Hvem skal styre universitetet?

Publisert:8. september 2008Oppdatert:9. september 2013, 15:11

BIO har nylig avgitt en uttalelse til fakultetet om hvordan UiB bør styres på institutt, fakultet og sentralt nivå. I korthet er svaret vårt enhetlig faglig ledelse på alle nivå kombinert med kontroll. Instituttrådet trenger mer utfyllende spesifikasjoner for hvordan det skal arbeide sammen med instituttlederen. Instituttleder skal beholde sine fullmakter, men må ha nøyere beskrivelse av hva som kreves av interne dialogprosesser. Og på fakultetsnivå bør det være en dekanus med store fullmakter og et råd som skal ivareta kontrollfunksjoner.

Nær enhetlig toppledelse
Hva så med toppen? UiB har i flere tiår hatt rektorer som har hatt som gjøremål å lede universitetsstyret (og det tidligere akademiske kollegium) og dessuten de viktigste representasjonsoppgavene. Den utøvende makten har i hovedsak ligget hos universitetsdirektøren, som både har vært saksforbereder til styret og hatt ansvar for å iverksette styrets vedtak. Slik er det ikke lenger ved UiB, rett og slett fordi den nåværende rektor har tatt den makten hans posisjon etter reglementet faktisk alltid har hatt rett til.

UiBs styre vedtok under den forrige rektor og direktør at vi skal ha ”delt ledelse”, dvs at fullmakter og ansvar skal dels ligge hos rektor og dels hos direktør. Dette synspunktet deles av rektor Sigmund Grønmo, men mest i teorien. Aldri før har UiB vært nærmere en ”enhetlig ledelse”. (Vi har for tida enhetlig ledelse på instituttnivå og delt ledelse på fakultetsnivå.). Jeg er tilhenger av rektors praksis, men altså ikke av rektors teori.

Sterke eksterne styremedlemmer
Problemet med dagens modell er at den utøvende rektor er underlagt et kontrollerende styre ledet av ham selv. Da passer den gamle bønn Den Gud give et Embete, den give Han også Forstand. Mange tror at dette er en påstand, men det er altså en from bønn. Vi skal dog ikke lenger enn til vårt lille naboinstitutt for å finne en med embete som ikke helt stoler på bønnesvar. Johan Lillehaug har fått fakultetsstyret til å opprette en SAC, Scientific Advisory Committee, for instituttet. Denne ”sakken” av kloke og erfarne forskere kommer av og til på besøk til MBI for å møte professorene og gi instituttlederen råd om veivalg og prioriteringer. Slikt kan så klart store institutt også ha nytte av …

Universitetets styre må være et ”styre” og ikke en ”advisory committee”. Men det må være Scientific! De som er redd for en ekstern styreleder ved UiB tenker kanskje på en pensjonert stortingspolitiker, bondelagsleder eller bankdirektør, og da kan man fort frykte for UiBs framtid. Et slikt styre vi kunne drøfte budsjettsituasjonen, men ville ikke kunne hjelpe rektor til å finne veien til forskningsuniversitetet. Og det er dit vi skal. Derfor trenger vi eksterne medlemmer med sterk akademisk ballast fra lederposisjoner i skandinaviske universiteter.

Vi har allerede fått en smak av denne ordningen gjennom nåværende universitetsstyremedlem Gunnar Öquist, som er generalsekretær for Svenska Akademien (som deler ut de fleste Nobelpriser) og med lang professoral fartstid. Han var også med på å evaluere biologifaget i Norge i 2000 (Biofagevalueringen). Legg på 1-2 av hans kaliber og fyll inn med det beste UiB kan hente fram fra gruppe A, B, C og D, og vips har rektor et inspirerende og krevende kontrollerende organ som kan utfordre ham/henne på våre hjertesaker.

Så klart: den viktigste evnen til et styre er retten til å avsette rektor. Den må de ha, selv om de trolig aldri vil trenge den. Hvordan vi skaffer oss en ny, gjennom valg eller ansettelse, er uavhengig av dette. Det må være mulig å avsette den som sitter i et embete (skrive ut nyvalg), dersom styret mener at forstanden ikke strekker til.

Innlegget ble først publisert i BIO-INFO