Manuskript Ms 19 inneholder en avskrift av en reiserapport fra kongebesøket i 1733.
Manuskript Ms 19 inneholder en avskrift av en reiserapport fra kongebesøket i 1733.

Et kongelig besøk

Publisert

I forbindelse med den pietistiske enevoldskongen Christian 6.s norgesbesøk i 1733 ble det laget flere skrifter som omtalte kongens reise. Spesialsamlingene til UB oppbevarer et av disse manuskriptene.  

Under den dansk-norske enevoldstiden var det vanlig at kongen minst en gang i løpet av regjeringstiden besøkte Norge for å møte folket og lære om landet. Dokumentet vi presenterer i dag, er en avskrift av en større reisejournal skrevet og publisert av klokkeren til Domkirken, Johan Kierulf, etter enevoldskongen Christian 6.s norgesbesøk i 1733.

Den pietistiske Kong Christian 6. regjerte Danmark-Norge fra 1730- 1746 og fikk i løpet av sin regjeringstid innført både tvungen kirkegang og forbud mot forlystelser på søndagene.
Den pietistiske Kong Christian 6. regjerte Danmark-Norge fra 1730- 1746 og fikk i løpet av sin regjeringstid innført både tvungen kirkegang og forbud mot forlystelser på søndagene.

En kongelig reise på 1700-tallet var vel det vi i dag ville kalt en statshandling. I midten av mai 1733 dro Kong Christian 6. ut fra København. Med seg hadde han Dronning Sophie Magdalene (1700-1770) og kongens svigermor markgrevinnen av Brandenburg-Kulmbach. Dessuten deltok en rekke ministre, embetsmenn, hoffolk og tjenere. Til sammen utgjorde reisefølget rundt 200 personer, pluss soldater og sjøfolk.

Et kongelig følge på reise rundt om i Norge var ensbetydende med en utstrakt organisering. Landets beryktede dårlige veier måtte utbedres, bøndenes hester utskrives til skyss og byenes hjemmevern eller borgervæpning opprustes. Dessuten måtte innsamlinger til ulike typer æresportaler på plass.

Bergen i J. W. Edys strek, ca. 1800. Kilde: Spesialsamlingene. UB Bergen.
Bergen i J. W. Edys strek, ca. 1800. Kilde: Spesialsamlingene. UB Bergen.

Etter å ha seilt fra Fladstrand (Skagen) i Danmark kom det celebre reisefølget i land i Moss. Deretter fortsatte turen til Christiania. Følget oppholdt seg i østlandsområdet i en måneds tid, og besøkte blant annet Moss, Fredrikstad, Halden, Horten og Tønsberg. I begynnelsen av juli gikk så ferden over Dovrefjell og til Trondheim. Her ble det holdt en såkalt «publique taffel», hvilket vil si at byens borgere kunne defilere forbi en spisende kongefamilie. Fra trøndernes stad fortsatte så følget sørover til Bergen, Norges ubestridt største by.

Vestlandets hovedstad hadde virkelig lagt seg i selen for å gi majesteten og hans følge en kongelig mottagelse. I Alverstraumen møtte byens skippere frem i svarte og hvite uniformer for å ro kongebåten til byen. En ny brygge, den såkalte Triangelen, hadde også blitt bygget til mottagelsen, og på denne var det reist en 20 meter høy æresport. Dessuten så var byens hus illuminerte, og hovedgatene pyntet med flagg og kongelige inskripsjoner.

Larvik tidlig 1800. Gjengitt etter J. W. Edy. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.
Larvik tidlig 1800. Gjengitt etter J. W. Edy. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.

Kongebesøket varte i fem dager. Under denne tiden ble det behørig saluttert og ringt med byens kirkeklokker, og kongen inspiserte både militære styrker, brannvesenet og borgervæpningen. Et høydepunkt for mange var nok likevel det festmåltidet som byens fremste borgere holdt for kongen i Rådhuset. Etter flere dager festivitas gikk så kongens reise videre sørover langs norskekysten. Endestoppet var Larvik, som kongen forlot i september 1733.

Det ble utgitt flere publikasjoner om Christian 6.s tur til Norge. To av de mest kjente er et ganske så monumentalt dikt skrevet av læreren og bygdemålsdikteren Ole Camstrup (1685-1762), samt Johan Kierulfs reisejournal. Kierulfs reisejournal må ha sirkulert også i avskriftsform, for et av dem har funnet veien til Spesialsamlingene til UB. Vår avskrift tyder på at Kierulfs skrift var svært populært, for manuskriptet bærer tydelig preg av å ha vært flittig lest – ja så flittig at de siste sidene er løsnet og mangler.

Hvem som har laget avskriften av Kierulfs fortelling om kongereisen vet vi ikke, men i seg selv er avskriften interessant. Den forteller oss at våre forfedre leste avskrifter vel så gjerne som trykte bøker, noe også andre 1600- og 1700-tallsmanuskripter bevarte ved Spesialsamlingene vitner om.

Æreportalen slik den er gjengitt i Ms 19. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.
Æreportalen slik den er gjengitt i Ms 19. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.

Innholdet i avskriften av Kierulfs reisjournal er relativt kortfattet. Den inneholder svært få personlige opplysninger, opplevelser eller referanser. Derimot gjenforteller den kongens reise på en enkel og nøktern måte. Reiseruten blir nøye beskrevet, det samme blir gjengivelsen av de ulike æresportalene og hyllestinskripsjonene som møtte det kongelige reisefølget rundt om i Norge. Vårt manuskript er dessuten – og til forskjell til den trykte utgavens relativt enkle tresnitt – rikt fargelagt, og fremstår som et vakkert manuskript.

Det finnes også bevart gjenstander laget til kongebesøket, deriblant en vakker sølvmodell av Triangelen med æresportalen på. Denne ble utformet av bergensgullsmeden Johannes Müller (død 1739), og oppbevares på Rosenborg slott i København. Samlet vitner både manuskriptet og modellen om den ydmykheten og ærefrykten folket følte over for «landsfaderen» i København.

Æresportalen i sølv. I dag oppbevart i Rosenborgs slott i København. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.
Æresportalen i sølv. I dag oppbevart i Rosenborgs slott i København. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.

Litteratur:

Bratberg, Terje, “Sofie Magdalene Av Brandenburg Kulmbach”. Norsk biografisk leksikon 2009 (13. februar). Hentet 4. desember 2018 fra: https://nbl.snl.no/Sofie_Magdalene_Av_Brandenburg-Kulmbach.

Spesialsnop

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket ved UiB inneheld mange skattar, og nokre av godbitane blir presenterte i denne spalta i På Høyden.

I Manuskript- og librarsamlinga finn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.

Biletsamlinga er eit av dei eldste arkiva for historisk fotografi, med heile 1,2 millionar bilete. Meir enn 50 000 av dei er tilgjengelege for publikum.

Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.

Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.

Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.

Kierulf, Jonas, Journal og Beskrivelse over H.K. May. Kong Christian VI og Dron Sophia Magdalena med Frue Moder Margrevinde Sophia Christiana der foretagende Reise til Kongeriget Norge Aar, 1733.

Krohn Hansen, T., Æresporten på Triangelen i Bergen [=Bergens historiske forenings skrifter], 1942.

Munthe, Gerhard, “Christian 6. i Bergen”. Bergens Tidende 18. April 1953.

Willemsen, H., Norske Reise anno 1733. Beskrivelse af Kong Christian 6. og Dronning Sophie Magdalenes rejse til Norge 12. maj – 23. september (faksimileutg. av Kierulfs håndskrift), Herning 1992.