Hva nå?

Publisert:23. november 2017Oppdatert:23. november 2017, 09:47
Dette er kvinne-sak, men også manne-sak. Jeg vil ikke bli assosiert med mennesker som ikke klarer å skille mellom egne lyster og profesjon. Disse drar oss alle ned, skriver førsteamanuensis Ingvar B. Mæhle. Foto: Colourbox

Med den ene avsløringen etter den andre om menns maktovergrep overfor kvinner, spesielt innenfor sektorer der den personlige anbefaling, vurdering og veiledning spiller en rolle, hva skal vi gjøre?

På det individuelle plan er det enkelt; straff overgriperen. Men på det systemiske plan er det komplisert. Som mannlig feminist har jeg trodd at overgrepene i Norge var langt mer begrenset enn det som nå viser seg å være tilfelle. Hvordan forholder jeg meg til at mine kvinnelige studenters hverdag er så til de grader preget av diskriminering, trakassering og underminering?

Kvinnelige studenter fortjener bedre


Burde jeg være mer på vakt overfor mine kolleger? Det kommer ingen klager, det oppstår ingen rykter, og selv på anonyme spørreskjema nevnes ALDRI seksuell trakassering. Jeg velger å tro at vi (historie ved UiB) er best i klassen. Forhåpentligvis er det også riktig. Men om mitt institutt/ fag på akkurat dette universitetet skulle være skyldfri, så forblir det uansett en sannhet at: KVINNELIGE STUDENTER KAN FORVENTE Å BLI SEKSUELT TRASSERT av sånne som meg.

Jeg vil ikke bli fryktet av mine studenter for annet enn min faglige kritikk og manglende sosiale ferdigheter

Nei, det har aldri hendt i mitt tilfelle. Men det er hva flere av mine studenter trolig forventer eller frykter. Dette er kvinne-sak, men også manne-sak. Jeg vil ikke bli assosiert med mennesker som ikke klarer å skille mellom egne lyster og profesjon. Disse drar oss alle ned.  Jeg vil ikke bli fryktet av mine studenter for annet enn min faglige kritikk og manglende sosiale ferdigheter. Dette er den pedagogiske kostnaden som grisene i akademia tvinger på oss.


Kvinnelige studenter fortjener bedre, og det er på tide vi går gjennom hele utdanningsløpet for å hindre at menns seksualitet spiller noen rolle for hva de studerer og hvor langt de når. Ingen skal leve, studere eller arbeide i frykt for seksuelle overgrep. Kan vi oppnå dette, er vi mange steg på veien til et rasjonelt samfunn. I et rasjonelt samfunn er man ikke nødvendigvis likegyldig til en students skjønnhet, men i stand til å opptre saklig, profesjonelt og støttende overfor studenten, uten å forvente noe annet enn faglige resultater og personlig vekst tilbake.
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed