Laura Saetveit Miles, Justyna Beresniewicz og Knut Wiik Vollset er opptatt av stipendiaters videre karriere. Foto: Hilde Kristin Strand
Laura Saetveit Miles, Justyna Beresniewicz og Knut Wiik Vollset er opptatt av stipendiaters videre karriere. Foto: Hilde Kristin Strand

Mener UiB må hjelpe stipendiater ut i «den virkelige verden»

Det er 250 disputaser ved UiB hvert år. Hva gjør universitetet for å hjelpe dem som ikke skal arbeide i akademia i fremtiden?

Publisert

Lite, mener både Akademiet for unge forskere og UiBdoc, som er doktorgradsstipendiatenes egen organisasjon. Tirsdag inviterer disse to sammen til lunsjdebatt: «What to do with all of these phds».

— En undersøkelse Akademiet for yngre forskere gjennomførte i 2018, viste at åtti present av de som har tatt doktorgrad ved norske universiteter ikke har fått noen form for karriereveiledning, sier Knut Wiik Vollset.

Selv er han forsker i Norce, og forteller om hvordan han fikk jobb etter å ha vært både stipendiat og postdok.

— Det var rett og slett slik at konen min satt på samme lunsjrom som noen som forsket på fisk, slik jeg gjør. Hun tipset oss om hverandre, og så fikk jeg jobb, humrer Vollset.

La om forskerskole

Årlig er det om lag 250 stipendiater som får doktorgraden sin fra UiB. Men det er ikke arbeid til alle disse i akademia. Det finnes ingen oversikt over hvor kandidatene blir av etterpå – og om de får forskerstillinger, enten i akademia, privat eller offentlig sektor.

Men er det institusjonenes ansvar å hjelpe stipendiatene til å få jobb?

Delvis, mener Vollset.

For dem som tidlig selv ser at de ønsker en annen karrierevei er det vanskelig. Veilederne, som de gjerne spør til råds, har jo ofte ikke arbeidet noe annet sted enn i akademia selv.

Knut Wiik Vollset

— Jeg sier ikke at universitetet skal ta alt ansvar. Men alle med doktorgrad skal ikke arbeide i akademia. For dem som tidlig selv ser at de ønsker en annen karrierevei er det vanskelig. Veilederne, som de gjerne spør til råds, har jo ofte ikke arbeidet noe annet sted enn i akademia selv.

Laura Saetveit Miles er enig. Hun har fast stilling, som førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk, og er også medlem i Akademiet for yngre forskere.

— Jeg er en av lederne forskerskolen for kultur og litteratur, og jeg har lagt om opplegget litt. Blant annet oppfordrer jeg stipendiatene på det sterkeste til å både skrive artikler, selv om de skriver avhandlingen som en monografi, og til å delta på konferanser. Nettverk er viktig, sier Miles.

Hun er amerikaner, og arbeidet selv et år ved et karrieresenter i USA etter avsluttet bachelorgrad. Der var tanken om nettverk og også databaser over ph.d.-alumni annerledes enn i Norge.

Men nettopp en søkbar database er noe UiBdoc arbeider med, sier Justyna Beresniewicz. Hun er stipendiat ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, og innrømmer at det var en forskerkarriere hun drømte om da hun ble ansatt som stipendiat.

— Men jeg vet at jeg kanskje må finne meg en annen jobb. Jeg tror mange har den samme følelsen, sier hun.

Database og møtepunkt

Praksis i utdanning er et tilbakevendende tema. De fleste studentene som stilte til valg til både studentparlamentet og universitetsstyret var opptatt av dette, og praksis var også ett av temaene da universitetsledelsen inviterte til lansering av den reviderte strategien forrige uke.

Vollset mener at praksis tidlig i utdanningen er en fordel, også dersom man senere ønsker å ta doktorgrad. Men både han, Miles og Beresniewicz mener problemet er at det er vanskelig å få fortalt næringslivet hva man som ferdig doctor faktisk kan.

— Jeg mener det er viktig at stipendiatene får sjanse til å lære hva man kan bli. Kanskje kan man ha felles seminar med stipendiater og næringsliv, eller man kan få en ordning med internship, sier Miles.

— Og hva med en egen ph.d.-alumni, spør hun?

— Hva tenker dere om ordningen med nærings-ph.d.?

— Det er nok en ordning som først og fremst er til for de som allerede er ansatt i næringslivet. Men det er positivt med en slik ordning, som kan knytte næringslivet og akademia sammen, sier Vollset.

Innstegsstillinger

— Er det for mange som tar doktorgrad?

— Det kommer til å bli det, dersom universitetene oppretter flere førstelektorstillinger, ikke førsteamanuensisstillinger, sier Miles.

— Men det er konkurranseutsatt å være forsker, og det er ikke slik at alle som starter på høgere utdanning skal velge å ta doktorgrad. Men når regjeringen pusher på for å få flere forskere, og legger rekrutteringsstillinger inn i langtidsplanen, må dette etterfølges av en plan for hva man skal gjøre med disse kandidatene etterpå, sier Vollset.

Miles viser til at det i USA er vanlig med tenure track. Det er midlertidige stillinger, for en lenger periode, der man har mulighet til å kvalifisere seg til fast stilling. I Norge ble det for noen år siden fordelt innstegsstillinger, etter en lignende modell. Men ordningen fikk ingen applaus.

Miles er heller ikke overbevist om at tenure track er det rette i Norge.

— Men det trengs en bedre bro mellom ph.d. og førsteamanuensis, sier hun.

Hvordan være nyttig?

«Kunnskap som former samfunnet». Det er UiBs strategi, som altså nylig er revidert.

— Men hvordan kan UiB være nyttig for samfunnet dersom ikke næringslivet vil ansette ph.d.-er herfra, spør Miles.

Hun sitter i panelet tirsdag, sammen med både representanter for UiB og det hun smilende kaller den ekte verden.