NYHET

Instituttleder Knut Børve gleder seg til de nye laboratoriene er ferdige til våren neste år.

Har startet bygging av nye laboratorier

Kjemisk institutt får nå flunkende nye laboratorier i fjerde etasje i Realfagbygget. Laboratoriene, som koster 50 millioner kroner og skal stå ferdig til neste år, vil forbedre arbeidsforholdene for forskere og studenter på Kjemisk institutt betraktelig.

Publisert

NYE LABORATORIER

  • Kjemisk institutt får nye laboratorier i fjerde etasje, Realfagsbygget
  • Laboratoriene koster 50 millioner
  • Laboratoriene vil stå ferdig til neste år

– Jeg har ikke vært her inne etter at de renset ut alt så nå står jeg og ser for meg hvor de forskjellige labene kommer og hvordan det vil se ut. Helse-laben blir fantastisk, det blir godt med lys fra lyssjaktene som er viktig når man står og jobber med kjemi hele dagen, smiler Knut Børve.

Børve er instituttleder ved Kjemisk institutt og forteller de utdaterte laboratoriene lenge har vært et problem for kjemikerne på Realfagbygget. Hovedproblemet har vært dårlige ventilasjonsforhold som stadig har blitt lappet på ettersom kravene har blitt strammere og strammere siden bygget stod klart i 1977.

HTE (High throughput experimental facility) utstyret som skal inn i den nye kjemilaben er alt på plass i Realfagbygget.

– Selv om mer nå gjøres gjennom simulering på datamaskin utgjør dette fortsatt få årsverk sammenlignet med lab. Det betyr at vi må ha gode arbeidsforhold. Særlig ventilasjonen er avgjørende da det er mange kubikk med luft som skal byttes ut hvert sekund. Hvis ikke dette fungerer så kan man ikke bruke labene. For kjemikere har Realfagbygget rett og slett vært en jernlunge, vi har ikke fått puste. Med oppdaterte laboratorier, bedre lysforhold og kontorer vegg i vegg med laben blir det enklere og bedre å jobbe i lab, sier Børve

Måtte sette opp nød-lab

Lokalene som nå renoveres er tidligere brukt av Norce. Kjemisk institutt har hatt sine laboratorier i andre etasje. Dette gjør det mulig med full forskningsaktivitet mens man venter på at renoveringsarbeidet skal bli ferdig.

Alt har likevel ikke gått helt på skinner. På grunn forsinkelser med oppstarten måtte instituttet rigge til en nød-lab for en av de store maskinene som skal inn i de renoverte lokalene.

– Når prosjektet ble litt forsinket og maskinen kom til tiden, måtte vi rett og slett installere den nede i første etasje. Det blir litt ekstra kostnader knyttet til dette for det er svært avansert utstyr som skal demonteres, flyttes og så installeres på nytt, men vi satser på at det løser seg, sier Børve.

Startskuddet for Nygårdshøyden sør

I årene fremover har UiB store planer for Nygårdshøyden sør. Et nytt bygg skal settes opp, og Fysikkbygget og Realfagbygget skal totalrenoveres. Begge byggene har overskredet sin tekniske levealder og trenger betydelig oppgraderinger. Når det står ferdig vil Nygårdshøyden sør utgjøre et realfaglig kraftsentrum som UiB håper vil bidra til å finne løsninger på noen av vår tids store utfordringer.

Selv om det ikke er så store lokaler i antall kvadratmeter er det et stort løft i lab-sammenheng, sier Marius Ask Waage.

Renoverte kjemilaber blir på mange måter første fase av disse oppgraderingene, og vil ifølge Børve være en forsmak på det studenter og ansatte kan glede seg til. I energi-laben skal det blant annet forskes på karbonfrie energibærere, og helse-laben vil bidra i arbeidet med å bekjempe antibiotika resistente bakterier.

– Disse labene harmonerer godt med Nygårdshøyden sør-prosjektet, og vil vise hva man kan få til når Realfagbygget blir rehabilitert. Både energi-lab og helse-lab er reelle og viktige bidrag til UiBs satsningsområder. Slik jeg ser det, er den eneste måten å realisere UiBs mål å satse skikkelig på instituttnivå, sier Børve.

Stort lab-prosjekt

Renovasjonen er beregnet å koste cirka 50 millioner kroner alt i alt. Det er en betydelig sum for kun 400 kvadratmeter forteller prosjektleder Marius Ask Waage ved Eiendomsavdelingen.

– Det er jo ikke snakk om så mange kvadratmeter egentlig, men dette er stort i lab-sammenheng. 50 millioner fordelt på 400 kvadratmeter er en høy pris sammenlignet med kontorer og undervisningsrom. Kostnadene ligger i at prosjektet er teknisk komplisert, sier Waage.

Dette er likevel millioner det forventes god avkastning på. Og Børve understreker hvor viktig det er for instituttet at disse lokalene nå kommer på plass.

– Lab-lokaler har vært et hovedproblem for instituttet de siste 20 årene. Ettersom problemet har blitt mer og mer prekært har arbeidet med å få på plass dette blitt intensivert. Nå er vi veldig takknemlig for at prosjektet er blitt prioritert. Dette er et spleiselag mellom UiB og Kunnskapsdepartementet der alle nivåer skal få god avkastning på pengene. For Kjemisk institutt er nye laboratorier en tillitserklæring som forplikter.

Powered by Labrador CMS