Oljeforskning og etikk

Publisert

Økt oljeforskning reduserer omstillingstakten til et tograders samfunn. Haugan ønsker også å styre hvordan andre fag skal forske på energiomstilling innenfor akademiaavtalen.

I følge Haugan er folket et problem på veien til tograders samfunn. Folk deler verken hans etikk eller vei til målet. Det er en «svak resonans i befolkningen», http://pahoyden.no/debatt/2014/02/politikk-og-forskning.

Ja, jeg er enig i at folks moralske holdning til oljenæringen går mot Haugans oljeetikk. Folk bruker olje uten å miste nattesøvnen. Folk kjører bil uten å bekymre seg over klimaendringer. Folk fyller varene i plastposer, og flyr bekymringsløst for å besøke familie og venner.

Folk har heller ingen moralske motforestillinger mot at andre folk bruker olje. Eller at venner arbeider i oljeindustrien eller forsker på å utvinne mer olje. Å være oljeingeniør og oljeforsker er respektable yrker.

Folk er i stand til å ha to tanker i hodet samtidige; både å respektere oljeforskere og å bekymre seg over klimaendringer.

Hvilken forskningsstrategi har Haugan for å stramme opp et gjenstridig folk? Innenfor akademiaavtalen ønsker Haugan at UiB skal forske på de største utfordringene. I følge han hører ikke teknologi med da. «Mye av teknologien vi trenger, finnes nå. Mer må utvikles, men de største utfordringene er ikke av en type som kan løses på laboratorier».

De største utfordringene er ifølge Haugan «knyttet til etablerte strukturer, maktforhold i samfunnet, agendasetting og kontroll med informasjonsstrømmer, å forstå barrierer og drivere, menneskers følelser, aksjoner og reaksjonsmønstre».

Hva skal forskning på «agendasetting og kontroll med informasjonsstrømmer» brukes til? Haugan svarer ikke eksplisitt. Men i konteksten kan han tolkes som at han ønsker å styre folks moral til å harmonere med sin egen etikk om olje og klima.

En slik forskningsstrategi strider med liberale verdier Universitet bygger på. Universitetsstyret og dets medlemmer bør ha et særlig ansvar til å hegne om disse.