En professor i religionsvitenskap med et kontor som har vindu som en kirke. Strengt tatt var den nok en gang en leilighet i dette bygget i Øysteins gate, men nå er det professor Einar Thomassen som holder til her. Foto: Hilde Kristin Strand
En professor i religionsvitenskap med et kontor som har vindu som en kirke. Strengt tatt var den nok en gang en leilighet i dette bygget i Øysteins gate, men nå er det professor Einar Thomassen som holder til her. Foto: Hilde Kristin Strand

– Vi vet ikke når og hvor Jesus ble født

Publisert

Budskapet er det samme. Men innholdet i juleevangeliet slik vi kjenner det, er rein diktning, ifølge religionsvitenskapsprofessor Einar Thomassen.

Vinduene på Einar Thomassens kontor kunne vært hentet fra en kirke. I 4. etasje i Øysteins gate er vinduene lange og smale, og avrundet på toppen. Det passer bra, når man vet at det er en professor i religionsvitenskap som holder til her. Thomassen er fjerde juleforsker ut i På Høydens adventskalender. I år har redaksjonen tatt kontakt med noen forskere som kan mer om noe «julete» enn oss andre. De stiller spørsmål til leserne. Svarer du rett, er du med i trekningen om en velsmakende premie.

Bibelen ligger klar på bordet hos Thomassen.

– Jeg driver jo mest på med oldtiden, smiler han.

Kristendommens tilblivelse har vært et forskningsfelt for han i mange år.

Ulike evangelium

Vi kjenner alle julens historie. Om barnet i krybben, gjeterne på marken, de vise menn som kom med gaver. Men – var det egentlig slik det var?

– Vi har ingen anelse om 25. desember egentlig er Jesus’ fødselsdag. Spørsmålet om datoen kom opp allerede 200-300 år etter Jesu fødsel. Det var påsken som var den viktige høgtiden, og Jesu dåp, som i ortodokse land blir markert 6. januar, var viktigere enn fødselen, sier Thomassen.

– Jeg har tenkt på denne høggravide kvinnen på eselet, og håper at hun i hvert fall ikke hadde vondt bekken. Stemmer dette, med eselet og stallen?

– Nei, det er nok rein diktning. Dersom vi ser på de fire evangeliene, er de helt ulike. Markus-evangeliet begynner med at Jesus blir døpt, og Matteus og Lukas er heller ikke like, selv om de har til felles at dette barnet er Messias, av Davids ætt.

I tillegg til de fire evangeliene i Bibelen, finnes det også apokryfe juleevangelier, versjoner som ikke kom med. Thomassen har oversatt de apokryfe evangeliene fra både latin, koptisk og gresk.

Framstillingen av juleevangeliet slik vi kjenner den i dag, med englekor, hyrder, stall med dyr og vismenn som kommer med gaver, er egentlig en blanding av flere. Ingen av evangelistene omtaler for eksempel både engler og vismenn. Og dyrene i stallen, som man strengt tatt heller ikke har noe holdepunkt for å si at fødselen skjedde i, har også kommet til senere.

– Men vismennene har jo navn?

– Jo, men det fikk de først i middelalderen. Kasper, Jesper…nei, det var visst Kardemomme by. Kasper, Melkior og Baltazar heter de. Men det står ingen steder i Bibelen at det faktisk var tre, smiler Thomassen.

Jul eller påske

Men selv om hva som egentlig hendte denne desembernatten er noe uklart, er budskapet tydelig: Det handler om glede, om fred på jord og om Gud som kom inn i menneskenes verden som et lite barn.

– Julens budskap inviterer til vennlighet og til omsorg for de svakeste, sier Thomassen.

– Det ligger en spenning i kristendommen, er det påsken eller julen som er viktigst? På den ene siden påsken, med lidelse og død og et blodig selvoffer, på den andre siden et budskap om Guds kjærlighet.

– Hvilken plass har religionen i den moderne julefeiringen, som mange mener er kommersialisert?

– Kommersialiseringen av julen var det mange som protesterte mot allerede da jeg var barn, på 1960-tallet. Jeg mener at kommersialiseringen og protestene mot den på en måte hører sammen – spenningen mellom dem gir også rom for refleksjon. Men jeg synes det man ser, at kirkene blir fylt både før jul og i juledagene, viser at kirken har noe å bidra med, også i dag, sier Thomassen.

– Juleevangeliet er mektig, med et budskap om et lite barn og fred på jord. Dette er viktige verdier som blir formidlet i ord og musikk: Lyset som skinner i mørket.

Dagens spørsmål

Thomassen stiller nå det første av fem spørsmål. Vet du svaret sender du det på epost til [email protected]. Dagens spørsmål må vi ha svar på innen mandag klokken 10.

I hvilket årstall ble Jesus født, etter tradisjonell tidsregning?

År 1 f. Kr

År null

År 1 e. Kr