Det er viktig at også UiB påtar seg ansvar for hva det satses på innen forskning, skriver Eline Aresdatter Haakestad i dette innlegget. Foto: Colorbox
Det er viktig at også UiB påtar seg ansvar for hva det satses på innen forskning, skriver Eline Aresdatter Haakestad i dette innlegget. Foto: Colorbox

Det handler ikke om forbud eller frihet, men om ansvar

Publisert

Dekan ved Det matematisk- og naturvitenskapelige fakultet, Helge K. Dahle, svarer kritisk på vårt innlegg «Ugla i olja» fra 9. oktober, og inviterer oss til å besøke fakultetet for å diskutere hvordan det kan bidra til å realisere det grønne skiftet. Vi tar gledelig imot invitasjonen til et besøk på MN-fakultetet, men ønsker først å svare på noe av kritikken.

Først og fremst må vi påpeke at vi overhodet ikke går inn for å forby forskning på noen felter, dette er en lei feiltolkning av vår tekst. Det vi først og fremst ønsker, er at Universitetet i Bergen skal reflektere over sin viktige kunnskapsdannende rolle i samfunnet. Vår oppfordring avfeies med at forskningsprioriteringene ved UiB er Stortingets ansvar. Men det er viktig at også UiB påtar seg ansvar for hva det satses på innen forskning. Universitetet prioriterer ved budsjettfordelinger og ved å innlede avtaler med eksterne aktører. Det er veldig positivt at MN-fakultetet satser på fornybarforskning i budsjettprioriteringene, men vi skulle gjerne sett en mer omstillingsvennlig prioritering også ved inngåelse av avtaler. Her vil vi gjerne trekke frem Akademiaavtalen med Statoil. Avtalen åpner for å drive forskning på utvinningsmetoder for oljesand, gjennom såkalte «ukonvensjonelle ressurser». Den kan dermed stride mot både NENTs råd og UiBs egne uttalte politikk, da utvinning av ukonvensjonelle ressurser ikke er inkludert i noen 2-gradersscenarioer.

NENT påpeker i sin uttalelse at det ser ut til å oppstå et ansvarsvakuum i Norge når det kommer til de store samfunnsutfordringene, herunder miljø- og klimautfordringer. Mens Stortinget og departementene ikke vil begrense forskernes akademiske frihet, mener universitetene at satsingen på miljø og klima bør være styrt politisk. Kunnskapsdepartementet uttalte i fjor at universitetene selv må vurdere egen strategi for hvordan deres faglige virksomhet skal innrettes mot de store samfunnsutfordringene. Samtidig uttrykte UiB i februar samme år at forskningsprioriteringene fra departementet har vært gjenstand for etiske og samfunnsmessige vurderinger fra beslutningstakeres side. Det er tydelig at verken Universitetet eller Kunnskapsdepartementet ønsker å ta ansvar. Hvem skal da gjøre det?

Det er viktig å påpeke at poenget i vårt tidligere innlegg ikke er at Universitetet i Bergen skal ta ansvar alene. Alle må ta ansvar, både universitetene, regjeringen, Stortinget og næringslivet. Miljø- og klimautfordringene er et problem som rammer alle sektorer og samfunnsdeler. En omstillingsprosess krever endringer, nytenkning og innsats i alle ledd, også på UiB.