Feltleder Kim Darmark forteller om utgravingene på Sotra. Silje Robinson
Feltleder Kim Darmark forteller om utgravingene på Sotra. Silje Robinson

Dette sitter de igjen med etter to år med utgravninger på Sotra

Utgravingene på Sotra nærmer seg slutten. Nå skal funnene rapporteres inn.

Publisert

I to år har arkeologer gravd på Bildøy på Sotra. I mai er prosjektet over og de reiser tilbake for å katalogisere funnene. Sannsynligvis vil de sitte igjen med mellom 10.000 og 20.000 funn fra årets graving alene, men over 100.000 fra hele prosjektet. Fem prosent av disse er gjenstander, men feltleder Kim Darmark håper de skal rekke et siste funn før den tid.

— Som arkeolog ønsker man å finne graver. Det savner vi fullstendig her og vi kjenner heller ikke til mye om gravskikken fra denne perioden på Vestlandet. Det ville vært en liten drøm om vi kunne funnet det, smiler han.

Stort prosjekt

Arkeologene fra fornminneseksjonene ved Universitetsmuseet ble kalt ut til Sotra i 2017. Da jobbet fylkeskommunen med å gjøre klart området for ny vei i Sotrasambandet. På Bildøy og i Arefjordspollen gjorde de en registrering gjennom prøvestikking som tilsa dette kunne være et sted det engang bodde mennesker i steinalderen.

— Vi visste egentlig veldig lite da vi kom her. Nå står vi igjen med 12 plasser som er gravd ut med spor etter bosetning fra 9000 år før Kristus til rundt 3000 år før Kristus, forteller Darmark.

En av spydspissene som er funnet på Sotra. Foto: Silje Robinson
En av spydspissene som er funnet på Sotra. Foto: Silje Robinson

Mens Sotra består av mange øyer peker Bildøy seg ut som et ideelt sted å bosette seg i Steinalderen. De har grunn sjø i nærheten og ligger mellom to andre øyer i le for vind og vær. Tidslinjen i utgravingen viser at det har bodd folk her i flere tusen år.

—Dersom vi følger utviklingen fra den eldste bosetningen ser vi enorme teknologiske endringer frem til de nyeste funnene. Vi finner nye råmaterialer og keramikken som kom rundt 4000 år før Kristus.

De fleste områdene de har undersøkt er ikke store isolert sett, men totalpakken på Sotra gjør prosjektet stort. I 2025 skal området være dekket med asfalt til nye Sotrasambandet.

— Som helhet er dette et uvanlig stort prosjekt for Universitet i Bergen, melder Darmark.

Nye oppdagelse

Drømmen om graver eller å finne bevis på jordbruk har så langt forblitt ønsker, men noen oppsiktsvekkende funn for regionen har de likevel gjort.

— Vi fant en del av en spydspiss av skifer som en gang kan ha vært 20 centimeter lang. Vi har funnet flere pilspisser på rundt fem centimeter, men de store er ikke vanlig i denne delen av landet, forklarer han.

Men hvor menneskene som bodde her ble av er vanskelig å svare på. Så langt har de ikke funnet menneskebein.

Det som graves opp blir skyllet med vann for å se om det kan være noe. Foto: Silje Robinson
Det som graves opp blir skyllet med vann for å se om det kan være noe. Foto: Silje Robinson

— Det har blitt funnet graver andre steder i landet, men det kan være måten de begravde folk på Vestlandet som gjør det vanskelig her. Ble de begravet til sjøs kan de være nesten umulig å finne. Det kan også være at jorden på Vestlandet er så sur at bein forsvinner etter 5000 år, men det er alltid potensial på sånne steder som dette til å finne det, sier han og ser utover utgravningen.

Men at noen har bodd her er de sikre på. Bare en halv meter under det som kun var en vanlig plen for to år siden satt det sannsynligvis noen å spiste selkjøtt til middag for 5000 år siden.

— Vi vet at seljakt dominerte på denne tiden og det kan være det de har brukt de lange pilene til. Der har vi beinmaterialer som kan analyseres for å få svar på hva som har blitt jaktet på her.

Størsteparten av funnene har vært avfallsmateriale etter redskaproduksjon, men av og til jubles det fra jordhullet over større funn.

— Vestlandet hadde noen egne særegenheter på redskapsteknolgi under steinalderen som skiller seg ut. Vi har for eksempel funnet økseformer som er flate med markerte sider. Veldig karakteristisk for Vestlandet, men uvanlig ellers i landet, forteller feltlederen.

— Det spesielle med arkeologi er at vi kan tenke at vi har gravd mye, men i teorien kan alt vi graver frem få frem nye teorier hvordan folk levde på denne tiden, legger han til.