En krevende balanseøvelse mellom forskning på anvendbare, økonomiske nytteprosjekter for <span class="caps">AS</span> Norge i dag, eller på fornybarteknologi med mulig anvendelse i framtiden.
En krevende balanseøvelse mellom forskning på anvendbare, økonomiske nytteprosjekter for AS Norge i dag, eller på fornybarteknologi med mulig anvendelse i framtiden.

Forsker dobbelt så mye fossilt som fornybart

Publisert

UiB har endelig utarbeidet en oversikt over hvor mye det forskes på fornybar energi og petroleum, og miljøet går ut som taperen. UiO og NTNU vil ikke engang lage en balanseoversikt.

«Grov og skjønnsmessig», advarer Mat.-nat, men her er den – bærekraftoversikten som NENT etterlyste. UiO og NTNU synes ikke en slik oversikt er verdt arbeidet.

Petroleums- og fornybarprosjekter ved MN-fakultetet

  • Fornybar - 13 prosjekt
  • Petroleumsrelatert - 36 prosjekt
  • Hydrat (ukonvensjonell energi) - 8 prosjekt
  • CCS (CO2 fangst og lagring)- 9 prosjekt

Det er gått litt over ett år siden etikkrådet NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi) kritiserte universitetene for ikke å ha en oversikt over forskningsporteføljen med tanke på hvor bærekraftig universitetenes virksomheter er.

Overvekt av petro-prosjekter
Nå foreligger det en grovversjon for UiB og MN-fakultetets vedkommende.

Oversikten viser at det er 13 pågående fornybarprosjekter ved MN-fakultetet, mens det er 36 petroleumsrelaterte arbeider på gang.

Forskning på ukonvensjonell energi – hydrater – kan med litt velvilje regnskapsføres som en forlengelse av oljealderen, mens prosjekter på CO2-fangst og -lagring bidrar til å redusere det fossile fotavtrykket. (For kategoriseringen av prosjektene, se faktaboks.)

Grovt sett blir da fordelingene fossil / fornybar:

44 / 22 i miljøets disfavør.

– Som forventet
Rektor Dag Rune Olsen har så vidt fått sett på energiporteføljen fra Mat.-nat. Det er fortsatt en slagside mot petroleumsbasert forskning i forhold til fornybar.

– Dette er ikke uventet, sier Olsen. 

– Det har vært viktig for oss å få denne oversikten. Den er en forutsetning for å følge utviklingen i balansen mellom forskning på fornybare og ikke-fornybare energikilder. Dette er hva NENT etterlyste i sin etikkvurdering fra juni i fjor. Nå har vi et godt grunnlag for en god diskusjon på styremøtet senere denne høsten.

Syv av petro-prosjektene er under Akademiaavtalen med Statoil. Andre prosjekter er i samarbeid med, eller på oppdrag for oljeselskaper som Eni, Conoco, BP, Total og norske DNO. Fornybarprosjekter inkluderer forskning på vindenergi, samarbeid med BKK om vannkraft, noen geotermiske prosjekter, hvor professor Inga Berre er sentral, samt et prosjekt på sol.  

Skal diskutere bærekraft i styret
Planen er å diskutere disse problemstillingene i oktobermøtet i universitetsstyret, hvor det er meningen at strategien skal spikres. NENTs sterkeste kritikk mot breddeuniversitetene og høyskolene med stor grad av petroleumsrettet aktivitet, var mangelen på en oversikt over forskningsporteføljen. Uten en slik oversikt over hva man driver med, kan institusjonene heller ikke vite hvilken kurs man holder for bærekraft og miljø.

Mat.-nat. kjører runde to til høsten
MN-fakultetet vil i september sette i gang med en grundigere oversikt enn den <<skjønnsmessige>> listen man har laget foreløpig, ifølge seniorrådgiver Kari Nordvik ved Mat.-nat.

Dette er første forsøk på et prosjektregnskap for bærekraft, et lærestykke som neppe favner alle prosjekter som burde vært med. Men for å få rede på hva hvert prosjekt inneholder, og under hvilken merkelapp det hører hjemme, krever det at man går ned til hver faggruppe for detaljene. Det har man ikke gjort i denne omgang. Men det har vært en nyttig øvelse.

–Vi ser at, for vår egen del, trenger vi en grundigere oversikt.

