<span class="caps">KD</span> beklager inkurien. Bjoertvedt/Wikimedia Commons
KD beklager inkurien. Bjoertvedt/Wikimedia Commons

Departementet blingset i lovforslag om forskningsetikk

Publisert

Kunnskapsdepartementet feilleste UiBs høringssvar.

I lovproposisjonen skriver departementet følgende:

«Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Nordland (UiN) støtter alternativet om at det ikke gis klagerett i uredelighetssaker og går inn for å beholde Granskingsutvalgets nåværende rolle».

Ekspedisjonssjef i KD, Kari Balke Øiseth, bekrefter at høringsuttalelsen fra UiB på dette punktet er referert feil.

–Vi har lest høringsuttalelsen grundig, og har oppsummert den riktig i interne oppsummeringer. Dessverre ble uttalelsen referert feil i lovproposisjonen. Vi beklager selvsagt det som har skjedd.

Denne feilen i proposisjonen har ikke hatt konsekvenser for vurderingen av lovforslaget, mener KD.

«Klageadgang samlet sett det beste»
KD har blandet sammen høringssvaret til UiB – og høringsuttalelsen til professor Johan Giertsen. Giertsen har gitt sitt personlige syn på saken og ikke på vegne av UiB. Han er tidligere leder av Granskingsutvalget, og mener utvalget ikke bør bli ankeinstans.

– I høringsbrevet foreslo KD to alternativer – ett som ikke hadde regler om klageadgang, og et annet som ga klagerett med Granskingsutvalget som klageinstans, skriver prorektor Anne Lise Fimreite til På Høyden. Hun viser til UiBs høringssvar:

«Som departementet selv peker på, har begge løsningene fordeler og ulemper. Etter vår oppfatning er alternativet med klageadgang samlet sett det beste>>.

Med andre ord, tvilte UiB seg fram til at en klageinstans var det rette. UiB var i utgangspunktet skeptisk til sider av forslaget om å kunne teste «skyldspørsmålet» i et nasjonalt utvalg, men landet på at hensynet til rettssikkerheten og de store konsekvensene ved en uredelighetsdom, veide tyngst:

«Selv om det kan føre til at enkeltsaker trekker ut i tid, vil det ventelig oppfattes som mest rettferdig at den som har fått kritikk fra et institusjonelt utvalg, har rett til å få saken prøvd av et organ utenfor institusjonen. Dette gjelder selvsagt særlig når institusjonsutvalget har konkludert med at noen har vært uredelig, eller det på andre måter rettes sterk kritikk mot enkeltforskere. Når det ikke er tilfellet, vil behovet for en klagerett ventelig være mindre.»

Hva skjedde?
Prorektor Fimreite har en teori om hva som har skjedd.

– UiB er ikke nevnt i fortsettelsen (i gjennomgangen av høringssvaret. Anm. Journ.). Her har nok departementet blandet UiB som institusjon sin uttalelse med uttalelsen fra Johan Giertsen. Giertsen mente at det ikke burde innføres en klageadgang, alternativt burde en klageadgang være sterkt begrenset. Han skrev imidlertid sin uttalelse som professor her og tidligere leder av Granskingsutvalget – ikke som representant for organisasjonen som sådan, ifølge prorektoren.

– Nå som proposisjonen foreslår å lovfeste klagerett over uttalelser hvor konklusjonen er at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, er det egentlig i tråd med hva UiB ønsket i sin uttalelse. Når det motsatte fremgår av proposisjonen, er det kanskje greit å være særskilt oppmerksom på sammenblandingen her, fortsetter hun.

Prorektor leder det lokale granskingsutvalget
Den nåværende lederen av Granskingsutvalget, Tore Lunde, mener at kun ett eksternt medlem i de lokale redelighetsutvalgene er for lite for å være sikker på at institusjonene ikke blir fristet til å feie ubehagelige saker under teppet. Det er ingen eksterne medlemmer i UiBs redelighetsutvalg. Det har i dag tre medlemmer, ledet av prorektor Fimreite.

– Du er leder av redelighetsutvalget, og prorektor med medansvar for UiBs omdømme og renomme. Er det ikke bedre med en ekstern leder med hensyn til hvordan denne dobbeltrollen kan bli oppfattet ute i verden - om UiB rammes av en forskningsskandale?

– Jeg kan godt se dette argumentet. De store institusjonenes redelighetsutvalg er sammensatt på ulike måter. UiB var veldig tidlig ute og valgte da den sammensetningen vi har nå, med èn fra universitetsledelsen som leder. Argumentet for det er selvsagt at ledelsesforankring er veldig viktig for dette feltet. I arbeidet med vår høring til lovutkastet, drøftet vi dette på nytt og kom til at vi vil holde på denne sammensetningen. Hovedargumentet er forankring i ledelsen.