Ifølge forskeren som gikk til sak, har det pågått en sammenhengende diskriminering av ham siden 2009. Dette avvises av Oslo tingrett.
Ifølge forskeren som gikk til sak, har det pågått en sammenhengende diskriminering av ham siden 2009. Dette avvises av Oslo tingrett.

Krevde jobben tilbake, var ikke ansatt

Publisert

Oslo tingrett gir UiO medhold i at en mann som saksøkte universitetet for usaklig oppsigelse, ikke var ansatt.

Universitetet i Oslo er enstemmig frifunnet i Oslo tingrett etter at en forsker gikk til sak med påstand om usaklig oppsigelse og årelang etnisk diskriminering, skriver Uniforum.

Forsker til sak mot Staten v/Kunnskapsdepartementet

* En mannlig forsker har stevnet UiO (Kunnskapsdepartementet) for usaklig oppsigelse og etnisk diskriminering.

* Hovedforhandling ble avholdt i Oslo tingrett den 26. – 28. juni 2017.

* Dommen ble avsagt 23. august 2017. Kunnskapsdepartementet frifinnes og mannen er dømt til å betale saksomkostninger på 109.800 kroner.

Et sentralt spørsmål i saken var hvorvidt mannen i det hele tatt var ansatt på UiO de siste årene før han hevdet seg usaklig oppsagt. UiO hevdet at han ikke var det – og fikk medhold i retten.

«Likheter med gjesteforskerordningen»

Etter å ha hatt ulike tilknytninger og ansettelser ved Det odontologiske fakultet på UiO, blant annet en periode som postdoktor, fikk mannen fra januar 2013 disponere et kontor etter initiativ fra en professor og tidligere kollega. Det ble ikke inngått noen arbeidsavtale og mannen mottok ikke noe vederlag fra UiO. Derimot fikk han nøkkelkort og tilgang til IKT-utstyr. Via professoren fikk forskeren også tilgang til lab-ressurser og skrev flere artikler i samarbeid med professoren og andre.

Mannen hevder å ha blitt usaklig oppsagt da han mistet disse tilgangene i juli 2015. UiO hevder altså at mannen ikke var ansatt, og ikke hadde vært ansatt ved UiO siden 2009.

UiO hevder ifølge dommen at mannens tilknytning til UiO fra 2009 «har likheter med gjesteforskerordningen, som er et administrativt begrep på en rekke ulike tilknytningsformer der fellestrekket er at gjesteforskere ikke er ansatte». Formålet med å gi mannen tilgang til diverse fasiliteter skal ha vært å gi ham mulighet til å øke sin vitenskapelige kompetanse. UiO har også vist til at mannen aldri etterspurte lønn fra UiO i den perioden det er uenighet om at han var ansatt.

Forbigått ved to ansettelser?

Ifølge forskeren har det pågått en sammenhengende diskriminering av ham siden 2009. To ansettelsesprosesser i 2013 og 2014 trekkes spesielt fram. Mannen fikk ingen av stillingene og ble heller ikke innstilt. Dette forklarer han med etnisk diskriminering.

Retten avviser dette, og skriver i dommen at anførselen om diskriminering ikke er underbygget utover en påstand om at det er påfallende at han har vært tilknyttet UiO i en lengre periode uten å få fast stilling.

Videre poengteres det i dommen at stillinger på universitetet er et knapphetsgode: «Universitetet har begrensede ressurser og stillinger, og det er et enda større fokus på faglige kvalifikasjoner og meritter enn ellers i samfunnet. På bakgrunn av bevisførselen er retten av den oppfatning at [mannen] ikke har nådd opp i konkurransen med andre søkere. Det er etter rettens syn ingen holdepunkter for at [mannens] etnisitet har spilt noen rolle.»

Må ut med sakskostnadene

Forskeren er dømt til å betale sakskostnader til Staten ved Kunnskapsdepartementet på 109.800 kroner.

I visse tilfeller kan personer fritas fra sakskostnadsansvar dersom «tungtveiende grunner» tilsier det. Det er ikke tilfelle i denne saken, ifølge retten. I dommen heter det at retten «ikke kan se at det forelå noen faktisk eller rettslig kvalifisert tvil som gjorde det rimelig for [mannen] å reise sak.»