Arkivet etter dampskipet «Oscar» er et av mange arkiver med sjøfartshistorisk innhold i Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger. Bildet fra Wikimedia commons.
Arkivet etter dampskipet «Oscar» er et av mange arkiver med sjøfartshistorisk innhold i Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger. Bildet fra Wikimedia commons.

Dampskibet «Prinds Oscar»

Dette er historien om Bergens første dampskip «Oscar». Fra ideen om en bergensk dampskipsrute opprinnelig ble presentert i 1824, og frem til skipet noen år senere brant opp.

Publisert   Sist oppdatert

Bakgrunn

Tidenes første dampskip «Clermont» var konstruert av Robert Fulton og ble satt i drift på Hudson River i Nord-Amerika i 1807. I 1812 fulgte industrigiganten England etter med dampskipet «Comet». Etter hvert bygget flere europeiske land dampskip. Det første dampskipet som la til havn i Norge var amerikanske «Savannah», som søkte nødhavn i Arendal i 1819. Selv om dampskipsbesøkene var få, var interessen for skipene likevel stor i den norske pressen.

Verdens første fungerende dampskip «Clermont» var amerikansk, og seilte på Hudson River fra 1807. Kilde: Wikimedia commons.
Verdens første fungerende dampskip «Clermont» var amerikansk, og seilte på Hudson River fra 1807. Kilde: Wikimedia commons.

Dampskip ønskes…

Artilleriløytnant Foss var født i Bergen og aktiv på en rekke områder før han forlot byen. Han skulle senere bli både stortingsmann, statsråd og sjef for marinedepartementet. En effektiv postgang var en av de viktigste årsakene til at han ønsket å opprette en dampskipsforbindelse mellom Bergen og Christiania. Kilde: Store norske leksikon.
Artilleriløytnant Foss var født i Bergen og aktiv på en rekke områder før han forlot byen. Han skulle senere bli både stortingsmann, statsråd og sjef for marinedepartementet. En effektiv postgang var en av de viktigste årsakene til at han ønsket å opprette en dampskipsforbindelse mellom Bergen og Christiania. Kilde: Store norske leksikon.

Et av de mange avisinnleggene om de nye dampskipene sto å lese i «Den Norske Rigstidende» i september 1824. Her foreslo den anonyme skribenten at det på grunn av dårlige veier og manglende pakkepost burde innkjøpes et dampskip som skulle gå mellom Bergen og Fredrikshald (Halden). Dette innlegget kan være bakgrunnen for at den erfarne dampskipspassasjeren Herman Foss måneden etter (oktober) foreslo en dampskipsrute mellom Bergen og Kristiania til Det Nyttige selskap (DNS) i Bergen.

I forslaget klaget Foss over de dårlige veiene mellom Bergen og Østlandet med ordene «…Færdselen er temmelig ringe.» Deretter beskrev han fordelene med å bruke et moderne dampskip mellom Bergen og Kristiania.

Herman Foss’ plan var på hele 18 sider, og inneholdt argumenter for hvorfor man burde anskaffe et dampskip til Bergen. Hovedtanken var: «[…] et Dampskib der regelmæssigen to eller flere gange maanedlig om Somrene gikk mellem Bergen og Christiania vilde være særdeles Nytte for ethvert av de mange Stæder det berørte…[…]» Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Herman Foss’ plan var på hele 18 sider, og inneholdt argumenter for hvorfor man burde anskaffe et dampskip til Bergen. Hovedtanken var: «[…] et Dampskib der regelmæssigen to eller flere gange maanedlig om Somrene gikk mellem Bergen og Christiania vilde være særdeles Nytte for ethvert av de mange Stæder det berørte…[…]» Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Innvendinger

I det konservative Bergen var det motstand mot dampskip fra flere hold, og innvendingene var mange: Dette var et farlig og hasardiøst forslag mente noen, kanskje ville dampskipet eksplodere. Andre fryktet at den bråkete dampmaskinen ville skremme bort fisken fra kysten. I tillegg var det mange som mente at det var unaturlig, eller naturstridig, å seile mot strøm og vind.