Det vil alltid måtte bli en skjønnsmessig vurdering da et prosjekt kan være relevant innen flere fagområder. Det beste er at fagmiljøene og instituttene selv bidrar til å kvalitetssikre dette, mener Nordvik.

– Det skal også sies at prosjektsystemene våre i liten grad er tilrettelagt for denne typen rapportering.

Ikke noe for UiO og NTNU
UiB er først ute med en oversikt over bærekraften, som NENT etterlyste hos alle universitetene med oljefyrt forskning. Hva er oppfordringen til de andre universitetene, Dag Rune Olsen?

– Det er ikke min jobb å gjøre veivalg for andre universiteter, men denne typen oversikt er et nyttig informasjonsgrunnlag, vil jeg tro.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO har ikke laget en tilsvarende oversikt som Mat.-nat ved UiB, og kommer heller ikke til å gjøre det.

– Vi har vurdert det som lite hensiktsmessig, svarer dekan Morten Dæhlen.

– Dette er en svært tidkrevende jobb. For vår egen del har vi de senere årene hatt en stor dreining av vår forskning rettet mot fornybar, miljø og klima relativt til petroleumsrettet aktivitet. Videre er store deler av vår forskning generisk og grunnleggende, med anvendelse på mange områder. En kartlegging vil derfor vanskelig gi et presist bilde, noe jeg også har fortalt NENT i debatter jeg har deltatt i.

– Eksempelvis kan forskningsmiljøer innen informasjonsteknologi ha forskningssamarbeid med IKT-industrien som videre yter tjenester til oljebransjen, men disse bedriftene kan også levere tjenester til en rekke andre samfunnsområder, f.eks. helseområdet, sier Dæhlen.  

– Det er mye bra i NENT-rapporten og jeg forstår NENTs spørsmål, men vi anser akkurat dette spørsmålet både som svært krevende å svare på, og at det svaret vi eventuelt kommer frem til har begrenset verdi.

Heller ikke det petroleumstunge NTNU i Trondheim har laget en oversikt som NENT etterspør. NTNU har tidligere uttalt at institusjonen har en petro-portefølje på 50 millioner eksterne prosjektkroner. Samtidig har NTNU en stor aktivitet på fornybar, med flere Sentre for fornybar energi (FME). NTNU er stor på eksternfinansiert virksomhet, med godt og vel én og en halv milliard kroner.

– Vi kan stille oss bak det Oslo sier, mener Johan Hustad, prorektor for nyskaping. Det tette samarbeidet med Sintef er en ytterligere kompliserende faktor for å lage en slik oversikt for NTNU alene.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De grønne er ikke imponert over UiO og NTNU i denne saken.

Inn i strategidiskusjonen
Petro-oversikten går inn i diskusjonen om strategi, som styret diskuterte sist torsdag. Noen ønsker at energiomstilling og globale utfordringer skal komme tydeligere frem i UiBs profil enn det gjør med slagordet <<Hav, liv, samfunn>>.

At det føres en oversikt over balansen mellom fornybar- og fossilprosjekter gir kjøtt på strategibeinet, og viser at strategien er mer enn kun slagord.

Ingen enkel sak
Dersom petroleumsforskning hindrer omstillingen til en grønnere energi vil den være uetisk, konkluderte NENT fra juni i fjor i sin uttalelse om oljeforskning er etisk.

Etter at På Høyden og andre medier satte søkelys på Akademiaavtalen mellom universitetene og Statoil, ønsket Dag Rune Olsen at NENT gjorde en vurdering av problemstillinger rundt at forskingen kunne være med å forlenge oljealderen - på bekostning av forskning på fornybare energikilder.

Saken har skapt mye debatt – ikke minst har det kommet reaksjoner fra Mat.-nat.-forskere som føler seg stemplet som uetiske. Er det uetisk å forske på oppdrag for et oljeselskap, når oppfinnelsen som kommer ut av forskingen bidrar til en renere produksjon?

«Forskning innen økt oljeutvinning kan både redusere klimautslipp, gjøre fossilt brensel mer bærekraftig og samtidig bidra til nødvendig energiproduksjon. Det er beklagelig å konstatere at enkelte forskere velger å stille spørsmål om forskningen vi driver er etisk via en etikkdebatt i På Høyden» skrev én av dem.