemnda. På landsbasis er det OsloMet som har flest skikkethetssaker i året, men OsloMet er også den institusjonen med flest utdanninger der man krever skikkethet.

Nå skal UiB-saken først behandles i Sentral klagenemnd. Deretter kan studenten klage den inn for den nasjonale Felles klagenemnd. I januar i år skrev Universitetsavisa at Arbeidsutvalget for skikkethetsarbeid mener at Felles klagenemnd gir for kort utestengelse i skikkethetssaker. Det er mulig å utestenge i fem år, men flere avgjørelser fra Felles klagenemnd har ofte satt utestengelsen til to eller tre år.

Tjølsen sier at skikkethetsnemnda ved UiB har sett til Felles klagenemnd, og mener at lektorstudenten skal utestenges i tre år. Men nemnda kommer også med forslag til en alternativ løsning: Studenten kan i løpet av høstsemesteret 2020 gjennomføre en særskilt praksisperiode. I løpet av denne praksisperioden skal han følges opp av institusjonsansvarlig, som etter dialog med praksisveileder avgjør om studenten er skikket eller ikke.

— Vi konkluderer med at kandidaten kan prøve igjen, og ønsker å gi denne muligheten. Men dersom studenten ikke ønsker dette opplegget, er alternativet utestenging i tre år, sier Binder.