Fossens forslag vinner frem

Foss visste nok hva han gjorde da han presenterte sin dampskipside for Det Nyttige Selskab. I selskapet møttes nemlig byens embets- og forretningsmenn, og viktige saker knyttet til byens liv ble ofte drøftet og avgjort her. Selskapet opprettet nå en Dampskipskomite bestående av Foss og flere ledende bergensere inkludert Frederik Meltzer (bildet) og brødrene Wollert og August Konow. Fredrik Meltzer ble malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814. Kilde. Lokalwiki.no.
Foss visste nok hva han gjorde da han presenterte sin dampskipside for Det Nyttige Selskab. I selskapet møttes nemlig byens embets- og forretningsmenn, og viktige saker knyttet til byens liv ble ofte drøftet og avgjort her. Selskapet opprettet nå en Dampskipskomite bestående av Foss og flere ledende bergensere inkludert Frederik Meltzer (bildet) og brødrene Wollert og August Konow. Fredrik Meltzer ble malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814. Kilde. Lokalwiki.no.

Byens ledende menn, derimot, støttet forslaget, og DNS oppnevnte derfor snart en Dampskipskomite. Denne skulle sammen med Foss utarbeide en aksjeinnbydelse og undersøke prisen på et moderne dampskip. Da ideen ble allment kjent, viste Bergens mange forretningsmenn stor interesse for planen.

Skipsverft både i England og Sverige ble nå kontaktet, og til slutt bestemte komiteen seg for at det beste skipsforslaget kom fra Samuel Owens som drev Kungsholmens Mekaniska Werkstad i Stockholm. Owens verft kunne levere et skip som var 100 fot langt og 18 fot bredt; skipet hadde dessuten to motorer med 32 hestekrefter hver. Prisen skulle være 16000 speciedaler. Owens lovet videre at han kunne levere skipet til sommeren 1826.

Skipsverftseier Samuel Owens (1774-1854). Kilde: Wikimedia commons.
Skipsverftseier Samuel Owens (1774-1854). Kilde: Wikimedia commons.

Selskapsstiftelse i Bispegården

Etter de gode tilbakemeldingene fikk Hoff oppdraget med å utforme en «Indbydelse til Deeltagelse i Anskaffelsen af et Dampfortøi bestæmt til regelmæssig Gang imellem Christiania og Bergen» som Dampskipskomiteen sendte ut. Hver aksje skulle koste 100 Speciedaler. Aksjetegnelsen gikk godt, og i slutten av oktober 1825 var det tegnet 80 aksjer i Bergen og 139 i kystbyene mellom Bergen og hovedstaden.

Aksjeinnbydelsen som ble utsendt for å lodde interessen for et damskipsselskap i Bergen. Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Aksjeinnbydelsen som ble utsendt for å lodde interessen for et damskipsselskap i Bergen. Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Med penger i ryggen og tilbud om skip, samlet et representativt utvalg av aksjetegnerne seg i den gamle Bispegården i Bergen den 25. oktober 1825. Her opprettet de «Interessentskabet Oscar» som skulle sørge for at det planlagte dampskipet faktisk kom til Norge. Det ble dessuten bestemt at skipet skulle få navnet «Oscar» til ære for kronprinsen.

Den gamle Bispegården i Bergen var åsted for mangt og mye, og i 1825 også for grunnleggelsen av byens første dampskipsselskap. Kilde Universitetsmuseet i Bergen.
Den gamle Bispegården i Bergen var åsted for mangt og mye, og i 1825 også for grunnleggelsen av byens første dampskipsselskap. Kilde Universitetsmuseet i Bergen.
Kong Karl Johan var en av mange innflytelsesrike menn som tegnet aksjer i «Oscar». Han skjenket siden sine fem aksjer til en verdi av 500 riksdaler til det bergenske fattigvesen.
Kong Karl Johan var en av mange innflytelsesrike menn som tegnet aksjer i «Oscar». Han skjenket siden sine fem aksjer til en verdi av 500 riksdaler til det bergenske fattigvesen.

