En hyllest til valgvåren På Høyden

Publisert:19. juni 2009Oppdatert:25. juni 2009, 14:33

På onsdag var UiBs ledelse, inkludert dekanene og instituttlederne, samlet på Solstrand. Der fikk vi en oppfordring til å være glade og tenke positivt, og å spre glede. Her er mitt første bidrag: gleden over På Høyden og Formidlingsavdelingen.

Vi nærmer oss slutten på det store valg-vårsemesteret som UiB avholder hvert fjerde år, med rektorvalg og deretter valg til universitetsstyret, fakultetsstyrene og instituttrådene – og dessuten enkelte dekaner og instituttledere. Selv er jeg ikke mer enn 50 år og noen måneder, og husker dermed ikke alt som har skjedd i UiBs historie. Men jeg kan i alle fall ikke huske en vår så full av universitetspolitikk som denne.

Noen av leserne har allerede nå tenkt at dette skriver en som ønsker ansatt leder i stedet for valgt – og at da hadde debattene uteblitt. Kanskje. Men i alle fall hadde det ikke blitt en debatt om vi ikke hadde hatt et så flott debattforum som På Høyden!

Hatten av for På Høyden sin takhøyde og korte saksbehandlingstid i valgkampene! Jeg registrerte at Jens Helleland Ådnanes debuterte som På Høyden-redaktør helt i begynnelsen av valgvåren, og den jobben klarte han godt. Som mange andre fikk jeg komme til med mine utspill på meget kort tid, men vi fikk også svar på tiltale like hurtig. Denne kanalen for ”akademisk samtale” er svært verdifull for UiB. Ikke bare fordi debatten gynget friskt og raskt, men også fordi alternativet er både langt mindre debatt og en debatt ført i helt andre fora enn UiB sitt eget. Vi er heller ikke tjent med at debattene begrenses til de få som er valgt til universitetsstyret, fakultetsstyrene og instituttrådene.

Jeg tror at det viktigste alternativet til På Høyden er stillheten. De som prøvde seg i Bergens Tidende vet at det tok stort sett ei halv uke eller mer å få noe på trykk, og det blir det ikke mye dynamikk av. Det er dessuten mange temaer som har stor interesse innad ved UiB som BT vil oppleve for sekterisk for sin leserskare. Men det er også slik at vi alle sammen skal være glade for at ikke alt som skrives havner ved de tusen frokostbord.

På Høyden er ikke bare en postkasse for leserbrev; der bor også et snes journalister. Disse er jeg også begeistret for. Som instituttleder på sjette (og siste) året har jeg mang en gang takket Formidlingsavdelingen for at den har hjulpet BIOs forskere med å få gjennomslag i medier for sine forskningsresultater. (Vi har også fått vår dose av ”nei takk”, og det har også vært velment.) Formidlingsavdelingen har møtt oss med profesjonelle journalister som har vært glade i UiB og som har ønsket å formidle vår forskning. Slike folk er det langt imellom i den store medieverdenen. Journalistene i BT er mest glade i BT, tror jeg. Formidlingsavdelingens journalister har ryggrad til å stille fulle journalistiske krav, men har også ønske om at vi skal nå ut med vår faglige begeistring.

I agurksesongen tar disse journalistene ferie. Full lærerferie, synes det meg. Derfor benytter jeg sjansen før På Høyden tar ferie til å takke redaktøren og hele Formidlingsavdelingen for at den er vår fremste arena for fri meningsutveksling, at den hjelper oss med å spre vårt faglige engasjement når vi ber om hjelp, og at den har troverdighet som objektive og sannhetssøkende journalister. Mitt forslag til statsråden for nye universiteter er at en slik formidlingsavdeling må være ett av kriteriene for å kalle seg universitet.