Det er ikke bare menn som slår sine partnere. For få år siden åpnet krisesentre for menn. Men mennene i Tove Ingebjørg Fjells studie mener, med ett unntak, at krisesentre ikke er noe for dem. Det er for de andre. Illustrasjonsfoto: Hilde Kristin Strand
Det er ikke bare menn som slår sine partnere. For få år siden åpnet krisesentre for menn. Men mennene i Tove Ingebjørg Fjells studie mener, med ett unntak, at krisesentre ikke er noe for dem. Det er for de andre. Illustrasjonsfoto: Hilde Kristin Strand

Når kvinner slår

Publisert

Det er ikke bare menn som slår. Partnervold mot menn er tema i professor Tove Ingebjørg Fjells nyeste bok.

«Jeg hadde avsluttet med å svare nei til å bruke flere penger og snudde ryggen til og gikk derfra. Da så jeg på ansiktsuttrykkene til barna at noe skjedde. Så jeg snudde meg. Og da smalt det. Da hadde hun tatt toppen av en ildfast form på 20 x 30 centimeter og slo meg rett ned, kløyvde over øyet, så blodet sprutet ut over barna. Det jeg skulle gjort, var å gå på legevakten og fått det registrert».

Professor Tove Ingebjørg Fjell har forsket på partnervoldsutsatte menn. Hun sier at et hovedfunn er at mennene ikke ser på seg selv som ofre. Foto: Hilde Kristin Strand
Professor Tove Ingebjørg Fjell har forsket på partnervoldsutsatte menn. Hun sier at et hovedfunn er at mennene ikke ser på seg selv som ofre. Foto: Hilde Kristin Strand

Dette forteller en av informantene i den ferske boken til Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. I boken «Den usynlige volden. Om menn som utsettes for partnervold fra kvinner» skriver hun om kvinner som slår sine partnere.

Begynte med TV-dokumentar
Kulturviteren har lest mye om partnervold mot kvinner, blant annet da hun studerte kriminologi og  strafferett for mange år siden. Hun har også jobbet på krisesenter for kvinner. Men det var først da hun så en britisk TV-dokumentar at hun tenkte at partnervold mot menn kunne være et forskningsprosjekt. I dokumentaren «Battered Men – Hidden Lives» rekonstrueres historien om en mann som ble drept av samboeren. I tillegg presenteres to andre kvinner som har utøvd partnervold.

– De hadde vært deltakere i et sinnemestringsprogram. I Norge har vi ett slikt program rettet mot kvinner – ved Brøset ved St. Olavs hospital i Trondheim. Jeg tok kontakt for å få være til stede som observatør, men fikk nei av hensyn til kursdeltakerne, sier Fjell.

For å få kontakt med partnervoldutsatte menn tok hun kontakt med Reform, ressurssenter for menn. I boken er elleve informanter intervjuet. I utgangspunktet var flere med, men noen trakk seg underveis i frykt for at historien deres skulle bli gjenkjent.

– Studien er ikke representativ i statistisk forstand. Men den kan gi et bilde av partnervoldutsatte menns erfaringer, sier Fjell.

Hun sier at historiene mennene forteller ligner hverandre. Mennene har også det man kan kalle helt vanlig bakgrunn og har levd i tilsynelatende vanlige forhold. Noen levde sammen med partneren i om lag tjue år, andre mye kortere.

Knakk tre ribbein
Mennene beskriver psykisk vold: Trusler, kjefting, eiendeler som forsvinner eller blir ødelagt.

– Det er lett å tenke at kvinner bare driver med psykisk vold. Det er psykisk vold disse mennene forteller mest om, men det forekommer også fysisk vold, sier Fjell.

I hvilke sammenhenger volden forekommer, er ulikt. Noen ganger handler det om penger, andre ganger om rus, og for noen var det tøffe perioder da konen var gravid.

Noen av mennene beskriver slag med flat hånd eller at de får en lusing. Andre tilfeller er verre.

En av mennene forteller at konen skubbet han slik at han snublet i en krakk, og falt deretter ned trappen og gikk rett i asfalten. Han knakk tre ribbein og forstuet en arm. Men det ble verre:

«Jeg lå på sofaen og hadde veldig vondt i både ribbeina og armen. Da kom hun inn og satte seg skrevs over meg… over både ribbeina og armen… Vi hadde en sofa med kraftige armlener i tre og så tar hun meg i håret og smeller hodet mitt ned i armlenet, gang på gang. Så går hun helt av hengslene».

– I noen av tilfellene kunne det gått skikkelig galt. Men ingen av mennene forteller at de gikk til lege etter at de hadde blitt skadet, sier Fjell.

Mennene er nemlig ikke utsatt for vold, slik de selv ser det.

– De omtaler ikke dette som vold, og de ser seg ikke som ofre. Et offer er en svak figur. De hadde nok brukt det begrepet dersom de ble slått ned på gaten en tilfeldig lørdag, men det er annerledes når de blir slått av en de har en kjærlighetsrelasjon til, og gjerne barn sammen med, sier Fjell.

Kvinnene blir omtalt som «gale, syke, deprimerte eller manipulerende» kvinnfolk.

– Kunne slått igjen
Fjell understreker at hun ikke har intervjuet kvinnene som slår, men at inntrykket hennes er at dette er helt vanlige kvinner.