Skipper må man ha…

Styret i det nye selskapet besto av byens ledende menn med Wilhelm Frimann Koren Christie i spissen. I november 1825 ansatte styret kaptein Eilert (Eliot) G. Lund som skipsfører. Lund reiste kort tid etter til Stockholm for å forhandle med Samuel Owens. Forhandlingene tok tid, så planene om at «Oscar» skulle være klart sommeren 1826 smuldret etter hvert opp. I stedet ble det avtalt at skipet skulle leveres i mai 1827.

Store deler av Samuel Owens skipsverft, Kungsholmens Mekaniska Verkstad, er i dag intakt, og brukes av Kungliga Myntverket i Sverige. Bildet er fra 2009. Kilde: Wikimedia commons.
Store deler av Samuel Owens skipsverft, Kungsholmens Mekaniska Verkstad, er i dag intakt, og brukes av Kungliga Myntverket i Sverige. Bildet er fra 2009. Kilde: Wikimedia commons.

Halv pris for tjenere på 2. klasse

Lovverket som ble utformet i mai 1826. Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Lovverket som ble utformet i mai 1826. Kilde: Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.

I mai 1826 ble selskapets lovverk vedtatt. Samtidig vedtok man nå også «Oscars» reglement, ruteplan og et takstregulativ for person og pakketransport. Skipet skulle ha tre klasser: 1. klasse hadde egen damekahytt med 12 sengeplasser og en stor felleslugar med 18 plasser. 2. klasse besto av en felles kahytt til 12 personer foran maskinrommet. Passasjerene på 3. klasse skulle på sin side oppholde seg på et avmerket område på dekk under reisen.

Billettprisen fra Bergen til Christiania på første klasse ble fastsatt til 20 speciedaler og 40 skilling. På andre klasse kostet billettene seks speciedaler. Tjenestefolk fikk reise på andre klasse til halv takst av dette igjen. Den totale reisetiden var fire dager. Etter planen skulle «Oscar» seile fra Bergen lørdag morgen klokken fire, og ankomme Kristiania onsdag kveld klokken åtte.

Kanonskudd og dans

Etter gjentatte forsinkelser fra det svenske verftet, ankom endelig «Oscar» Bergen den 23. oktober 1827. Hele byen møtte frem for å se skipet, og kanonskudd fra byens festninger tordnet da skipet la til kai. To dager senere gikk en liten prøvetur fra Bergen, og begivenheten ble grundig beskrevet i samtidens aviser. «Morgenbladet» fortalte at skipet forlot byen halv tolv om formiddagen. Om bord var det foruten betalende gjester også et «Fuldtallig og vel udført militairt Musikchor». Avisen beskriver en festlig seilas hvor det ble «Dandset ret friskt af nogle». Etter en femtimers rundtur i fjordene, ble skipet på nytt mottatt i byen med musikkorps, nasjonalsangen og et tre ganger tre hurra.

Dikteren og juristen Conrad Nicolai Schwab skrev et stort hyllingsdikt til «Oscar». Dette ble fremført da skipet kom til Arendal. Kilde: Wikimedia commons.
Dikteren og juristen Conrad Nicolai Schwab skrev et stort hyllingsdikt til «Oscar». Dette ble fremført da skipet kom til Arendal. Kilde: Wikimedia commons.

