UiS-rektor Marit Boyesen er ikke enig i at universitetet har ønsket å kvitte seg med Nils Rune Langeland. Foto: UiS
UiS-rektor Marit Boyesen er ikke enig i at universitetet har ønsket å kvitte seg med Nils Rune Langeland. Foto: UiS

- Vi vil våre ansatte vel

Publisert

UiS-rektor Marit Boyesen vil verken bekrefte eller avkrefte at Langeland ikke er anklaget for seksuell trakassering av kollegaer eller studenter ved universitetet.

Slik svarer Boyesen på kritikken mot UiS i det første større intervjuet med Nils Rune Langeland siden saken mot han startet i 2017. 

Nils Rune Langeland

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2. juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre På HøydenVGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8. juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter. 

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Langeland fikk avskjed fra UiS 24. november, men har klaget på avgjørelsen

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

– Jeg kan ikke si annet enn at i beslutningen om å avskjedige Langeland ligger det at vi mener at kriteriene for avskjed i forhold til loven er oppfylt.

– Men er det riktig som Langeland og advokaten hevder at avskjedssaken ikke gjelder hans egne kollegaer eller studenter?

– Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte det. De vurderingene som ligger bak beslutningen tilsier at vi mener at alvorlighetsgraden som loven krever er oppfylt.

Hun ledet selv styrets ansettelsesutvalg, som hadde klagesaken oppe til ny behandling torsdag. Utvalget opprettholdt som ventet vedtaket om å gi Langeland avskjed. 

– Saksgangen var at styrets ansettelsesutvalg behandlet saken på vegne av styret, forteller rektor Boyesen.

Utvalget består ellers av tre andre medlemmer, der både ansatte og studenter er representert.

Boyesen vil ellers ikke kommentere intervjuet med Langeland.

– Dette er hans ytringer. Vi har behandlet saken med bakgrunn i saksutredningen.

– Men Langeland sier at han opplever UiS’ behandling av saken som forutinntatt og uten omtanke for han som ansatt?

– Generelt vil jeg si at vi har en holding om å ta godt vare på våre ansatte. Å konkludere med avskjed er ikke noe vi gjør med lett hjerte eller på en lettvint måte. Det er kriterier som ligger bak avskjeden som vi mener er oppfylt, og vi har gjort en så god og samvittighetsfull jobb som vi har kunnet. Vi vil våre ansatte vel, understreker hun.

– Har dere følt dere presset til å gi Langeland avskjed på grunn av alt mediepresset?

– Jeg tror nok at en arbeidsgiver kan føle presset fra media, men jeg vil være helt klar på at vi som arbeidsgiver ikke kan basere våre beslutningene på et slikt press.

– Hvilken rolle har det spilt at #metoo-kampanjen har kommet oppi alt dette?

– Jeg ser ikke #metoo som en del av denne saken. Men når det gjelder #metoo generelt synes jeg det er bra at kampanjen har blitt såpass omfattende i alle sektorer. Dette handler om undertrykking av kvinner over mange år. Kampanjen åpner for at man kan se alvorlig på dette, at det er legitimt å stå fram, og at man skal bli tatt på alvor. Nå er det mange virksomheter som tar dette på alvor, og man skal ha gode varslingsrutiner og oppfølgingsrutiner når noe slikt skjer. Her må vi rydde opp, og nå er det hele forhåpentligvis over på et bedre spor. Vi har kommet lenger når det gjelder kjønn og maktposisjoner enn at vi kan la slikt skje, sier Boyesen.