– Det mennene beskriver, er en passiv mannsfigur. De fleste understreker at de kunne slått igjen, men at de lot være.

– Det er lett å tenke på dem som tøffelhelter, siden de bare tar imot og blir værende i forholdene?

– Jo, kanskje, men dersom de hadde tatt igjen kunne det endt fatalt. Mennene oppfattet seg som fysisk mye sterkere enn kvinnen de levde sammen med, og dersom de hadde slått tilbake, kunne kvinnene fort blitt alvorlig skadet. En mann som slår konen sin er ille ute, sier Fjell.

En av mennene beskriver det slik:

«Jeg åpner døren og blir møtt med en knyttneve midt i ansiktet. Hun går løs på meg. Jeg beskytter hodet med hendene. Hun sparker, slår, sparker mer, slår mer. Jeg prøver å komme meg ut, kommer meg ut fra toalettet og ut i den ytterste gangen. Hun får inn flere fulltreffere. Til slutt gjør det så vondt at jeg faktisk bare reagerer med å slå igjen. Helt instinktivt. Slå og slå … Jeg slår vel, skråstrek dytter. Det gikk mer på å få henne bort. Hvis jeg ville … Ut fra den idrettserfaringen som jeg hadde på den tiden, kunne jeg ha knekt hvert eneste bein i kroppen på henne. Det var om å gjøre å beherske seg. Jeg visste jo at hvis jeg laget merker på henne, så ville jeg sitte i klisteret».

En annen forteller dette:

«Hun la en pute over ansiktet mitt, med et kne på hver side og begge hendene over munnen min mens jeg lå og sov. […] Jeg sov og våknet av at hun gjorde det. Det var også en vinn-vinn-situasjon for henne. Jeg tror ikke hun hadde seriøse planer om å kvele meg. Men på den måten hun gjorde det på, så ville ikke hun sette noen spor på meg. Men ved at jeg ville komme meg løs, så var det stor risiko for at jeg ville sette spor på henne».

Redd for incest-anklager
Da Fjell intervjuet informantene, var det bare en av dem som fremdeles levde sammen med partneren sin. Nå er også den siste skilt. Flere av dem har vært gjennom tøffe barnefordelingssaker. Mennene beskriver møter med barnevern og familievernkontor som alt annet enn positive.

– Mennene uttaler at staten utøver vold mot dem. De tror at de skal få hjelp. At de da ikke opplever å få det, er et større slag for mennene enn det de har opplevd hjemme. De opplever at de ikke har noen å gå til og at ingen tror dem, sier Fjell.

I boken beskriver flere av mennene hvor redde de er for å bli anklaget for incest.

– De er ekstremt redde for nettopp dette. Generelt vet man at noen ganger er slike anklager helt reelle, andre ganger en del av en strategi. Mennene i min studie understreker at de ikke har begått incest. Men når slike anklager kommer, tar sakene lang tid. Det er en stor sorg for mennene når de i en periode ikke får ha kontakt med barna sine.

De aller fleste mennene fortalte ingen om hvordan de hadde det hjemme. Noen har fått psykologhjelp i ettertid.

– Ellers er det stort sett barna som har visst noe.

– Er dette kvinner som også slår barna sine?

– Jeg har ikke studert kvinner som slår. Men flere av mennene forteller at de var redde for å flytte fra kvinnen fordi de trodde hun mest sannsynlig kom til å få foreldreansvaret, og at sinnet da kunne gå ut over barna, sier Fjell.

Er kvinner som slår tøffe?
Men hvordan ser samfunnet på kvinner som slår? Fjell viser til en sak som både Mann, VG og Dagbladet omtalte: Popstjernen Mira Craig forteller at hun slo til kjæresten sin på et utested – fordi han klinte med en annen jente. Det ble debatt. En av Dagbladets redaktører sa i ettertid at avisen ser på Craig som en fighter: Hun står for det hun tror på, og er ikke redd for å ta en kamp når det er nødvendig.

– At Dagbladet velger å publisere saken på denne måten, synes jeg er interessant. Når unge jenter slår unge jenter blir det er voldsomt drama. Men når voksne kvinner slår partneren, fremstilles kvinnene gjerne som flotte og sterke. Det blir sett på som å stå opp for seg selv, sier Fjell.

Men også forskeren møtte egne fordommer i møte med mennene. I boken beskriver hun hvordan hun tvilte på det en av mennene fortalte: «Da en av informantene gjennom flere timer fortalte om den ene grove episoden etter den andre, sa jeg til slutt noe jeg aldri ville ha uttalt dersom informanten hadde vært en kvinne. Jeg tvilte på sannhetsgehalten i det han fortalte og spurte: «Vil du si det sånn at du … at du kan hende framprovoserte noe av dette? Sa du noe som fikk henne til å gjøre dette?»»

– Jeg visste at dersom det hadde vært en kvinne som hadde fortalt dette, så ville jeg aldri spurt slik. Jeg merket i meg selv at jeg ikke trodde helt på det mannen sa, så jeg gikk i den samme fellen som mange andre. Samfunnet har en bestemt måte å se på partnervold mot menn på, og jeg er også en del av dette samfunnet, sier professoren.

Tekstutdragene er hentet fra boken «Den usynlige volden. Om menn som utsettes for partnervold fra kvinner».