Sigrid Eskeland Schütz gleder seg til å rekruttere stipendiater til sitt prosjekt om de juridiske rammene for havvind i Nordsjøen. Foto: Dag Hellesund
Sigrid Eskeland Schütz gleder seg til å rekruttere stipendiater til sitt prosjekt om de juridiske rammene for havvind i Nordsjøen. Foto: Dag Hellesund

Vind vinner i årets Akademia-tildeling

60 prosent av midlene går til energitransformasjon når midler fra den omdiskuterte Akademiaavtalen fordeles på nytt. Jussprofessor Sigrid Eskeland Schütz er blant vinnerne med sitt vindprosjekt.

Publisert   Sist oppdatert

Det er ikke bare ingeniørteknikk det må forskes på når ny, klimavennlig teknologi skal taes i bruk. Meteorologien i et område må kartlegges, bunnforholdene avklares, og de juridiske rammene utforskes.

Jussprofessor Schütz får fem millioner kroner gjennom Akademiaavtalen over de neste fire årene for forske på hvordan det juridiske rammeverket rundt havvind i Nordsjøen kan se ut.

Her kan du lese hele universitetsstyresaken med alle tildelingene.

— Havenergiloven som vi har i dag er et rettslig rammeverk. Og så må det utvides med forskriftsregelverk. Da er det viktig å ha et forskningsbasert regelverk, sier Schütz.

Vil lære av danskene

Hun har alliert seg med sterke juridiske miljø i Danmark og Skottland, som allerede har regulert vindmøller til havs. Det ambisiøse målet for prosjektet er å bruke deres erfaringer, og dermed legge grunnlaget for et enda mer raffinert juridisk system enn i nabolandene.

— Siktemålet er å lære av Danmark spesielt, forteller Schütz.

Den store motstanden mot vindmølleparker på land, gjerne sent i prosessen, etter at konsesjoner er tildelt, er et eksempel på hvor viktig de juridiske og demokratiske prosessene rundt slike prosjekt er.

— Hvordan motstanderne, som ofte kommer veldig seint inn i prosessene, oppfatter dem, er viktig. Er det regelverket eller implementeringen som svikter?

Det kan være regelverket som ikke er godt nok, eller bruken av det.

— Og det er viktig for forvalterne å ha gode sparringspartnere i akademia for å unngå en del fallgruver, sier Schütz, som nå ser fram til å rekruttere stipendiater til prosjektet.

Grønt - men òg svart

Akademiaavtalene mellom Equinor og norske universitet har vært omdiskuterte i mange år, og særlig har debatten rast på Universitetet i Bergen.

Men når de nye prosjektene blir presenterte for universitetsstyret i dag, er fordelingen 60-40 mellom energitransformasjon og det ganske petroleumsnære feltet undergrunnskarakterisering. Men en del av prosjektene på undergrunnskarakterisering er mer grunnforskning, som også kan brukes til geotermi eller karbonfangst.

— Det var en stor søknadsbunke på havvind, og de var veldig tverrfaglige. Gledelig nok ble det tildelt prosjekter ganske bredt, forteller Gunn Mangerud, som sitter i styringskomiteen for avtalen, sammen med andre fra UiB, samt representanter fra Equinor.

— Nesten hele summen ble bevilget, og de fleste prosjektene varer i fire år, sier Mangerund.

Forsker på vindmølle-slitasje

Nanoforsker Bodil Holst er også tildelt midler til et vindkraftprosjekt. Vindmøllebladene blir slitt av partikler, og Holst vil se på hvordan en kan minimere slik slitasje, slik at vedlikeholdet blir billigst mulig.

— Det er bevilget midler til fire forskningsprosjekt på havvind, pluss noen deltidsstillinger for professorer eller forskere. UiBs styrke er forøvrig ressurssiden av fornybar energi, i tillegg til at vi begynner å bli ganske gode på det tverrfaglige, sier Mangerud.

Snur gradvis mot det grønne

Equinor gir penger til forskning på felt som interesserer dem. Dermed har det blitt mye petroleumsrelatert forskning.

— Vi prøver å gradvis å snu skuten, og bruker kompetanse som tidligere har vært brukt på petroleumsforskning inn mot fornybar energi.

Men Mangerud ser behovet for å få enda flere fagmiljø involvert i snuoperasjonen framover.

— Det er viktig å ha forskning på for eksempel forvaltning, menneskers holdninger til inngripen i natur og helse og psyke også. Det må være målet dersom vi får en ny runde, sier Mangerud.