Vinteren 1827/28 lå «Oscar» i opplag. I mars-april dro «Oscar» imidlertid ut på et par kortere lystturer, mens den første ordinære ruteturen fra Bergen til Oslo først fant sted den 10. april 1828. Om bord var det 72 passasjerer. Selv om skipet ble utsatt for storm, var reisen en jubeltur fra begynnelse til slutt. I Arendal hadde for eksempel dikteren og juristen Conrad Nicolai Schwab laget en egen hyllingssang til skipet:

«Velkommen Nordens ægte Søn

Fra Bjørgvins Klippebarm

Med Norges Flag som Hielmbusk skiøn

Med kjæmpekraft i Arm.»

Fra suksess til nederlag

Selv om jomfruturen ble en suksess, gikk det dårlig med skipets økonomi. Det hadde blitt dyrere å bygge «Oscar» enn beregnet, og også det første driftsresultatet var svært dårlig. «Interessentskapet» hadde derfor en gjeld på over 7000 speciedaler ved utgangen av 1828.

Selskapet klarte heller ikke å reise frisk kapital, og et forsøk på å selge «Oscar» til staten førte ikke frem. Til slutt måtte selskapet selge skipet. Den 3. juni 1829 ble derfor «Oscar» solgt på auksjon i «Den Contoirske vinkjeldersal» til et selskap fra Kristiania for 12000 speciedaler.

I årene som fulgte skiftet «Oscar» eiere flere ganger før det til slutt kom tilbake til utgangspunktet, nemlig Stockholm. Skipets historie endte her, for den 16. juni 1834 oppsto det brann i «Oscars» kullbeholdning. For å hindre spredning av ilden, ble skipet boret i senk.

De første dampskipene var kjent for å være relativt brannfarlige. Her et brennende dampskip malt av Marcus Larson i 1857. Kilde: Wikimedia commons.
De første dampskipene var kjent for å være relativt brannfarlige. Her et brennende dampskip malt av Marcus Larson i 1857. Kilde: Wikimedia commons.

«Interessentskapet Oscar» var på dette tidspunktet allerede oppløst. W. F. K. Christie sørget imidlertid for at skipets arkivalier ble overført til Bergens museum, arkivalier som siden ble overført til Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger.

Selv om bergenserne var stolte av sitt nye skip, var det ikke alle passasjerene som var like fornøyde. En av dem som rakk å reise med «Oscar» før konkursen, var den kjente folkminnesamleren Andreas Faye. Han hadde stort sett bare vondt å si om ferden, og slutter sin reisebeskrivelse fra «Oscar» slik: «Om Ferden paa Prinds Oscar er sagt saameget, at jeg vil lade mig nøie med at lægge til at alt røber Uorden og Skiddenfærdighed». Maleri av Christiane Schreiber, 1861. Kilde: Wikimedia commons.
Selv om bergenserne var stolte av sitt nye skip, var det ikke alle passasjerene som var like fornøyde. En av dem som rakk å reise med «Oscar» før konkursen, var den kjente folkminnesamleren Andreas Faye. Han hadde stort sett bare vondt å si om ferden, og slutter sin reisebeskrivelse fra «Oscar» slik: «Om Ferden paa Prinds Oscar er sagt saameget, at jeg vil lade mig nøie med at lægge til at alt røber Uorden og Skiddenfærdighed». Maleri av Christiane Schreiber, 1861. Kilde: Wikimedia commons.

Kilder og litteratur:

Bent, Mike: STEAMSHIP PIONEERS AND STATE MAIL STEAMER SERVICES 1819 to 1857. https://sites.google.com/site/norwegiancoastalexpress/steamshippioneersandthestate'smailsteame, lest 10.09.2019)

Espelid, K. L.: Til medborgernes Sanne vel. Bergen 1974.

Med dampskip fra Arendal til København. I: Avtrykk fra Aust-Agder (https://avtrykk.no/med-dampskip-fra-arendal-til-kobenhavn-i-1828, lest 10.9.2019)

UBB Ms 32. Protokoller og dokumenter vedkommende Bergens første Dampskib, neml. Oscar.