Flare boom nozzle and fire on offshore oil rig
Flare boom nozzle and fire on offshore oil rig

Behov for presisjon

Publisert

Tanja Barth vil “debattere hvorvidt vårt universitet skal stemple petroleumsforsking som uetisk, og dermed legge føringer for hvem forskerne her skal samarbeide med og hva de skal forske på, og slik svekke forskningsfriheten”. 

Hun står selvsagt fritt til å debattere dette med hvem hun vil. Siden mitt navn er trukket inn i innlegget, vil jeg imidlertid presisere at jeg aldri har invitert til en debatt om dette temaet. Tvertimot ville jeg være svært betenkt på å gå inn i en vurdering eller “stempling” av enkeltpersoners forskning. Det er definitivt ikke en oppgave jeg bør påta meg. Antakelig bør også UiB avholde seg fra å gå uppfordret inn i etisk vurdering av enkeltprosjekter, og heller trekke inn kompetent rådgivning ved behov. Det jeg har invitert til er en debatt om hvordan UiB bør prioritere bruk av midler fra akademia-avtalen.

Det er riktig at etikk er trukket inn i spørsmålet om akademia-avtalen, men bare som ett av flere momenter. Andre vektige momenter trekker i samme retning som etikk-argumentet. Kanskje de 7 (!) professorene fra IFT (http://pahoyden.no/debatt/2014/02/veien-videre-energi-etikk-og-dannelse) har rett i at det ville vært enklere å få gjennomslag for fullt fokus på energiomstilling uten å trekke inn etikk. Men nå får vi prøve å rydde opp:

Kan det tenkes at anvendelse av prinsippene om forskningsfrihet, bærekraft og føre var bør få andre konsekvenser for hva universitetet som institusjon bør prioritere å disponere institusjonelle frie forskningsmidler til enn for hva den enkelte forsker skal kunne få lov til å drive med? Dersom et universitet beslutter å prioritere frie forskningsmidler til noen tema (for eksempel et nytt, spennende og hittil svakt finansiert tema som energiomstilling) og ikke til noen andre (for eksempel et etablert tema med mange andre finansieringskilder som petroleumsteknologisk forskning med målsetting å finne mer eller øke utvinningen) så er det IKKE en beslutning som kan sies å begrense akademisk forskningsfrihet. De aktuelle forskerne som isåfall mister en av flere mulige finansieringskilder til visse prosjekt har vel ikke et særskilt krav på ledelsesoppmerksomhet og prioritering til seg selv som person eller til disse spesifikke aktivitetene? Hvis institusjonen derimot la aktive restriksjoner på deres virksomhet, så ville det kunne sies å være i konflikt med akademisk frihet.

Jeg har aldri sagt at UiB bør forby Tanja Barth eller Lars Egil Helseth eller andre å drive forskning som kan anvendes både mot petroleum og fornybar energi. Jeg står imidlertid fast ved at institusjonen UiB ikke bør prioritere målrettet petroleumsforskning under akademia-avtalen og at forskningsetiske vurderinger er relevant for dette valget. Forskningsetikk trekker i samme retning som strategiske vurderinger om hva som er smart for UiB. Føre var prinsippet fjerner enhver tenkelig rest av tvil. Og UiB kan gjøre et slikt valg uten at dette på noen måte kan utlegges som en inngripen i akademisk forskningsfrihet. Så får man fortsette diskusjonen om etiske aspekter skal ha ytterligere konsekvenser. Det er forøvrig en diskusjon som ikke er unik for UiB eller foregår kun hos oss.

De 7 fysikkprofessorene refererer EUs etiske rammeverk for forskning, produksjon og bruk av energi.  Her fokuseres tilstrekkelig energitilgang for alle, stabil energiforsyning, bærekraft og sikkerhet. De 7 sier at alle aspektene må balanseres. Men heldigvis er det ikke slik at vi må balansere eller velge mellom disse. Ved å satse på avkarbonisering av energiforsyningen kombinert med effektivisering av energibruk, kan vi lettere oppnå alle disse samtidig. Dessuten får vi en global helseeffekt. Jeg har tidligere referert Global Energy Assessment (GEA, 2012) der slike scenarier analyseres og oppsummeres. Hvor er referansene og studiene som viser at energiomstilling fra fossilsamfunnet gjør det vanskeligere eller dyrere å oppnå disse målene?