18 millioner til undervannsforskning

Publisert

Forskningsrådet har vedtatt 210 millioner kroner til forskningsutstyr. Mange av dem havner i Bergen.

Det er fire nasjonale prosjekter som i dag får nyte godt av at Forskningsrådet deler ut nærmere en milliard kroner til utstyr i løpet av 2009 og 2010. Blant dem finner vi Geofysisk institutt ved UiB, som får 18 millioner kroner til fjernstyrt havovervåkning. 

Nærmere bestemt er det snakk om seks fjernstyrte farkoster som skal overvåke Nord-Atlanteren fra Stadt til Lofoten, og gi grunnlagsdata for blant annet marin forskning, klimaforskning og økosystemforskning.

– Dette er den moderne måten å observere variasjoner i temperatur, salt, og selve strømhastigheten på. Etter hvert kan man sette flere sensorer på farkostene og måle flere ting også, sier prosjektleder Peter Haugan til På Høyden.

Farkostene er rundt halvannen meter lange, veier rundt 70 kilo, og ser ut som modellfly. Disse er fjernstyrte og delvis selvstyrte, og kan bevege seg ned til tusen meter under havoverflaten.

– De går ut fra land, ut i dyphavet, før de snur og kommer tilbake. Underveis sender de data over satelitt hver gang de er ved overflaten, sier Haugan.

Styrking av havovervåkningen
Før ble slike målinger gjort ved at skip kunne slippe ned vaiere med måleinstrumenter på. Det har også vært lagt ut bøyer som driver med strømmen, men Haugan forteller at problemet med disse er at de ikke alltid havner der man vil ha dem.

18 millioner til undervannsforskning

Fakta

* Undervannsfarkostene har ingen propell for å skape fremdrift. De fungerer ved at de kan øke og minke tettheten sin, og slik manøvrere opp og ned i vannet. I tillegg har de ”vinger” å styre retningen med.

* Geofysisk institutt vil samarbeide med Runde miljøsenter for å sette ut farkostene i vannet fra båt.

* Et typisk tokt for en av disse farkostene vil vare i flere måneder, med flere runder med målinger.

* Resultatene kan være viktige for klimaforskning, men også for forskning på økosystem og for fiskerier.

* Sannsynligvis vil farkostene komme i sjøen våren 2011.

– Men disse farkostene kan man styre, og de bruker lite energi.

I høst fikk Havforskningsinstituttet 13 millioner kroner av Forskningsrådet for å erstatte værskipet Polarfront med en værbøye. Det nye prosjektet innebærer nok en styrking av havovervåkningen.

– Dette er et infrastrukturtiltak som vi får ansvar for å operere og styre, men som vil være tilgjengelig for marin forskning som helhet i Norge. Forskere kan være med å bruke dataene og bestemme spesielle målekampanjer, siden farkostene kan styres på forskjellig måte etter hva man er på jakt etter, sier Haugan.

Flere prosjekter får penger
Forskningsrådet vedtok også å gi 80 millioner kroner til å ruste opp de norske biobankene til en felles forskningsinfrastruktur. Dette er et prosjekt med betydning både for UiB, UiT, UiO, NTNU, Folkehelseinstituttet og helseforetakene.

45 millioner kroner går til Christian Michelsen Research, som skal investere i en flytende testturbin for å måle og teste enkeltkomponenter i offshore vindmøller.

De siste 65 millionene går til å modernisere det vitenskapelige utstyret på nanoteknologifeltet. Søkerne her var NTNU, SINTEF, UiO og Høgskolen i Vestfold.

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur er en tiårig satsing som går mellom 2008 og 2017, finansiert av avkastningen på 7,3 milliarder kroner av Forskningsfondet.